Avtrykk

Det er varmt! Og jeg har en kropp som ikke takler varme. Vanligvis har jeg problemer så snart kvikksølvet så vidt bikker over 20 varme. Kan du da tenke deg hvordan det går når nåla viser 30 rød??
Jeg klager sjelden, så og si aldri, på været. Men når jeg ikke greier å være ute, og kan besvime bare ved å være i skyggen, ja da klager jeg litt. Det er en grunn til at jeg liker vinter bedre enn sommer.

I dag kjøpte jeg meg salttabletter. I går ble jeg reddet fra å besvime med salttablett, av gode venner. Og fant ut at det er lurt å ha sine egne.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg er så lite jeg kan i sola. Jeg sitter kun i skyggen, eller inne med full trekk og/ eller vifte (ingen jeg kjenner har aircondition). Jeg går i svale klær. Drikker masse vann. Våter på kluter med kaldt vann jeg holder mot hode og nakke, og har anskaffet meg håndholdt vifte. Det hjelper, litt.

Jeg prøver å nyte, som best jeg kan, selv om kroppen slett ikke spiller helt på lag!

Vennepunkt
et sted for å treffe venner
kanskje en, to, eller flere du kjenner.

Vennepunkt
et punkt for å møtes
der nye vennskap også kan fødes.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vennepunkt
det er så mye vi kan gjøre sammen
aktiviter, tur og spill i fryd og gammen.

Vennepunkt
det er godt å ha et nettverk
et som gjør deg glad og sterk.

Vennepunkt
et stabilt miljø og med trygge rammer
å kunne være seg selv helt uten anger.

Vennepunkt
fyller på med glede og lykke
vennskap er livets smykke!

Jeg føler for å oppklare en liten misforståelse. Jeg mistolket et ord jeg hadde fått av Irene. Et ord jeg brukte for å skrive: Jeg kan velge endring! Jeg trodde Irene mente; vendepunkt, men dèt mente hun slett ikke. Hun mente vennepunkt, og da måtte det selvsagt bli et nytt Fableri! Takk for ord Irene.

For et par dager siden pratet jeg med to av mine beste venninner. Om sorgen min. Om den tøffe tiden jeg har vært -og fortsatt er i. Jeg fortalte at jeg ikke forstår det helt, at jeg skal skilles. At jeg har “stått fast” i gamle minner og synes det er vanskelig å gå videre. Å skulle løsrive meg fra et 24 år langt kjæreste -samboer -og ekteskap er vanskelig!

Da kom den ene venninnen min plutselig på et ordtak, som virkelig traff…

“Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår.”
– Kinesiske ordtak –

Og det er virkelig helt riktig, og det var derfor det traff meg sånn. Jeg kan altså ikke unngå å være trist eller å ha vanskelige tanker! Men jeg kan bestemme meg for å styre de triste tankene mine, som best jeg kan, til å ikke ta overhånd. Til å ikke dominere alt jeg tenker, og føler. Og til å ikke styre dagene mine, og livet mitt helt og holdent.

Har du lest: 95 prosent gjenbrukte tanker

Og jeg er på vei, jeg er på god vei. Jeg har det mye bedre i dag enn i går, enn i forrige uke og forrige måned.

Jeg sa på gjensyn, takk for meg og hade bra
i frisk bris, medvind og motvind, måtte jeg velge å være sterk.

Selv om jeg følte jeg stod der som et spørsmålstegn
må jeg samarbeide, med meg selv.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ingenting i livet er gratis
vakker, kvitrende fuglesang, trenger slett ikke være dagligdags.

Noen dager kan være fargeløs, triste og tause
jeg kan føle meg forlatt og usynlig.

Det er ikke alle dager bølgene skvulper bedagelig mot strandkanten
men jeg kan velge, velge meg et nytt perspektiv, et vendepunkt.

Jeg kan velge å “kjøre forbi” det som før var grått
jeg kan vanne blomstene om kvelden.

Selv om det ikke er sol, kan jeg ta på meg solhatt
selv om det regner, kan jeg glede meg over å være ute.

