De siste årene har jeg fått en del eldre venner. Selv er jeg først i 40 -årene, og de fleste vennene jeg har hatt gjennom livet har vært like gamle som meg eller pluss/ minus 10 år i aldersforskjell. Men i de siste år har jeg altså fått flere eldre venner, mange av dem i 60 -årene eller mer. Og jeg har virkelig funnet ut at gjestfriheten til “den eldre garde” er en helt annen enn de jeg er vant med. Noe som har vært både til utfordring og besvær.
Servering har aldri vært en “stor greie” når jeg har gått på besøk til (og hatt besøk av-) venner. Noen ganger har vi selvsagt planlagt på forhånd at vi skal spise mat sammen, hjemme hos -eller ute, man må jo ha mat når man skal være lenge sammen. Men kaker og “noe til kaffen” har aldri vært en greie. Det har alltid holdt med kaffe i koppen, og kanskje en skål smågodt på bordet.
Men etter at jeg fikk disse nye bekjentskapene og går på besøk til og er sammen med dem, har jeg altså fått en “wake up call” på hva som har vært (og fortsatt er) i tradisjon tro. Når man kommer på besøk hos noen er det alltid servering, det er visst påkrevd å spise noe (søtt) til kaffen. Og det er både frekt og uhøflig å takke nei. Noen heller til og med opp kaffe i koppen til deg, og legger kaker på fatet ditt.
For min del er dette dessverre ikke så enkelt. Og jeg er ikke sånn for å være vanskelig (selv om noen kanskje av og til tror det). Den ene siden av saken er at jeg har cøliaki, og absolutt IKKE kan spise “vanlige” kaker og gjærbakst. Dèt sier seg selv, når det gjelder dette MÅ jeg si nei. Men folk lærer meg å kjenne, og finner annet å servere som ikke inneholder gluten. Problemet er bare det at jeg blir kvalm av det meste som er søtt, og jo mere jeg spiser jo verre er det. Det minste lille (glutenfrie-) kakestykket, er aldri lite nok.
Det er den siden av saken. Men hvorfor MÅ det, på død og liv, være servering når man stikker innom noen et par timer for å slå av en prat? Jeg kommer da slett ikke dit for å spise, eller drikke. Jeg kommer dit for samværet. For å være sammen. Prate. Og tilbringe tid i hverandres selskap!
* Du trenger: -Epler -Sitronsaft -Skjærefjøl og kniv -Kjernehusfjerner -Stavmikser eller blender -En stor skål -Slikkepott -En stor skje eller en øse -Dehydrator og brett med bakeark (du kan også bruke stekeovn, men dette er ikke en oppskrift for det)
* Jeg vil oppfordre på det sterkeste til å støtte den norske bonden og kjøpe Norske epler. Hvis du ikke er så heldig å kunne plukke epler i egen (eller venners) hage da!? Men hvis du ikke har mulighet til å velge norske epler vil jeg anbefale å sjekke 40 prosent disken før du kjøper andre epler. Her i Norge kaster nordmenn i snitt over 40 kg mat hver, og frukt og grønt utgjør den største andelen av dette matsvinnet. Når vi skal lage fruktruller skal vi uansett skrelle eplene og mose dem, og da er utseende på eplet det som teller minst. Og har noen av eplene merker eller flekker kan vi bare skjære vekk disse, så lenge det ikke er mugg går dette helt fint.
* Det er flere måter å lage fruktruller (eller fruktlær som det også heter) av eple på, men slik gjør jeg det; Først skreller jeg eplene, fjerner eplekjernene og merker eller flekker. Derette kutter jeg eplene i mindre biter.
* Ha eplebitene i en skål, sammen med litt sitronsaft (sitronsaften er mest for smak, det er nesten umulig å forhindre at eplemosten blir brun, men dette har ingenting å si for smaken) og mos til en jevn masse med en stavmikser (du kan også bruke blender). Du kan også bruke krydder for ekstra smak, men jeg har ikke prøvd det. Tilsett eventuelt litt vann hvis massen blir for tykk (men pass på så det ikke blir for rennede, ellers renner massen av brettene).
