Hvem er det egentlig som bestemmer hvor mye du er verdt?
Var det jordmoren, da du første gang ble veid, da hun sjekket blodtrykket og målte hodet ditt?
Var det barnehageassistent, som sa du måtte høre etter, eller da du ble bedt om å spise maten din for da blir du stor og sterk?
Eller var det ved å få gode karakterer og et høyt snitt på skolen, som bestemmer din verdi?

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Hvem er det egentlig som bestemmer hvor mye du er verdt?
Telles det ut fra hvor mye du eier, hvor mange ting du har? Hvor stort hus du har eller hvor ny bilen din er?
Telles det ut fra hvilken jobb du har, hva du gjør for å tjene til livets opphold, er det stillingen din?
Er det antall penger som bestemmer hvor mye du er verdt?

Hvem er det egentlig som bestemmer hvor mye du er verdt?
Er det vennene dine? Hvor mange venner du har? Eller hvor gode disse vennene er?
Er det hvor mange som kjenner deg, eller hvor kjent du er?
Er det likerklikk på Facebook, følgere på Instagram eller plasseringen din på Blogglisten, som måler din verdi?

Hvem er det egentlig som bestemmer hvor mye du er verdt?
Er det moren din, som bar deg fram til livet. Hun som oppdro deg, fulgte deg, støttet -og heiet på deg?
Er det mannen (eller kona) din, som valgte akkurat deg i mengden, og har holdt ut med deg i tykt og tynt?
Eller er det, deg?

Hvem bestemmer hvor mye du er verdt?

Har du lest: Jeg er tankene mine!

Dèt gjør jeg (rar som jeg er). I alle fall det jeg selv kaster, alle andre er det ikke mye jeg kan gjøre med.
Det eneste jeg kan prøve og gjøre er å informere, og dele det jeg kan blant annet via denne bloggen.

Men fysisk kan jeg altså bare endre på meg selv, og de siste to årene har jeg hatt hvor mye søppel jeg kaster i fokus. For å minske hvor mye.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

I dette blogginnlegget; Bullet journal kan du lese enda litt mer om dette. Og nå har jeg hatt opptelling for 2024.

I 2023 kastet jeg:
Restavfall: 48 poser
Plast: 33 poser
Papp: 27 poser

I år, 2024 kastet jeg:
Restavfall: 45 poser
Plast: 29 poser
Papp: 29 poser

Det er ikke kjempestore endringer i antall poser, det viktigste er at det er endring, kanskje spesielt på plastemballasjen. Og planen er selvsagt å ha enda mindre i 2025.
Når det gjelder papp er det litt mer i år enn i fjor, og det er fordi jeg har gjort en del investeringer som skal minske søppel-inntaket mitt enda mer. Jeg har blant annet fått en dehydrator, som jeg bruker til å lage hjemmelaget snacks og godteri. Da kan jeg kjøpe (og plukke, høste, sanke, så og dyrke) frukt (grønnsaker og bær) helt emballasjefritt. Noen investeringer gjør man for fremtiden, selv om det ble litt ekstra søppel der og da.

Her finner du noen oppskrifter du selv kan følge for å lage hjemmelaget snacks og godteri:

– Hjemmelagde Fruktruller av Eple
– Hjemmelaget Eplechips
– Hjemmelaget Bananchips

Jeg har heller ikke gått ned flere poser enn 3 på restavfallet. Det er alltid rom for forbedring, ikke sant. Og tenker man ikke over det man gjør, er det vanskelig å gjøre endringer også.

Tenker du over hvor mye søppel du kaster?

