En mus ved navn Frans.

 

En liten og rask rakker, stakk av med brunosten
spilte luftgitar, og rocket med kosten.

Han var så glad i musikk og dans
var grå -brun i pelsen, og het Frans.

Han var en mus som elsket te,
de godeste oster, og fikk meg alltid til å le.

Hevet min puls og var rampete
men aldri slem, frekk eller kranglete.

Frans var alltid god og snill
men slett ikke rolig, han var ganske vill.

Tillitsfull og hjelpsom uten tvil
sjelden tverr og sur, tok alt med et smil.

Frans bodde sine siste år i et dekk
sang, festet, danset, åt, drakk, smilte -og så var han vekk!

 

Tusen takk til Irene for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.

 

6 kommentarer

Siste innlegg