* Kle dehydratorbrettene med bakeark (jeg bruker flergangs i silikon) og fordel massen på brettene. Bruk en slikkepott, og rist og dunk litt på brettene for å få et jevnt lag. Jo jevnere du får spredt massen utover jo bedre resultat kommer du til å få. Hvis det på noen steder er tykkere enn på andre, vil tørketiden variere. Da kan du ende opp med at det på noen steder av fruktlæren blir sprøtt, mens det på andre steder kanskje ikke blir helt tørket. Fruktlæren skal ha en tøyelig konsistens når den er ferdig, slik at du faktisk får rullet den.
* Sett brettene i dehydratoren. Tørk i ca. 3 timer på 60 grader (tiden kommer litt an på hvor mange brett du har og hvor tykt laget med masse er).
* Fruktlæren er ferdig når “arkene” er tørre helt gjennom, men bøyelige. Det er viktig å sjekke at det er grundig tørket, hvis ikke kan det danne seg mugg ved lagring.
* Riv fruktlæren av bakearket og klipp de i strimler, i den størrelsen du ønsker. Rull de så sammen.
Jeg streber etter å leve med minst mulig avtrykk. Minst mulig søppel -og derfor kjøpe mat med minst mulig emballasje. Jeg ønsker at min livsstil skal være bærekraftig. Og jeg drømmer om å være så selvberget jeg kan og støtte den norske bonden med det jeg selv ikke kan dyrke. Der jeg ikke kan velge Norsk prioriterer jeg varer som snart går ut på dato (redder maten fra å bli kastet), ser “feil ut” eller kjøper varer i store pakker.
De aller beste sommerminnene jeg har, de har jeg fra familiehytta vår og de somrene vi var på hytta i flere uker. Og dette er ei hytte-hytte, som vi må gå et stykke for å komme til. Med sekk på ryggen, med all den maten og klærne vi har bruk for. Ei hytte som kun har utedo, solcellepanel og vi må hente vann i bøtte fra bekken. Jeg syns det var helt fantastisk å samle hele familien. Fiske, bade, ro i båt og gå på fjellturer. Sitte inne på regnværsdager å spille brettspill og lese gamle Donald pocket. Vi hadde alltid tid sammen, det var null stress, alle var til stede. Hvis jeg fikk velge hva vi skulle gjøre i sommerferien valgte jeg alltid hytta, selv om jeg kunne velge i blant annet Tusenfryd, Hunderfossen og Bø Sommarland. Vi hadde også vært til Danmark og Legoland, og Sverige med dyreparker og vannland. Og et par ganger var vi til syden også, men hytta vår på fjellet var altså den beste plassen.
Mange føler press på at de må reise langt, gjerne utenlands, for å gi seg selv (og barna sine) en fin og minneverdig ferie. Men jeg tror at det de aller fleste ønsker seg i ferien er tid, sammen. Jeg tror ikke det egentlig spiller så veldig stor rolle hvor man er.
For miljøet er det også best å ikke reise langt. Å fly er det mest miljøskadelige transportmiddelet som finnes. Halvparten av nordmenns klimafotavtrykk fra reising, skyldes fly. Og stadig vekst i flytrafikken gir voksende klimagassutslipp.
Det er mye vi kan gjøre, som både er gøy og billig (eller helt gratis), OG er bra for naturen og miljøet. Her skal du få flere gode tips til fine og morsomme aktiviteter:
– Ligge i telt/ hengekøye. Her i Norge har vi allemannsretten, som sier at vi har rett til å oppleve og bruke naturen rundt oss, så lenge vi tar hensyn til grunneier, planter og dyr. Vi har lov til å telte i utmark uten grunneiers samtykke, så lenge vi ikke forstyrrer beboernes fred. Teltet eller hengekøyen må plasseres minst 150 meter fra bebodde hus og hytter og kan maksimalt stå oppe i to døgn, med mindre du får grunneierens samtykke til å bli der lenger. Å slå opp telt på høyfjellet eller i et område fjernt fra bebyggelse, gjelder ikke tidsbegrensingen på to dager. Men altså, det kan være minst like gøy å overnatte i egen (eller venners) hage også!