Når vi nå går mot et nytt år er det mange som ønsker å forbedre seg. Spise sunnere, begynne å trene, slutte å røyke, drikke mindre alkohol eller kanskje lære noe nytt. Og det er både fint og bra å sette seg mål, å ta vare på seg selv og kroppen sin er viktig.
Men jeg skulle ønske mange flere hadde som nyttårsforsett å ta bedre vare på miljøet og naturen vår. Jeg skulle ønske mange flere kunne tenke over valgene sine, i hverdagen, slik at disse valgene ikke gagnet bare seg selv, men naturen vår også.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Så, hva med å ha noe av dette som nyttårsforsett:

– Kjør mindre bil! Og da mener jeg uansett hvilken type bil du kjører, om det er diesel, bensin, hybrid eller elbil.
Unngå de små turene, ikke kjør til butikken bare for å handle èn ting, vent med å hente den pakken, kanskje går det noe kollektivt dit du skal, kanskje kan du samkjøre med noen og kanskje kan du gå eller sykle.

– Neste gang du skal kjøpe deg klær, kjøp brukt! Hvis 1 million av oss kjøpte vårt neste plagg brukt i stedet for nytt, ville vi spart 6 millioner kilo karbonforurensning fra å komme inn i atmosfæren.
Vi shopper alt for mye, vi kjøper alt for mange nye klær, men med noen enkle grep kan vi være med på å redusere disse tallene. Ved å kjøpe klær brukt, bytte klær med venner, eller låne.

– Velg kortreist (eller ureist) mat. Og husk å kompostere maten som ikke blir spist opp! Kortreist (og ureist) mat har lavere transportutslipp enn maten som må fraktes langt. Så har du mulighet, støtt lokale aktører og bønder. Velg Norske varer i butikken. Dra på REKO-ring og bondens marked. Og kjøp frukt, bær, grønnsaker, egg, poteter osv. langs veien når det er sesong for det. Og har du mulighet, dyrk litt mat selv.

– Kjøp varer med mindre plast og emballasje! Vi kaster 540 000 tonn med plast, hvert år! Dette er i snitt 101 kg plast per nordmann. Av all plasten som lages, brukes mest til emballasje, som utgjør 40% av alt plastavfall i Norge. Dette er mye, men så absolutt noe du og jeg kan være med på å endre.
Vi kan for eksempel bytte ut posene til å ha frukt og grønnsaker i, til tøyposer. Vi kan også bli mere bevisst på hva matvarene vi kjøper er pakket inn i og prøve og finne alternativer å kjøpe i stedet, som frukt/ grønnsaker i løsvekt -og mat i glass og aluminium.

– Reparer og ta vare på det du eier! Vi kjøper og kaster i sinnsykt store mengder. Det krever mye av jordas ressurser for å lage noe nytt. Vi bruker og ødelegger landområder. Og vi forurenser jord og vann med alle fabrikkene som skal lage alle disse tingene.
Så ta vare på det du eier. Fikse, bøte, lappe, sy og reparer.

Lykke til.

Jeg er tankene mine, tanker er ikke noe som bare skjer meg, tanker er noe jeg skaper. Det blir like dumt å si; “jeg hørte stemmer i hodet” som å si: “fylla har skylda”. Fordi det er du som velger å drikke alkohol OG hvor mye du drikker. Og de “stemmene” man eventuelt måtte høre i hodet, det er dine egne tanker. Skapt av deg.
Og dèt er veldig fint, at det er vi som kontrollerer tankene våre, nettopp fordi vi da kan beherske og styre dem.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Men jeg sier slett ikke at tanker er enkle. Tunge og vonde tanker er sikkert noe av det vanskeligste som finnes. Men det er likevel jeg selv som lager meg disse tankene, og det er jeg selv som må jobbe med å snu på -eller endre på tankemønsteret mitt.

Og det er mulig, det er fullt mulig å endre på hvordan man tanker. Det er like lett, eller like vanskelig (ettersom man ser det), å endre på hvordan man tenker som å bestemme seg for å ikke kjøpe den kjolen (fordi du vet at du allerede har mange kjoler i klesskapet), eller å ikke spise enda en sjokoladebit, eller å takke nei til en drink til.

Jeg har slitt mye med tunge tanker og depresjon, og har fortsatt perioder jeg sliter. Men jeg vet at det er jeg som styrer tankene mine, at det er jeg som må endre på tankemønsteret og at det er jeg som får det bedre når jeg kontrollerer tankene mine.

