På fredag reiser jeg på hyttetur. Skikkelig hyttetur. Nesten fire døgn helt uten internett og dårlig mobildekning venter meg. Utedo, hente vann i bekken, og strøm fra solcellepanel. Og jeg gleder meg, jeg gleder meg utrolig mye. Det skal bli så godt å koble helt av i noen dager, og bare være i naturen. Sammen med familie. Gå turer. Spille spill. Og bare kose seg. Fra fredag og frem til tirsdag vil det derfor være helt stille fra meg.
Men før skogen kaller har jeg lyst til å skrive et lite fableri igjen. Kanskje du vil gi meg noen ord jeg kan bruke, til å skrive en historie/ fortelling/ dikt?
Som en liten takk til Mettejosteinsdatter, Pensjonistgunna og Frodith, som alltid har bidratt med stikkord slik at jeg har kunnet skrive mine Fablerier. Har jeg tatt bokstavene M, P og F og skrevet dikt med kun ord på den respektive bokstav. Diktene handler ikke OM disse damene, de handler ikke om noen spesiell, de er kun ment som underholdning.
Som en liten takk til Mettejosteinsdatter, Pensjonistgunna og Frodith, som alltid har bidratt med stikkord slik at jeg har kunnet skrive mine Fablerier. Har jeg tatt bokstavene M, P og F og skrevet dikt med kun ord på den respektive bokstav. Diktene handler ikke OM disse damene, de handler ikke om noen spesiell, de er kun ment som underholdning.
Som en liten takk til Mettejosteinsdatter, Pensjonistgunna og Frodith, som alltid har bidratt med stikkord slik at jeg har kunnet skrive mine Fablerier. Har jeg tatt bokstavene M, P og F og skrevet dikt med kun ord på den respektive bokstav. Diktene handler ikke OM disse damene, de handler ikke om noen spesiell, de er kun ment som underholdning.
Fy fader du er tøff som er alene bor alene tar valg, alene er deg selv!
Fy fader du er tøff som gjør alt utendørs, alene planter, sår, luker ser det spirer tomatplantene vokser blomstene blomstrer og du nyter etter vel blåst jobb av nyslått gras.
Fy fader du er tøff koser deg med terrasseliv alene med venner, familie vafler reker kanskje litt vin og skulle sønnavinden blåse kaldt, har du levegg.
Fy fader du er tøff selv om juni er på hell og sola har snudd er det fortsatt lyst gjennom natta det er mye igjen av sommeren og du nyter hver dag, hvert sekund.
Fy fader du er tøff som går på tur i skogen, på fjellet alene telter, alene men heldig er du som også har venner som liker tur -og deg.
Fy fader du er tøff og så var det fredag igjen ukene går du står på gir deg ikke finner noe i hver dag å nyte.
…Toget er den mest miljøvennlige måten å reise på. Sett bort fra å gå eller å sykle. …Utbygd jernbane bidrar med kun 0,1 prosent av alle klimagassutslipp, toget regnes derfor som utslippsfritt. …Veier utgjør 38 prosent av det bebygde arealet her i Norge, og boliger 23 prosent. Mens jernbanen bare 3 prosent.
Jeg blir nok litt opptatt de neste dagene, og usikker på hvor mye jeg kommer til å være på blogg. Hvis det blir “stille”, så vet du hvorfor. Fableriet kan du lese her: Fy fader du er tøff!
Klar for flere eventyr? Fablerier. Dèt er i alle fall jeg. Det klør etter å skrive, dikte. Så kanskje du vil hjelpe meg med noen ord igjen? Som jeg kan bruke til å skrive en fortelling, eller et dikt eller noe. Det er bare å skriv ett eller flere stikkord i kommentarfeltet, de ordene som “popper opp” i hodet ditt akkurat nå. Så skal jeg prøve å “gro frem” noe av ordene dine, ord som kan spire og vokse, og bli til et nytt fableri.
Så utrolig gøy det har vært å skrive fortellinger/ eventyr/ dikt/ fablerier. Og alle skrevet med inspirasjon og stikkord fra deg som leser bloggen. Her kommer en liten oversikt over alt jeg har skrevet frem til nå:
Og jeg er ikke ferdig enda. Det er bare alt for morsomt og givende til å gi seg nå. Det har gitt meg så utrolig mye! Håper du vil være med å gi meg ord, neste gang!?
Jeg går igjennom en prosess av sorg. Sorgen over å bli separert. Sorgen kommer i sjikt, i forskjellige lag. Som trinnene i en trapp, en trapp som liksom aldri ender. Av og til er jeg i bunn. På nederste trinn. Og av og til er jeg helt på topp. Hvilket trinn jeg “står på” endrer seg gjennom dagen. Ofte “hopper” jeg mellom trinn på bare minutter. Noen ganger er jeg på ett trinn i en time -kanskje flere, før jeg “går videre”.
Det er mye følelser og mange tanker. Og det jeg føler mest på er å ikke være bra nok, at jeg ikke har vært bra nok. At jeg ikke har gitt nok, sett nok, sagt nok, vært nok.
Jeg sitter fortsatt litt fast i fortiden, og i minner, og jeg har vanskelig for å greie og gå videre. Selv om jeg vet at det ikke er noe som helst jeg kan endre på NÅ, dèt er umulig. Så gjenbruker jeg fortsatt negative tanker, sitter fast i gjentagende nevronspor. Men jeg prøver å komme meg ut. Vekk fra trappen, og trinnene av sorg. Jeg prøver.