– Sove under åpen himmel. Har du en gressplen, en veranda, altan, terrasse eller balkong -trenger ikke turen å gå lengre enn dit -hvis du ikke vil.
– Gå tur. Du trenger ingen spesiell destinasjon for å få en fin tur i naturen. Vi trenger heller ikke å bestige et høyt fjell for å få nydelig utsikt!
– Bade. Det er massevis av små tjern og innsjøer det er fint å bade i, (selv foretrekker jeg ferskvann). Norge har jo også en laaaang kystlinje, så liker du saltvann best, finnes det mange fine steder å bade.
– Plukke blomster. Hvorfor ikke plukke og lage blomsterbuketter om sommeren, i stedet for å kjøpe? Det finnes også mange andre fine ting vi kan lage av blomster. Hva med å presse blomster og lage bilder, eller bokmerker?
– Plukke urter, bær og sopp. Det er lurt å gjøre seg kjent med hva som er spiselig, spesielt når det gjelder sopp, mange sopparter kan være dødelige. Det finnes også noen bær vi ikke burde spise, f.eks belladonnaurt, laurbærhegg og geitved. Også urter f.eks selsnepe og hundepersille er giftige. Men vet du hva du plukker er det mye godt å sanke og spise.
– Kjenner du en en bonde? Spør om du får komme og hilse på dyrene!
– Lese! Bøker og blader går aldri ut på dato, og kan leses igjen og igjen.
– Tegne og male.
– Se film og serier.
– Spille brettspill og kort.
BUA står for Barn – Unge – Aktivitet, og er egentlig det samme som et bibliotek, men i stedet for å låne bøker låner du sport- og fritidsutstyr. Alle kan låne, selv om tilbudet først og fremst er rettet mot barn og unge.
– Fiske. Det er ikke nødvendigvis mye du trenger for å fiske. Da jeg var ung spikket vi til greiner, puttet på et snøre, et lite lodd (en stein), krok og en dupp. Vi gravde etter mark, og så fisket vi. Her i Norge er det gratis å fiske i sjøen, så lenge vi bruker fiskestang eller håndsnøre. Barn under 16 år har rett til å fiske gratis i perioden 1. januar til 20. august. Ellers må man ha fiskekort. Sjekk DENNE for informasjon av fiskekort.
– Ro og padle.
– Sykle. Vi trenger ikke å dra langt for å få en fin tur!
Det er vi voksne som legger krav og forventninger til oss selv (og til barna). Og det er vi voksne som må senke disse kravene. Ferie handler tross alt om å slappe av, være sammen med de vi er glad i og å nyte livet.
Nei da, nå mener jeg ikke at vi skal gå tilbake i tid, få alle kvinner til å slutte og klatre i karrierestigen og gå tilbake til kjøkkenbenken fulltid. Jeg mener heller ikke å være stereotypisk og si at det er kun kvinnen som kan kokkelere, jeg kjenner mange menn som er minst like gode i kokkekunsten. Kanskje kan du stille spørsmålstegn om denne overskriften er clickbait, men bær med meg, jeg kommer til poenget!
Færre og færre i vår tid lager maten helt fra bunnen. Vi blir mer og mer frakoblet naturen, og kunnskapen om å dyrke mat, sanke, fange, jakte og skaffe mat lokalt og ureist, forsvinner. Vi har blitt for bortskjemte med å kunne plukke alskens mat fra øverste hylle i butikken. Hvor mange barn nå i dag vet egentlig hvor maten kommer fra? Hva som skal til før maten de spiser havner på bordet foran dem? Vi lever i en verden med mat pakket inn i plast, ferdig kokt og ferdig laget, halvfabrikkert og ultraprosessert.
