Jeg ønsker meg ikke en verden full av smart elektronikk. Jeg føler at nødvendigheten med å fysisk se -og snakke med andre mennesker forsvinner mer og mer. Vi har byttet ut mennesker med selvbetjente kasser, og skjermer som skal gjøre alt kjappere og enklere. Alt skal foregå digitalt. Selv møtet mellom mennesker foregår mest på nett.
Hvorfor innbiller vi oss at vi får en bedre verden med mer -og avansert teknologi?
Her i Norge bytter de aller fleste til ny smarttelefonen hvert tredje år. Noe av grunnen er fordi operativsystemet blir utdatert, mobilen tregere og batteriet dårligere. Men aller mest fordi “lysten på” ny er størst.
Det trengs rundt 40 forskjellige metaller bare for å produsere en mobiltelefon, og metaller består av flere ulike mineraler, blant annet: kobolt, grafitt og litium. Gull, kobber, sølv, wolfram, tantal og tinn.
En hel rekke, sjeldne, jordmetaller må altså til for å produsere, ikke bare mobiltelefoner, men all elektronikk.
Det økende “behovet” for ny, smart elektronikk fører til en stadig etterspørsel av råmaterialer.
For å utvinne mineralene som trengs for å lage all den elektronikken vi “trenger”, må det sprenges og graves i mye jord og fjell. Dette er både energikrevende, forurensende og ødelegger naturen vår.
Bare elbiler alene vil føre til en global mangel på metaller. Og før den tid har vi ødelagt mye natur.
Jeg tror at det stigende behovet for mer elektronikk er med på å ødelegge jordkloden vår. Vi forbedrer ikke miljøet vårt med å kjøre elbil. Eller å gjøre alt digitalt.
Jeg tror ikke vi forbedrer forholdet mellom oss mennesker heller. Ingenting slår de fysiske møtene vi har sammen. Der vi kan prate, se hverandre i øynene, smile, gråte, le og klemme hverandre!













