Dette er et Fableri, en fortelling, skrevet med ord gitt av Mettejosteinsdatter  (fra DETTE innlegget). Ordene er uthevet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Gjennom vinduet kan jeg se at skodda henger tungt nedover fjellsidene. Nattens regn har stilnet i morgentimene, og kanskje vil skodda gi tapt for sola, hvis dagen tillater det. Jeg lar den vakre utsikten feste seg på netthinnen som et maleri, mens jeg drar gardinene helt til side og slipper lyset inn i rommet. Det er bare å opp og hoppe, en ny dag venter.

I speilet på badet ser jeg på meg selv, “god morgen til deg” sier jeg og prøver å gi meg selv et smil. Vasker ansiktet, grer håret, pusser tenner. Tar klærne på. Tenker at det er kun meg selv som kan bruke malepenselen til å farge dagen min akkurat slik jeg vil. Min malepensel, mine farger. Min dag.

På kjøkkenet fylles luften av nytraktet kaffe og rundstykker. “Dette er farlige greier” smiler jeg, mens jeg nyter maten bit for bit. Den varme kaffen slurk etter slurk.

Skodda har snart lettet, og ser jeg godt etter kan jeg ane blå himmel. Det vokser seg til, også denne dagen. “Men jeg trenger ikke å vanne plantene i dag, det er i alle fall sikkert.” Det blomstrer fortsatt fint der ute, selv om sommeren er på hell og høsten har banket på døren. Og om ikke lenge vil landskapet være dekket av de vakreste farger.

“Skal du ut å gå“? Spør jeg meg selv. Og svarer med å finne frem tursko og allværsjakke. Står først litt ute på trammen og bare trekker inn luften, og alle duftene. Kjenner at høstlufta så absolutt kiler litt i nesehårene.

Ned den vante stien. Inn i den fortrolige skogen. Det er akkurat som vi er gamle bekjente disse trærne og jeg. Så treffer jeg noen på veien. Smiler og sier hei. Og da farer det gjennom meg; “pass deg for ulven“. Ikke i frykten for å møte på ulv. Men i frykt for frykten. En ulv i fåreklær. Hva folk vil si. Hva noen folk tenker. Men jeg prøver å riste det av meg. Og minnes at ulven også kan symbolisere en frigjøring fra frykt -og et begrenset syn på seg selv og verden.

Tur ute i skog og natur gjør godt. Tankene får luftet seg, sammen med kropp og bevegelse. Været holdt og solen tittet også frem fra skyene. En fin tur, og snart kunne jeg se hjem. Men, hva i alle dager. Der i gårdsplassen stod det en kjent bil. En god venninne hadde vært i nærheten og stakk innom en tur.

Da ble det mer kaffe. Litt å bite i. En god prat. Og en hel del latter. Og vips var dagen fullkommen. Min malepensel. Mine farger. Min dag.

Puddelen vil på tur
ville gå i takt, ville få litt fart, ville løpe på jakt.

I kveldssol, i augustvarme
ville knase i grus, ville jage en pus, ville fange en mus.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Puddelen besøkte en venn
ville hoppe over en mur, ville være litt lur, ville gå på bytur.

Kjenne pelsen bølge
og ville få et råd, ville unngå bråk, ville kjenne på håp.

Lysende fremtid
ville sitte i en krok, ville lese en bok, ville bli litt klok.

Puddelen lengtet hjem
ville ligge på fleece, ville lukte tåfis, ville sende et glis.

Spise stekte, grønne tomater
Ville vente på apport, ville få det gjort, ville svelge de fort.

Se på matmor vanne blomster og tomatplanter
ville ligge tett ved, ville følge godt med, ville kjenne på fred.

Puddelen synes livet er godt
Vil være hyggelig, vil føle seg ustoppelig, vil forbli lykkelig.

Takk til Irene og Pensjonistgunna for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.

Det var en ny og vakker dag på søppeldynga. Sola skinte fra skyfri himmel og sendte sine stråler ned til alt skrapet som lå på bakken. Det var god stemning fra alle haugene. Det summet, raslet, knitret og lo. Men en epleskrott hadde forvirret seg inn dit fra matkomposten, og visste ikke riktig hvor han skulle gjøre av seg.