De aller fleste lever så travle og fullpakkede liv at ingen i familien lengre har tid til å lage maten fra bunnen. Alt skal gå kjapt mellom skole, jobb, møter, hobbyer og fritidsaktiviteter. I denne prosessen mot et mer praktisk og enklere liv, har vi altså mistet viktig, og nødvendig, kunnskap.
Mens vi får fraktet mat hit til lille Norge fra alle hjørner av verden, slutter stadig flere av de som gjør èn av de viktigste jobbene som finnes, nemlig bonden. De siste 50 årene har 75 prosent av alle norske gårder lagt ned driften.
Ingen kan leve uten mat, akkurat dèt er liksom ferdig snakka. Men jeg tror ikke at mat, bare er mat. Jeg tror at det er viktig med god og sunn mat, og at vi vet hvor maten vi spiser kommer fra. Dèt gjør vi slettes ikke når vi kjøper en hel -eller halvfabrikkert boks innpakket i plast. Har du noen gang sjekket innholdsfortegnelsen på noen av disse “rettene”? Vet du hva alle E-stoffene er? Og hvor bra er egentlig alle fortykningsmidlene, diverse stivelser og stabilisatorer?
Vi må ta tilbake “gamle kunster” og tilegne oss den kunnskapen vi trenger for å lage sunn mat, av bra og bærekraftige råvarer, aller helst med opphav fra vårt eget land. Fordi selvberging er viktig. Bra mat er sunt, både for vår fysiske -og psykiske helse.
Vi må lage maten fra bunnen igjen. Aller helst av gode, kortreiste råvarer. Få kvinnen, og mannen, tilbake på kjøkkenet!
Aller først vil jeg få påpeke hvor utrolig viktig det er at alle mennesker må ha rett til å være den de er. Uten å måtte forklare eller forsvare seg, burde alle ha rett til å leve livet sitt akkurat slik de ønsker -så lenge det ikke skader noe -eller noen andre. Føler noen at de er født i feil kropp, eller identifiserer som noen andre, må dette være helt greit, for den det gjelder. Det er greit at lover gjøres om slik at hvert enkelt individ får gjøre det som passer seg og sitt liv, men det bør ikke være noe som må påvirke alle.
Absolutt alle pattedyr her på kloden vår er født som hankjønn eller hunkjønn. Dette gjelder oss mennesker også. Menn er født med ett X- og ett Y-kromosom, kvinner med to X-kromosom. Dette er biologi og vitenskap. Man kan, med hjelp av vitenskapen, finne ut om f.eks et skjelett er mann eller kvinne. En mann har penis og testikler og produserer sæd -som, vi alle vet(?), befrukter kvinnens egg, som igjen er det som lager babyer. En kvinne har mensen og eggstokker, som er essensielt for å kunne lage barn. Dette er altså kroppens anatomi, det er biologi og vitenskap! Det bare kan ikke være omvendt. En mann kan ikke ha mensen, eller få barn. En kvinne kan ikke produsere sæd. Kanskje en gang i fremtiden, men fortsatt er dèt science fiction.
Mye, kanskje det aller meste, med oss mennesker handler om følelser. Det vi tenker og føler om oss selv, og andre. Følelser betyr så å si alt. Og det er nettopp følelser som gjør at noen identifiserer seg som noe -eller noen andre. Vi skal ikke kimse med følelser. Vi skal heller ikke, mener jeg, forhindre at enkeltmennesker ikke skal få utløp for følelsene sine (så lenge det ikke skader noen).
Men vi kan ikke endre fakta basert på følelser! Skal vi ikke stole på anatomi, biologi og vitenskap når vi skriver lovene våre og bestemmer hva som skal gjelde alle mennesker? Anatomi er anatomi, følelser er følelser. Anatomi gjelder alle, følelser er hvert individ sitt.