I går, den 24. desember, på den dagen de aller fleste kaller julaften, hadde det klokken 17.15 tikket inn en mail. Fra en nettside jeg tidligere i år hadde kjøpt noe, fikk jeg denne push-meldingen: “Fikk du ikke det du ønsket deg under juletreet i år?” og under var det bilder med link til varer jeg kunne trykke på for å shoppe. Beregnet ut fra det jeg sist hadde handlet der.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Da jeg, en gang i tiden, feiret jul, spiste vi ikke julemiddagen før klokken 17.00 det var da “julen ringte inn” i følge mine foreldre. Vi satt alltid lenge ved bordet og nytet maten. Så hadde faren min en regel om at absolutt alt etter maten skulle vaskes opp før vi skulle sette oss til og pakke opp gaver. Maten var ikke fortært før alt var ryddet vekk, mente min far. Hvis jeg hadde feiret jul i dag, hadde jeg nok fortsatt fulgt min fars tradisjon. Det er noe med å virkelig kunne sette seg ned og slappe av med kaffe, julekaker og pakke opp gaver, når spisebord og kjøkken er ryddet og shinet.

Det vil si, hvis jeg hadde feiret jul i dag, hadde jeg ikke rukket å pakket opp gavene under juletreet en gang før jeg blir pushet på for å kjøpe noe nytt! Og jeg synes det blir for ille altså, at vi lever i et samfunn der vi stadig skal pushes til shopping. Det er business as usual, også på den dagen i året vi allerede flyter over av ting!
Jeg blir forferdet, og sint, og lei meg.

Jeg feirer ikke jul, jeg har ikke feiret jul på over 15 år. Men hva gjør jeg i desember når jeg ikke feirer jul?
Og kanskje det aller viktigste jeg overhodet ikke gjør, dèt er å stresse. Her hjemme hos oss finnes det ikke stress i desember. For her er det absolutt ikke noe som MÅ gjøres.

Her blir det ikke baket, kanskje et og annet rundstykke, men det baker jeg hver måned. Ikke handler jeg noe spesielt med mat, de seneste årene har faktisk desember vært den måneden jeg har brukt minst penger på mat. Vi lager bare den maten vi har lyst på, der og da. Men vi lager mye god mat da, også sånn til vanlig. Kortreist og norsk mat.

Her blir det ikke vasket, ikke mer enn normalt. Det blir ikke skrevet julekort. Og det blir ikke kjøpt (eller mottatt) en eneste gave. Men jeg er glad i å glede venner og familie med oppmuntringer, opplevelser og ting de har bruk for gjennom hele året, når de minst forventer det. Nettopp fordi de fortjener å bli gledet i hverdagen.

Jeg pynter ikke med nisser og engler, -duker og gardiner, lyslenker, stjerner eller noe som helst spesielt. Jeg pynter med det jeg ønsker gjennom hele året, når det passer inn og jeg føler for det.

Jeg sparer penger. Jeg sparer miljøet. Og jeg sparer meg for mye stress og kav og mas.

Etter jeg ble voksen var jeg aldri spesielt glad i vinter. Det var noe med kulden som krøp inn i margen, og mørket. Og der jeg bodde før var det spesielt mørkt, fordi det så sjelden var snø. Det kom noen dager med snø, så regnet snøen vekk, ble først til slush, og så til hålke. Så var det flere uker med kulde, is og mørke. Og så var det samme runden igjen. Snø noen få dager, før den igjen regnet vekk.
I slutten av januar, hvert år, følte jeg alltid på vinterdepresjon. Var ofte syk og sykemeldt fra jobben, og sov stort sett hele døgnet. Og da jeg kjørte bil satt jeg alltid med hjertet i halsen og gråt.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

For snart 6 år siden flyttet jeg hit jeg bor nå. Og etter den første vinteren her, opplevde jeg noe helt nytt. I oktober kom snøen, de første ukene inn i november var det en liten overgang med regn og hålke. Og så ble snøen liggende, og den ble liggende. Så å si all nedbør her jeg bor kommer som snø om vinteren. En sjelden gang, ytterst sjelden, kommer nedbøren som regn, men siden det allerede er så mye snø når regnet kommer, så forsvinner ikke all snøen.

