Dette er et Fableri, en fortelling, skrevet med ord gitt av Mettejosteinsdatter  (fra DETTE innlegget). Ordene er uthevet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Gjennom vinduet kan jeg se at skodda henger tungt nedover fjellsidene. Nattens regn har stilnet i morgentimene, og kanskje vil skodda gi tapt for sola, hvis dagen tillater det. Jeg lar den vakre utsikten feste seg på netthinnen som et maleri, mens jeg drar gardinene helt til side og slipper lyset inn i rommet. Det er bare å opp og hoppe, en ny dag venter.

I speilet på badet ser jeg på meg selv, “god morgen til deg” sier jeg og prøver å gi meg selv et smil. Vasker ansiktet, grer håret, pusser tenner. Tar klærne på. Tenker at det er kun meg selv som kan bruke malepenselen til å farge dagen min akkurat slik jeg vil. Min malepensel, mine farger. Min dag.

På kjøkkenet fylles luften av nytraktet kaffe og rundstykker. “Dette er farlige greier” smiler jeg, mens jeg nyter maten bit for bit. Den varme kaffen slurk etter slurk.

Skodda har snart lettet, og ser jeg godt etter kan jeg ane blå himmel. Det vokser seg til, også denne dagen. “Men jeg trenger ikke å vanne plantene i dag, det er i alle fall sikkert.” Det blomstrer fortsatt fint der ute, selv om sommeren er på hell og høsten har banket på døren. Og om ikke lenge vil landskapet være dekket av de vakreste farger.

“Skal du ut å gå“? Spør jeg meg selv. Og svarer med å finne frem tursko og allværsjakke. Står først litt ute på trammen og bare trekker inn luften, og alle duftene. Kjenner at høstlufta så absolutt kiler litt i nesehårene.

Ned den vante stien. Inn i den fortrolige skogen. Det er akkurat som vi er gamle bekjente disse trærne og jeg. Så treffer jeg noen på veien. Smiler og sier hei. Og da farer det gjennom meg; “pass deg for ulven“. Ikke i frykten for å møte på ulv. Men i frykt for frykten. En ulv i fåreklær. Hva folk vil si. Hva noen folk tenker. Men jeg prøver å riste det av meg. Og minnes at ulven også kan symbolisere en frigjøring fra frykt -og et begrenset syn på seg selv og verden.

Tur ute i skog og natur gjør godt. Tankene får luftet seg, sammen med kropp og bevegelse. Været holdt og solen tittet også frem fra skyene. En fin tur, og snart kunne jeg se hjem. Men, hva i alle dager. Der i gårdsplassen stod det en kjent bil. En god venninne hadde vært i nærheten og stakk innom en tur.

Da ble det mer kaffe. Litt å bite i. En god prat. Og en hel del latter. Og vips var dagen fullkommen. Min malepensel. Mine farger. Min dag.