Han rullet seg først bort til en roseknopp som lå litt i utkanten for seg selv.
– Føler du deg også litt lost her? -spurte epleskrotten roseknoppen. Den så trist ut der den lå, tettpakket, rund og lubben.
– Nei da. Jeg er bare litt lei meg for at jeg aldri rakk å bli en ordentlig rose før jeg ble kastet. -sukket den tilbake.
– Men burde ikke du også være borte ved komposten, der jeg også burde ha vært?
– Menneskene er nok redde for at jeg har blitt sprøytet og inneholder plantevernmidler. Derfor kan jeg ikke bli til biogassproduksjon eller matjord, slik som deg. Rull videre nå. La meg være i fred! -roseknoppen vendte epleskrotten ryggen med et tungt og dypt sukk.

Epleskrotten følte seg ensom, og bestemte seg for å rulle bort til der all lyden kom fra. All summingen og latteren. Og jo nærmere han kom, jo snarere skjønte han at det var full fest der borte.
Et helt bøttekott hadde blitt kastet, og nå regjerte de søppeltoppen og stemningen helt og holdent. Epleskrotten lurte litt på om de kanskje hadde sniffet ett eller annet på veien bort, sterkt rengjøringsmiddel, eller noe.

Vaskebøtter, svaber, mopper, skurebørster, støvkluter og en stor blå bolle hadde laget seg et band. Og nå trommet de og tutet og raslet og spilte og sang. En fillete fillerye og noen halefjær hadde gitt seg med i spetakkelet og danset heftig rundt, som i en virvelvind.

– Unnskyld meg. -sa epleskrotten. Først litt for lavt. Stemmen hans ble overdøvet av alt bråket fra bandet som spilte.
Han rensket alle de fem kamrene i frøhuset sitt og sa på nytt, kanskje litt skarpere enn han hadde tenkt.
– Unnskyld meg!

Det ble brått helt helt stille. Vaskebøtter, svaber, mopper, skurebørster, støvkluter, den store blå bollen, den fillete filleryen og halefjærene. Alle hadde de stoppet opp, og glodde olmt på han.

Fillern, tenkte epleskrotten med seg selv. Det var da ikke sånn han hadde tenkt at det skulle gå. Nå følte han seg dum, forlegen og som en ordentlig partypooper.
Og det var nok akkurat slik bøtteballetten hadde opplevd han også. Han kunne tydelig høre at noen hvisket: “fjott”, en annen “skitsekk”.

– Har du en finurlig forklaring på hvorfor du kommer hit og roper? -det var den ene vaskebøtten som hadde tatt ordet. Den største og mørkeste, og mest hullete, av alle bøttene.
Men epleskrotten visste ikke hva han skulle si. Han ble bare stående der og glo dumt ut i luften.
Det var fortsatt tydelig at bøtteballetten hadde sniffet ett eller annet sterkt, de aller fleste var knisete og tullete. Og der inne fra mengden et sted hørte epleskrotten tulleord som “rompestomp” og “tissetrengt” og “skal jeg tørke opp etter deg”.

– Jeg tror ikke du passe inn her! -sa den hullete vaskebøtten.
Det tror ikke jeg heller at jeg gjør, tenkte epleskrotten med seg selv. Snudde rundt og rullet der i fra. Samtidig som spetakkelet startet på igjen med tromming, tuting, rasling og sang.

Epleskrotten visste ikke helt hva han skulle gjøre nå. Det var sørgelig å tenke på at han ikke kunne bli til biogass, liksom til noe viktig. Det neste viktige var jo å bli til jord. Så han begynte å se etter et sted han kunne legge seg ned for å la prosessen starte. I dèt det kom en ravn susende over stilken hans. Og stupte ned med nebbet åpent.
– Ta det med ro. Jeg skal gjøre noe viktig av deg! -sa ravnen. Og spiste han.

Tusen takk til Irene for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.

“La gå”, det ordner seg nok
selv om jeg kjenner på slitenheten, så orker jeg mer enn jeg tror
jeg kan mestre det meste, bare jeg bestemmer meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Å kommunisere kan være vanskelig
tanker og det psykiske kan være vanskelig
men “la gå”, det ordner seg nok.

