Har du lest: Tanker rundt det å anmelde, en bok.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg fikk denne boken av ei god venninne. Helt uten å vite hva jeg gikk til, eller å ha hørt om forfatter Arne Dahl før. Jeg visste heller ikke at denne boken er første bok i en serie med flere bøker.
Og “gud bedre” jeg ble hekta, nå er jeg helt frelst i Arne Dahl -og denne serien om (bl.a) Sam Berger.
Arne Dahl skriver forklarende og jeg føler ofte at jeg virkelig er til stede i handlingen. Boken er vanskelig å legge fra seg, da Dahl aldri gir helt slipp på spenningsmomentene -eller spørsmålene som dukker opp underveis jeg bare MÅ få svar på. Dette er heller ikke en bok jeg leste på sengen før jeg skulle sove, fordi den var rett og slett for spennende!

Bok: Utmarker

Skrevet av: Arne Dahl, som er et pseudonym for Jan Arnald

Oversatt til Norsk av: Einar Blomgren

Utgitt: 2016

Forlag: Cappelen Damm

15 år gamle Ellen Savinger blir kidnappet utenfor ungdomsskolen hun går på. En mann i kassebil blir observert før skolestart den dagen. To vitner, uavhengig av hverandre, er enige om rekonstruksjonen av ansiktet hans.
Men etter tre uker har politiet i Stockholm fortsatt ikke greid å finne femtenåringen.

Etterforsker Sam Berger, knapt 40 år, høy, ølvom og med tendenser til grå hår i både skjegg og hår. Ambisiøs. “Overmenneskepurk”. Tar saken sammen med sin partner Desiré Rosenkvist. Eller Deer som han kaller henne, fordi en purk kan for faen ikke hete “Desiré Rosenkvist”. Men kanskje aller mest på grunn av hennes store, brune øyne, akkurat som et rådyr -Deer.

De blir ledet til et hus. Et hus, som en labyrint, og med feller. Et hus som lukter, avføring, urin og kanskje blod. Og det er her, vi leserne, blir sugd inn i historien og den fantastiske fortellerstemmen til Arne Dahl.

“Trinn for trinn, mørket overmannet ham igjen. Lommelykten skjulte mer enn den avslørte. En fragmentert verden som ikke var mer enn trange kjellervegger og lave dører som sto halvåpne mot nytt mørke, et annet mørke og likevel det samme.”

I huset finner de blod etter Ellen Savinger, men kriminalførstebetjent Allan Gudmundsson mener at Sam Berger bare kjører sitt eget løp. Gudmundsson har ingen tro på at det finnes en seriemorder, han tror ikke en gang at det har blitt utført et mord. Rettsmedisineren har ikke funnet mer enn tre desiliter blod, og dèt er ikke noe man dør av.

Men Sam Berger føler på seg at dette ER snakk om en seriemorder, han kobler nemlig to jenter til i saken, som også er forsvunnet.

Så dukker det opp en kvinne, på sykkel. Den blonde, mystiske, Nathalie Fredén. Hvem er hun egentlig? Heter hun Nathalie Fredén? Og har hun mer innsikt i saken enn ved første øyekast?

Og hva har Bergers klokkesamling med saken å gjøre? Hans Patek Philippe 2508 Calatrava? Og Sams klokkeskrin, med det hemmelige rommet, under klokkene, der det ligger små bevisposer, med ett tannhjul på ikke mer enn en centimeter i diameter, i hver?

Er du glad i krim og ikke har lest Utmarker enda, anbefaler jeg virkelig det! Uhyre spennende.

Har du lest denne: Jeg fabler videre…

Da har jeg skrevet min første bokanmeldelse (Du kan lese den HER!). Og siden jeg aldri har gjort akkurat dèt før måtte jeg gjøre litt research først. Fikk noen tips fra min gode venninne. Sjekket hva Google hadde å si, og leste noen blogger som anmelder bøker.

Og det finnes selvsagt ingen fasit, dèt gjør det vel egentlig ikke om noe. Men det som går igjen er at jeg bør ha med; en presentasjon av boken der jeg inkludert tittel, forfatter, forlag og sjanger. Jeg bør fortelle kort om handlingen. Si noe om hva jeg synes om boken, min oppfatning av den. Og om jeg anbefaler den.

Uavhengig av hva jeg må og bør gjøre (jeg liker nok å gjøre ting litt på min egen måte), synes jeg personlig at det viktigste med en bokanmeldelse er å få noen andre til å ønske og lese!
Og da velger jeg å gjøre det slik jeg selv hadde villet lese det, for å finne ut om jeg også ville ha leste den boken.

Jeg har alltid vært visuell når det kommer til underholdning. Jeg elsker film og serier, helt siden jeg var barn. Å kryppe opp i en sofa, godstol eller rett og slett på gulvet med puter og pledd, kan jeg bare “ta i mot” det som skjer på skjermen. Jeg lever meg inn i de fantastiske bildene, musikken, og handlingen.

Har du lest: Jakter på flere gleder.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da jeg var ung, og til og med tidlig ungdom, brukte moren min å lese for meg. Det var liksom min og hennes spesielle stund. Hun leste ikke til meg bare på kvelden før jeg skulle sove, hun kunne lese til meg når som helst på dagen. Det var liksom kosen vår det. Hun leste, og jeg lyttet.

Hun hadde jo selvsagt et stort ønske om at jeg skulle bli glad i bøker, og skulle få lyst til å lese selv også. Men jeg har alltid hatt litt “maur i rompa” og problemer med å sitte stille. Og det å lese bok “krever” litt mer oppmerksomhet, enn det visuelle på en TV.

Nå i voksen alder har jeg flere gode venner som er (over gjennomsnittet?) glad i å lese, og kan lese både en -to -og tre bøker i uka. Og jeg vet at, spesielt disse to, ønsker å dele bok -og lesegleden med meg. De har snakket med meg om bøker i mange år, og jeg har flere ganger prøvd meg på ei bok sånn her og der.

Og ja, jeg har funnet flere bøker jeg liker. Men ingen har liksom “trukket meg helt inn” i bokverdenen. Helt til nå. Nå tror jeg at jeg har funnet den, lesergleden.

Siden jeg også er glad i å skrive, faller det seg naturlig å begynne med bokanmeldelse her på bloggen! Og jeg sier som Pippi Langstrømpe: “Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert”.