Høyt i et tre ett ekorn satt
hadde samlet nøtter både dag og natt.

Han var sliten, tok seg en hvil
tittet bort på nøttene med et smil.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå var han klar for vinter og snø
skal nok klare seg, skal ikke dø.

Da kom en hare hoppende forbi
stoppet og ropte; Jeg har noe å si!

Vi bor blant de fineste blomster og trær
vi høster og sanker i all slags vær.

Men pass deg nå, jeg sier det så vel
denne skogen er trolsk, pass på deg selv.

Noe sniker seg rundt i det skjulte og stjeler
jeg er redd det er spøkelser og vandrende sjeler.

Har du ikke sett det, lange skygger
de trasker og banker, slafser og tygger.

Ekornet ned på haren måtte se
nå tror jeg du tuller, du får meg til å le.

Her er vel ingen mare
jeg tok deg ikke for en reddhare!?

Vet du virkelig ikke, hva det er
som vandrer rundt og plukker sopp og bær?

Haren så opp og ristet på hodet
snakker du nå i en slags kode?

Ekornet smilte bredt fra øre til øre
kjære hare la meg lette på sløret.

Dette er lett, du trenger ingen tolk
det trolske i skogen, er menneskefolk!

Tusen takk, nok en gang, til Pensjonistgunna for inspirasjonen til å skrive denne fortellingen med ord fra DETTE innlegget.