* Du trenger: -Banan -Sitronsaft -Skjærefjøl og kniv -Skål til å ha bananskivene i -Dehydrator (du kan også bruke stekeovn, men dette er ikke en oppskrift for det)
* Bruk gjerne bananer som har blitt brune i skallet (som fortsatt er ok inni, men er det partier som er sorte kan dette bare skjæres vekk, så lenge det ikke er mugg). Kjøp bananer til 40 prosent fra matredder`n, eller plukk bananer som er single -disse har mindre sjanse for å bli solgt, dessverre. Det kastes mer enn 140 000 bananer hver eneste dag her i Norge, det er så fint å kunne være med på å unngå dette. Banan er også en frukt som krever mye vann og sprøytemidler for å dyrkes, og må importeres lange avstander. Matvarer som må fraktes langt har store klimautfordringer, spesielt når det blir fraktet med skip eller fly. Da er det ekstra dumt at så mange blir kastet.
* Skrell bananene og kutt de i 3-5 mm tykke skiver.
* Hell over litt sitronsaft, dette for å forhindre at bananene blir veldig brune. Litt brune vil de uansett bli, men dèt gjør ingenting på smaken. Du kan tilsette krydder for ekstra smak på bananene, men jeg har ikke prøvd det. De blir nydelig gode akkurat sånn de er med kun litt sitronsaft.
* Legg bananskivene på dehydrator-brettene, pass på at det er litt rom mellom hver skive slik at luft kan sirkulere fritt.
* Sett brettene i dehydratoren. Tørk i ca. 10 timer på 57 grader (tiden kommer litt an på hvor mange brett med bananer du har).
* Bananene er ferdig når skivene er bøyelige, men tørre helt gjennom. Det er viktig å sjekke at bananene er grundig tørket, hvis ikke kan det danne seg mugg ved lagring.
* Lagre bananskivene i en lufttett beholder.
Jeg streber etter å leve med minst mulig avtrykk. Minst mulig søppel -og derfor kjøpe mat med minst mulig emballasje. Jeg ønsker at min livsstil skal være bærekraftig. Og jeg drømmer om å være så selvberget jeg kan og støtte den norske bonden med det jeg selv ikke kan dyrke. Der jeg ikke kan velge Norsk prioriterer jeg varer som snart går ut på dato (redder maten fra å bli kastet), ser “feil ut” eller kjøper varer i store pakker.
Jeg har med årene blitt mer bevisst på hvor mye søppel jeg konsumerer. I fjor gikk jeg til og med så langt at jeg telte søpla mi. Fordi jeg ønsket å få oversikt over hvor mye og hva jeg kaster -for igjen å kunne handle, og leve, annerledes og dermed kaste mindre søppel. Jeg har også en drøm, og et mål, om å være så selvberget jeg kan. Men dessverre har jeg ikke mulighet til å bli 100 prosent selvberget. Blant annet sukker, glutenfritt mel (jeg har cøliaki), havregryn, kaffe, kakao og en god del krydder kommer jeg nok til å ønske å kjøpe i fremtiden også. Men kjøper jeg varer i større pakker gjør i alle fall dèt at det blir mindre søppel å kaste. Jeg ønsker å etterlate meg et minst mulig søppel-avtrykk.
Noe jeg i de siste årene har tatt tak i dèt er å kutte drastisk ned på godteri -og snacks forbruket. Magen (og kroppen) min tåler uansett ikke store mengder sukker, og jeg spiser allerede mye mindre nå enn før og jeg føler meg så mye bedre. Men jeg ønsker jo å av og til kose meg litt. Dessverre er potetgull, kjeks, sjokolader og det meste av godterier pakket inn i store mengder plast.
I år fikk jeg en dehydrator i bursdagsgave og denne skal brukes mye for å lage hjemmelaget og emballasjefri- snacks og godteri. Jeg har allerede testet den ut, og mange resultater har blitt suksessfulle.