Jeg må bare finne litt ro og fred i meg selv
jeg nekter å gi meg, selv om jeg har labbe-lo, og skriker
så “la gå”, det ordner seg nok.

Jeg må finne noe koselig å tenke på
jeg sier til meg selv; “la gå det ordner seg nok”
og pakker meg inn i rosa pledd, tenner lys og leser fabler.

“La gå”, det ordner seg nok
tenker jeg og sykler meg en tur i vakker natur
det var da måte på så utrolig vakkert det var.

Jeg strekker meg på nytt etter noe positivt og bra
fordi jeg sa: “La gå”, det ordner seg nok!

Takk til Mettejosteinsdatter og Irene for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.

“A reader lives a thousand lives before he dies. The man who never reads lives only one.”
-George R.R. Martin-

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette er et sitat fra boken A Dance With Dragons skrevet at George R.R. Martin. Og jeg synes det er så fint. Men jeg synes ikke det bare gjelder det å lese. Jeg synes det gjelder fantasi generelt. Å se en film -eller serie. Teater og skuespill. Men også det å dikte og skrive selv. Tenk så mye fantasi vi kan “låse opp” i vårt eget indre.

Jeg tenker på hvor mye mer beriket livet mitt ble i prosessen med å skrive disse fableriene. Takket være ord i fra deg. Det er mange som har blitt født og fått liv der. Mus og piggsvin, hare og ekorn. Puddel og rev, klegg i bikini og en maur som ikke fikk fri. Tenkende fjær og hestehov, og sekker og merkelige drømmer. Og så mye mer.

Her kommer en liste med alle fableriene, så langt:

* Et vindu inn mot sjelen
* Mauren sa som Solan Gundersen
* En mus ved navn Frans.
* I skyggen av et lindetre

* En full klegg i bikini??
* Fanget i en hetebølge!
* Vennepunkt!
* Jeg kan velge endring!

* Å finne meg selv, på en skogssti..?
* Når to sekker blir til en
* F!
* P!
* M!
* Fy fader du er tøff!

* Festival-sommer  
* Bare et lite dikt  
* Den merkeligste drøm!

* I en furustubbe, del 2  
* I en furustubbe, del 1  
* Haren og Ekornet, i trollskogen?  
* Da puddelen Latte møtte reven  
* Mystikk?  
* Bare en drøm? Eller, en fortelling om Norsk natur?  
* Hestehoven  

Jeg har i alle fall levd mer gjennom disse historiene. Og kanskje har du som har lest dem også, gjor akkurat dèt!?

Et vindu inn mot sjelen
personligheten, bevissthet, den følsomme delen.
-av deg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som å ta en tur inn i sitt indre
du kan føle deg stor og bra, eller liten, og enda litt mindre.
-om deg selv.

Noen ganger er det som om følelsene danser
det er akkurat som at gleden aldri stanser.
-å boble.

En personlighet som gir andre latterkick
strålende utstråling, ganske unik.
-for noen.

Av og til er du den beste vennen med deg selv
men så kan den gode følelsen ta kveld.
-sier god natt.

Den følsomme delen kan bli til is
til orkan og storm, eller en laber bris.
-ut mot verden.

Etterpå kan du bli flau og angre
prøver å gripe tak i livet, handle.
-endre på noe.

Vil ikke vise livet fingern, være idiot
bedre å ta seg sammen, gjøre bot.
-prøve på nytt.

Det er ikke et tap å feile
sett deg en ny og stødig kurs, peile.
-følg nålen.

Fyll på med nye drypp av gode minner
så skal du se at personligheten, ja sjelen, på nytt skinner.
-ut mot verden -og inn!

Takk til Irene for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.

Mauren sa som Solan Gundersen: “kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne”
jeg har ingen arbeidslyst!

Jeg vil mye heller finne meg en solseng og slikke den vakreste sommersol
tenkte mauren.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg vil drikke blåbær-smoothie og sjokomelk
kose meg med is, grillmat og potetgull.

Mauren drømte også om skygge og sval bris
og å spille ludo, kort og yatzy.

Men mauren måtte tigge, utfordringene sto i kø
det var ingen fri å få fra skadedyrkontroll, jordkvalitetsforbedring og pollinering.