Det er så lyst og fint. Snøen får landskapet til å bli så nydelig. Jeg føler meg nesten pakket inn og omfavnet. Ikke er jeg redd for å kjøre bil lengre heller. Her saltes ikke veiene, de blir brøytet og strødd. Og siden vinteren er såpass stabil med snø og kulde, er også vinterføret på veiene stabilt.

Jeg føler jeg igjen ser vinteren gjennom øynene til mitt indre barn. Jeg ser hvor vakkert det er. Og hvor gøy man kan ha det med snøen. Til og med snøbrøyting er gøy, og så god trening!

Da jeg var ung skrev jeg dagbok, en sånn en med hengelås på. Dèt er lenge siden nå. Nå har jeg almanakk der jeg holder styr på bursdager, avtaler og slikt. Jeg liker og foretrekker å fysisk skrive, med penn på papir. Jeg har ikke smarttelefon eller noe som helst annet “smart”, jeg har kun en dumb phone og en PC kjøpt i 2016.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Har du lest: JEG vil være den som er smart!

Hva er en bullet journal? En bullet journal er en kombinert dagbok, kalender, huskeliste og notatbok. Og jeg har, de siste årene, sett at dette er ganske in. Å føre en bullet journal skal visstnok både redusere stress og hjelpe deg med å nå målene dine.

Jeg har ingen planer om å skrive dagbok igjen, jeg har heller ikke tenkt å begynne med bullet journal. Men jeg har en god del notatbøker. Og noe av det jeg bruker notatboka mest til, det er å holde styr på hvor mye søppel jeg konsumerer. Jeg startet i fjor (2023) med å skrive ned hva og hvor mye jeg kaster. Fordi jeg vil kaste mindre!

I vår kommunen får vi poser til sortering av søppel, en pose til papp, en til plast og en til kompost. Posene har ca. samme størrelse som handleposene man får kjøpt i butikk, sånn type Prix, Rema 1000, Kiwi osv. Restavfall må vi selv skaffe poser til, her kjøper jeg biologisk nedbrytbare poser på rull. Kompost har vi selv.
Min husstand kastet i 2023 48 poser med restavfall, 33 poser plast og 27 poser papp. Dette synes jeg er mye. Selv om det er mye mindre enn hva jeg noen gang før har kastet, synes jeg dette var mye.

Jeg har ikke hatt opptelling for i år (2024) enda, men jeg følger jo med gjennom hele året, og vet at jeg har litt mindre enn i fjor. Men det skal bli enda mindre, målet er å ha så lite søppel som overhodet mulig.

Tenker du over hvor mye søppel du kaster?

Nå i disse juletider kan jeg bli litt (ekstra?) radikal. Jeg blir lett sint, lett lei meg og går ofte rundt og er litt kvalm.
Jeg får lyst til å skrive slike ting som dette…:

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Nei, jeg synes ikke at adventskalender er koselig, når man hver dag, i 24 dager, får en ny ting man mest sannsynlig kaster igjen om ikke lenge.
Nei, jeg synes ikke det er koselig med lyslenker i blinkende farger, dekkende et helt hus eller en veranda, når det må brukes mye strøm for å drifte disse.
Nei, jeg synes ikke det er koselig med all den unødvendige pynten som kjøpes inn, spesielt ikke hvis dette medfører enda flere mengder med søppel.
Nei, jeg synes ikke det er koselig med nye klær for å “feire jul” (eller nyttår). Når gjennomsnittet i Norge allerede kaster 2 kilo klær i måneden, og vi leverer så mye klær til gjenbruk at Fretex ikke rekker å sortere og behandle alt, og må derfor sende 97 prosent av klærne vi leverer videre ut av landet.
Snakker om søppel, nei jeg synes ikke at julegaver er koselig. Jeg synes det er idiotisk at det hvert år skal brukes masser av penger på unødvendige ting folk ikke har bruk for likevel.
Og nordmenn forbruker over 60 000 kilometer gavepapir, dèt er bare i julen. Gavepapiret har veldig kort levetid og bruker store miljøressurser med tanke på produksjon, transport og behandling av søpla etterpå.
Og nei, jeg synes ikke all den ekstra maten som blir laget i desember er koselig. Nordmenn kaster 10 prosent mer mat i jula, det er ille spesielt med tanke på at gjennomsnittsnordmannen kaster 3,2 kg spiselig mat, til vanlig.
Ikke synes jeg at religion er koselig heller. Hva har vel ikke tatt flere liv enn nettopp religion?