Jeg har de siste årene kun eid en dumbphone. Det er mulig å koble seg til internett med mobilen, men dette er ikke noe jeg verken har behov -eller lyst til. Jeg har ikke en eneste App jeg bruker, eller har behov for. Jeg synes at vi har blitt alt for avhengig av, ikke bare mobiltelefonen, men det aller meste av “smart” -elektronikk. Jeg synes vi har gått for langt, alt for langt. Nå skal det være elektronikk og “smarte” -funksjoner i absolutt alt. Hvorfor det? Skal vi ikke tenke -eller gjøre noe selv lengre? JEG vil være den som er smart!
Har det blitt utdatert å hente informasjon fra bøker?
Hvorfor må vi ha internett og smartfunksjoner i f.eks en varmeovn, lys, støvsuger, gressklipper, oppvaskmaskin, stekeovn, døråpner, kjøleskap, grill, eller i bilen?
Blir vi bare latere og latere og orker ikke å reise oss, for å f.eks bestille mat ved disken i restauranten, eller gjøre enkle og helt vanlige oppgaver i hjemmet (-eller ute).
Hvorfor innbiller vi oss at vi får en bedre verden med mer -og avansert teknologi?
Jeg tror at det stigende behovet for elektronikk er med på å ødelegge jordkloden vår.
Hva med å nyte skogens ro?
Her i Norge bytter de aller fleste til ny smarttelefonen hvert tredje år. Noe av grunnen er fordi operativsystemet blir utdatert, mobilen tregere og batteriet dårligere. Men aller mest fordi vi har “lyst på” nytt.
Det trengs rundt 40 forskjellige metaller bare for å produsere en mobiltelefon, og metaller består av flere ulike mineraler. Kobolt, grafitt og litium. Gull, kobber, sølv, wolfram, tantal og tinn. En hel rekke sjeldne jordmetaller må altså til for å produsere, ikke bare mobiltelefoner, men all elektronikk. Det stadig økende “behovet” for ny, smart elektronikk fører til en stadig økende etterspørsel av råmaterialer.
For å utvinne mineralene som trengs for å lage all den elektronikken vi “trenger”, må det sprenges og graves i mye jord og fjell. Dette er både energikrevende, forurensende og ødelegger mye natur.
Bare elbiler alene vil føre til en global mangel på metaller. Og i prosessen ødelegger vi naturen og jordkloden vår!
Denne her fungerer helt utmerket til formålet, håper jeg aldri må kjøpe ny igjen!
Nødvendigheten med å fysisk se og snakke med andre mennesker forsvinner mer og mer. Vi har byttet ut mennesker med selvbetjente kasser og skjermer som skal være “enklere” og “kjappere”. Alt skal foregå digitalt. Vi mister også følelsen av hva pengene er verdt, fordi vi kun ser summen som et tall på en skjerm, i forhold til når vi fysisk ser at det blir mindre penger igjen i hånda etter at vi har betalt for noe.
Jeg ønsker meg ikke en verden full av smart elektronikk, jeg ønsker meg en verden med smart-tenkende mennesker.
…Denne parolen leste jeg på en skjorte her for litt siden. Men jeg er ikke enig. Eller, jeg er bare femti prosent enig, fordi det er bare femti prosent sant. Norge, og hele verden, stopper nemlig uten både kvinner OG menn! Jeg er nok ikke feminist, men jeg er for rettferdighet og lik rett for ALLE (og da mener jeg alle).
Jeg tror ikke nødvendigvis at en kvinne er bedre i en jobb enn en mann, men jeg mener ikke det motsatte heller. Jeg synes ikke at en mann skal bli ansatt i en jobb bare fordi det er en mann, eller motsatt. Jeg mener den rette personen til jobben, uansett kjønn. Og uansett legning, eller hudfarge, eller bakgrunn, eller livssyn, eller whatever! Skal vi kjempe for likeverd, må vi kjempe for LIKEVERD. Vi kan ikke henge oss opp i “fordi det ble gjort sånn før”. Menn i dag skal ikke straffes for noe menn gjorde før i tiden.
