Del 1, av 2…

Familien Hassel lagde seg et nydelig hjem, tidlig på 90 -tallet, i stubben etter det nedsagde, store, råtne furutreet. Stubben var uthult perfekt til små rom og så å si innflyttingsklar til en musefamilie. Siden hadde stubben gått i arv fra mus til mus.

Med årene ble små endringer gjort for å passe den enkelte musefamilie. Men det var først på totusentallet at Mr. Otto Hassel oppgraderte stubben, med vinduer, stjålet fra søppel nedgravd av menneskene. Noe Hasselfamilien lærte av -og arvet videre, og menneskesøppelet ble brukt for å innrede og gjøre stubben mer praktisk og bekvem.

Flere Hassel-familiemedlemmer som bodde i stubben var fingernem og handy. Mange var også utspekulerte, og stadig mer ble stjålet fra menneskene. Både syltetøy, kaffe, saft, og kanskje skulle det være en kopp tè? -ja så fikk du det om du kom innom på besøk. Det ble laget kopper og kar, møbler, filleryer og tepper.
Nabomus og tilflyttende mus lærte seg også “kunsten” å stjele og være kreative med mennesketing. Men noen mus var sjalu og misunnelige for det Hassel-familien hadde fått til med innredningen og alle tingene de hadde i stubben.

Mr. Kratt og Miss. Smørblomst Hassel hadde akkurat giftet seg, og flyttet inn i furustubben en lys junikveld 2024. Alt Smørblomst ønsket seg var små musebabyer, men paret hadde enda ikke greid å oppfylle drømmen hennes. I alle små tuer og hauger og andre små stubber rundt omkring, hadde alle de andre musedamene fått baby i løpet av våren og forsommeren. Men ikke Miss. Smørblomst. Og hun visste at musemødrene pratet bak ryggen hennes. At et så flott og perfekt hjem med så mange rom ikke hadde musebabyer pilende rundt, var jo en liten skandale. Smørblomst følte at det hele raste sammen rundt dem. For musene hadde rett, hva skulle de med et så stort og fint hjem, når de ikke kunne gi det videre i arv.

Den vinteren hadde vært en stor tragedie for familien Hassel. Alle Mr. Kratt Hassel sine søsken hadde blitt drept i musefella. Og naboens katt hadde jaktet på pappa Hassel, og han hadde selvsagt blitt tatt. Mamma Hassel levde heldigvis fortsatt, og bodde på et av de største soverommene i stubben. Men hun var gammel og skral, og Smørblomst var redd hun ikke kom til å overleve høsten. Kratt var derfor den siste i rekken av Hasselfamilien, og kunne ikke Smørblomst få musebabyer var det hennes skyld at familienavnet ikke levde videre.

Fortsettelsen kan du lese HER!

Takk til Mette og Pensjonistgunna for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive denne (og neste) fortelling. Ordene er uthevet.