Og så må jeg handle, være “på”
jeg må ha “blikket”,
følge med i eget liv,
se når det ikke er en sky på himmelen.

Jeg må se lyset når det er der
når sola blinker mellom trærne.

Jeg må kunne kose seg meg med tropenatt og 30 grader varmt
selv om det kan bli søvndyssende hjelper det med vann med isbiter.

Og om jeg blir litt solbrent en sommerdag er det bare helt ok
hetebølger kan også nytes når det heldigvis er et vindpust av og til.

Når jeg får et smil,
en klem, en telefonsamtale, et møte
da må jeg gripe, strekke meg etter.

Jeg kan velge endring
og tanker kan snus!

Takk til Mettejosteinsdatter, Pensjonistgunna Irene og Frodith for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.

Det har blitt noen fortellinger/ eventyr/ dikt/ fablerier nå. Alle skrevet med inspirasjon og stikkord fra deg som leser bloggen. Har du lest alle sammen?

* Å finne meg selv, på en skogssti..?
* Når to sekker blir til en
* F!
* P!
* M!
* Fy fader du er tøff!

* Festival-sommer  
* Bare et lite dikt  
* Den merkeligste drøm!

* I en furustubbe, del 2  
* I en furustubbe, del 1  
* Haren og Ekornet, i trollskogen?  
* Da puddelen Latte møtte reven  
* Mystikk?  
* Bare en drøm? Eller, en fortelling om Norsk natur?  
* Hestehoven  

Disse fableriene var et konsept jeg begynte med i mai. Fordi jeg hadde, og fortsatt har, et behov for å dikte historier og fortellinger. Jeg har gått, og går fortsatt, gjennom en litt tøff tid fordi jeg skal skilles fra mannen min. Og for å takle noe av denne prosessen har jeg behov for å dikte og skrive. Jeg ba derfor deg som leser bloggen om stikkord, som jeg kan bruke til å dikte “fablerier”.

Og jeg elsker det. Det er så utrolig gøy å skrive, med ord fra deg. Kanskje har du lyst til å hjelpe meg igjen?
Skriv ett eller flere stikkord i kommentarfeltet, de ordene som “popper opp” i hodet ditt akkurat nå. Så skal jeg bruke disse ordene til å skrive en liten fortelling/ eventyr/ dikt som du får lese her på bloggen. Kanskje i morgen..?

Har du også lest: “Hvordan er det med deg?”

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

– Hvordan er det med deg? -spurte hun meg.
– Bra. -svarte jeg. Men jeg svarte ikke med en gang, jeg tok noen sekunder, liksom for å kjenne etter.
– Det går bra. -sa jeg videre. Jeg har gode dager og jeg har dårlige dager. Og noen dager er både gode og dårlige. Det går litt opp og ned. Tankene kommer og går. Noen er triste, noen fulle av minner, minner jeg ikke får igjen. Minner som bare er minner og aldri vil bli noe annet.

Har du lest: Spøkelseslandet

Jeg har fortalt henne om kvalmen, og mageknipen. Hodepinen, og de vonde skuldrene der all vekten fra “bagasjen” jeg bærer på ryggen blir båret. Jeg har fortalt henne om tårene, noen har jeg delt med henne også.

Jeg har takket henne for at hun lytter til meg. Er der. Hun er der med alt jeg greier å si, hun er der for det jeg fortsatt ikke greier å dele. Hun ser ikke ned på meg, hun behandler meg ikke annerledes fordi jeg ikke har greid å holde på ekteskapet. Hun tenker ikke at jeg ikke er bra nok, at jeg ikke har vært bra nok. At jeg ikke har gitt nok, sett nok, sagt nok, vært nok. For henne er jeg fortsatt nok.

Jeg greier fortsatt ikke å forstå det, at jeg skal skilles. Det føles fortsatt ut som en vond drøm jeg vil våkne opp fra. Men byrden føles lettere å bære nå, når jeg kan dele den med noen!

På jakt etter meg selv
hvem jeg er, hvem jeg var, hvem jeg er ment å være.