Nå har jeg altså skrevet det, og publisert det. Og jeg forstår at akkurat dette kan virke litt radikalt. Jeg vet også at de aller fleste bare lar være å lese det, hopper glatt over innlegg fra Avtrykk fordi dette er akkurat noe av det som kan bli “servert”.
Så kanskje er jeg litt radikal når det gjelder natur og miljø? Men det er kanskje ikke den verste radikaliseringen?

Dette er en repost jeg synes fortjener å bli lest igjen.

“Uten kvinner stopper Norge…” Denne parolen leste jeg på en skjorte her for litt siden. Men jeg er ikke enig. Eller, jeg er bare femti prosent enig, fordi det er bare femti prosent sant. Norge, og hele verden, stopper nemlig uten både kvinner OG menn!
Jeg er nok ikke feminist, men jeg er for rettferdighet og lik rett for ALLE (og da mener jeg alle).

Jeg tror ikke nødvendigvis at en kvinne er bedre i en jobb enn en mann, men jeg mener ikke det motsatte heller. Jeg synes ikke at en mann skal bli ansatt i en jobb bare fordi det er en mann, eller motsatt. Jeg mener den rette personen til jobben, uansett kjønn. Og uansett legning, eller hudfarge, eller bakgrunn, eller livssyn, eller whatever! Skal vi kjempe for likeverd, må vi kjempe for LIKEVERD.
Vi kan ikke henge oss opp i “fordi det ble gjort sånn før”. Menn i dag skal ikke straffes for noe menn gjorde før i tiden.

Skal vi kjempe for likeverd, lik rett for alle, er ikke løsningen å gjøre alt motsatt fra hvordan det ble gjort før. Det er bra å sette kvinnen først, noen ganger, men gjør vi dèt for ofte vil mannen til slutt oppleve å komme dit kvinnene følte at de var før i tiden. Vi bør ikke overkompensere.

Løsningen er heller ikke å gjøre om ord og uttrykk som kanskje kan krenke noen. Ord i seg selv, som brannMANN eller postMANN, betyr ingenting, det er folks holdninger som er problemet og som må endres på. Men så mye vanskeligere(!) å gjøre noe med enn å fjerne -eller endre på ord.

Det burde være en selvfølge, uten spørsmål, forklaring eller tvil, at kvinner jobber som f.eks lastebilsjåfør, elektriker, dommer, murer eller som administrerende direktør. Eller at menn er hjelpepleier, renholder, servitør eller barne- og ungdomsarbeider.
Det blir også for dumt å påvirke noen til å velge et manns -eller kvinnedominerende yrke, på bakgrunn av kjønn. Man burde velge det man kan, og har lyst til.

Jeg synes heller ikke at vi skal gå så langt som (noe som allerede dessverre har begynt å skje), at vi utsletter kjønn.
At noen føler at de er født i feil kropp og ønsker å gjøre noe med dèt, er opp til hver enkelt og burde være både greit og vanlig. Men det burde ikke være noe som tvinges på alle. Har du lest: Skal vi ikke stole på biologi og vitenskap?

Hadde vi bare hatt en verden der vi aksepterer og godtar alle slik de er. At ALLE er like mye verdt -la oss heller rette fokus mot den HOLDNINGEN!