Skal vi kjempe for likeverd, lik rett for alle, er ikke løsningen å gjøre alt motsatt fra hvordan det ble gjort før. Det er bra å sette kvinnen først, noen ganger, men gjør vi dèt for ofte vil mannen til slutt oppleve å komme dit kvinnene følte at de var før i tiden. Vi bør ikke overkompensere.
Løsningen er heller ikke å gjøre om ord og uttrykk som kanskje kan krenke noen. Ord i seg selv, som brannMANN eller postMANN, betyr ingenting, det er folks holdninger som er problemet og som må endres på. Men så mye vanskeligere(!) å gjøre noe med enn å fjerne -eller endre på ord.
Det burde være en selvfølge, uten spørsmål, forklaring eller tvil, at kvinner jobber som f.eks lastebilsjåfør, elektriker, dommer, murer eller som administrerende direktør. Eller at menn er hjelpepleier, renholder, servitør eller barne- og ungdomsarbeider. Det blir også for dumt å påvirke noen til å velge et manns -eller kvinnedominerende yrke, på bakgrunn av kjønn. Man burde velge det man kan, og har lyst til.
Jeg synes heller ikke at vi skal gå så langt som (noe som allerede dessverre har begynt å skje), at vi utsletter kjønn. At noen føler at de er født i feil kropp og ønsker å gjøre noe med dèt, er opp til hver enkelt og burde være både greit og vanlig. Men det burde ikke være noe som tvinges på alle.
Hadde vi bare hatt en verden der vi aksepterer og godtar alle slik de ER. At ALLE er like mye verdt -la oss heller rette fokus mot den HOLDNINGEN!
Det har i flere år vært saker i media der bønder har måtte kaste grønnsaker fordi størrelsen og utseende på dem ikke har vært riktig nok til å få solgt i butikken. Jeg vet også at mange butikker kaster både grønnsaker og frukt, fordi kunder ikke vil kjøpe de nettopp på grunn av hvordan de ser ut. Og for meg er dette rett og slett bare idiotisk! Smaken er da minst like god, uansett utseende eller størrelse. Er det noe rart at vi kaster mye mat??
Jeg kjøper derfor de styggeste. Paprika som er litt vridd eller “misfarget”. Løk i løsvekt i alle forskjellige størrelser og selv om skallet er litt svart (løk har da flere lag). Gulrota trenger slett ikke å være rett og rak, og små poteter er minst like gode som de store. Bananer som er svarte i skallet passer supert til å fryses ned til smoothie eller til å lage bananchips. Litt myke tomater er godt sammen med tacokjøttet eller i supper og gryter. Det aller meste av det vi kjøper av grønnsaker skal uansett kuttes opp i diverse middager, lunsj eller på brødskiva. Har det da så veldig mye å si hvordan de ser ut når vi kjøper dem?
Når vi dyrker grønnsaker selv hjemme, bryr vi oss da om hvordan grønnsaken ser ut? Kaster vi de gulrøttene som ikke har blitt helt rette, eller de tomatene som ikke ble store nok? Burde ikke den holdningen vi har til hjemmedyrket mat også gjelde for den maten vi kjøper?
Den norske selvforsyningsgraden ligger på ca 46,8 prosent.* Vi importerer over 50 prosent av all maten vi spiser. Dessverre er det 12,5 millioner dekar ubenyttede dyrkbare arealer, her i vårt langstrakte land. Bare 3 prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark. Hvis vi ikke kan dyrke maten selv hjemme, er det utrolig viktig å kjøpe mat fra norske aktører.
Det er viktig å støtte den norske bonden så vi fortsatt har tilgang på god og næringsrik mat. Også den maten som ikke har den “riktige” størrelsen!