For å finne den rette stien
inni meg
velger jeg meg en skogssti
en jeg fysisk kan gå.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Med våte føtter, på mykt underlag
vil jeg føle skogens ro.

Jeg vil trekke inn duftene
fra trær og lyng, myr og jord.

Hva som skuer mitt øye
flekkmarihand, tiriltunge og fjellfiol
sommerfugler, humle og øyenstikker.

Jeg vil kjenne på hjertebank
føle pulsen stige, bli litt tungpust
kjenne at jeg lever
virkelig lever.

Kjenne den gule solen mot min hud
fylle på med D-vitaminer.

Føle regnet kjøle ned
gi frodighet, nytt liv.

Jeg må se fremover
inni meg
og utenfor.

Takk til Irene for stikkordene som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.

– Hvis dette blir for meget for deg, så beklager jeg på forhånd!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg var på hyttetur i helga, og der har vi utedo. Eller, vi må ikke fysisk gå ut, altså ta på sko og eventuelt jakke og så trave av gårde for å “finne” doen. Doen er i samme bygget som selve hytta, men det er en utedo. En ordentlig utedo. Det eneste vi “mangler” der inne er et bilde av kongefamilien på veggen. Faktisk har vi ikke et eneste bilde. Vi har et vindu, et speil og et par hyller med diverse kvinneprodukter, toalettpapir og duftlys. Så har vi fluer. Massevis av fluer, en og annen veps, klegg og blinding. Og da jeg satt der og gjorde mitt fornødne, så landet det altså en flue, på rompa mi!
Jeg overlevde bra, ikke noe med det, men en behagelig opplevelse dèt var det ikke.

Dette innlegget skal rett og slett handle om å gå på do. For da vi var på fjelltur på lørdag -det er ikke det største fjellet, 627 meter over havet og en stigning på ca. 250 meter, men det er en nydelig tur i skog og fjell, med fantastisk utsikt -da måtte jeg selvsagt tisse.
Og hva gjør man da? Jo, man finner seg et tre, med minst mulig tilsyn, så setter man seg ned på huk og lar det stå til.
Mens jeg satt der, på huk, mot et tre og rompa bar, ja da var det et gress-strå som fant det for godt å stikke meg rett på ratataaaa!

Jeg er tilbake igjen fra fjellet. Skogen kalte – jeg svarte – jeg dro – jeg var i naturen, og nå er jeg tilbake til sivilisasjonen igjen. Etter tre døgn helt uten internett, dårlig mobildekning, og utedo. Uten rennende vann fra en krane, men med bøtter med vann fra bekken like ved. Vann som må varmes først, på vedovnen, før kopper -og kropp kan vaskes. Solcellepanel som eneste kilde til strøm. Men strøm hadde jeg uansett ikke stort bruk for, med lyse sommerkvelder fikk jeg likevel lest i boken min. Og vi fikk spilt masse brettspill.
Sol og regn delte på døgnet, i forskjellige etapper, noe som passet inn bra. Jeg fikk, selv med litt regn sittet ute på verandaen, og gått tur.

Men kanskje aller mest fikk jeg “luftet” tankene mine. Jeg fikk fortelle om noe av det som skjer i livet mitt. Jeg fikk delt sorgen jeg føler på. Og jeg ble lyttet til.

Jeg trodde at alt var pakket og klart
men når to sekker blir til en
må jeg tenke annerledes.

Mer tyngde, mer å bære på ryggen
mer å bære i hodet
og i hjertet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Absolutt ingen vet hva dagen bringer
og nå er jeg alene, må stole kun på meg selv.

Men jeg er likevel klar, klar for avreise
klar for skogens ro.

Jeg er klar for tur, skogsstien der fremme
og kanskje ser jeg en harepus hoppe forbi
eller småfiskene vake.

Jeg er klar for å kose meg i hytteveggen
kose meg med grillmat, vindsus fra trærne
stille vann og en klukkende bekk.

Jeg må håpe på at lykken snur
bare jeg velger lykken!

Takk til Mette og Pensjonistgunna for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.