Dronningen, arbeiderne og soldatene var nådeløse
ingen hvil, ingen fri, ingen ferie. Bare litt bomull å ligge på om kvelden.

Det er et hardt liv
tenkte mauren.

Tusen takk til Irene for disse bonus-stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.

En liten og rask rakker, stakk av med brunosten
spilte luftgitar, og rocket med kosten.

Han var så glad i musikk og dans
var grå -brun i pelsen, og het Frans.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Han var en mus som elsket te,
de godeste oster, og fikk meg alltid til å le.

Hevet min puls og var rampete
men aldri slem, frekk eller kranglete.

Frans var alltid god og snill
men slett ikke rolig, han var ganske vill.

Tillitsfull og hjelpsom uten tvil
sjelden tverr og sur, tok alt med et smil.

Frans bodde sine siste år i et dekk
sang, festet, danset, åt, drakk, smilte -og så var han vekk!

Tusen takk til Irene for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.

Det er mye et lindetre har sett i sitt liv
over flere hundre år gammelt, har det stått der, stødig
mot vær og vind, gitt ro og perspektiv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mange har sittet inntil den tykke stammen
hatt piknik på en rye, kysset i det skjulte
og risset kjæreste-navn inn i barken.

Lindens blader, som et skjevt grønt hjerte
en markise på varme sommerdager
og en trøst mot kjærlighetssorg og smerte.

Mange har ligget under et lindetre, i skyggen
en puddel og andre hunder, kyr, sauer, katter
og mangt et menneske utstrakt på ryggen.

Under lindetreet på en varm, brunsvidd plen
har mange tittet opp og sett skyene, sommerfugler
og svaler på himmelen.

Ikke mye kan gro under et lindetre
i alle fall ikke tomatplanter og agurk
men kanskje liljekonvall, anemone og myske.

Og selv når lindetreet er borte, er det ikke borte for evig
spikket og skjært til bordplater og krakker
eller som en robåt ned elven så fredelig.

Tusen takk til Pensjonistgunna for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.

Nå har jeg skrevet Fablerier i nøyaktig to måneder. Jøye meg så fort tiden går. Det føles ut som i går jeg satt der og tvinnet fingre og hadde behov for å skrive, virkelig skrive. Dikte noe, fortellinger, historier. Få tankene over på noe annet. Vekk fra sorgen om skilsmissen, det å ikke føle meg tilstrekkelig nok og mislykket. Usikkerheten om fremtiden, og å være fast i fortid og i minner.
Men jeg ante ikke hva jeg skulle skrive. Jeg trengte inspirasjon og et sted å begynne en historie fra. Derfor ba jeg deg som leser bloggen om hjelp. Jeg ba om stikkord. Og så brukte jeg disse stikkordene til å skrive noe. En slags fabel.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“En fabel kan ha overlappende trekk med eventyr.
En fabel har en klar moral eller livsvisdom som skal lære leseren noe.
En fabel er en kort, fortellende tekst, ofte på vers eller prosa, der dyr, planter, ting eller begreper personifiseres og har menneskelige egenskaper.
Dyrene eller andre elementer i naturen får menneskelige egenskaper og opptrer som om de hadde menneskelig intelligens og følelser.”

Slik ble altså Fableriene til. Og det har vært så utrolig gøy.

Her kommer en liste, med link, til alle fableriene, så langt:

* En full klegg i bikini??
* Fanget i en hetebølge!
* Vennepunkt!
* Jeg kan velge endring!

* Å finne meg selv, på en skogssti..?
* Når to sekker blir til en
* F!
* P!
* M!
* Fy fader du er tøff!

* Festival-sommer  
* Bare et lite dikt  
* Den merkeligste drøm!

* I en furustubbe, del 2  
* I en furustubbe, del 1  
* Haren og Ekornet, i trollskogen?  
* Da puddelen Latte møtte reven  
* Mystikk?  
* Bare en drøm? Eller, en fortelling om Norsk natur?  
* Hestehoven  

-Har du en favoritt?

Og fablingen er slett ikke over enda, jeg har akkurat begynt! Håper du har lyst til å være med å gi meg ord, neste gang!?