Jeg trodde at alt var pakket og klart
men når to sekker blir til en
må jeg tenke annerledes.

Mer tyngde, mer å bære på ryggen
mer å bære i hodet
og i hjertet.

Absolutt ingen vet hva dagen bringer
og nå er jeg alene, må stole kun på meg selv.

Men jeg er likevel klar, klar for avreise
klar for skogens ro.

Jeg er klar for tur, skogsstien der fremme
og kanskje ser jeg en harepus hoppe forbi
eller småfiskene vake.

Jeg er klar for å kose meg i hytteveggen
kose meg med grillmat, vindsus fra trærne
stille vann og en klukkende bekk.

Jeg må håpe på at lykken snur
bare jeg velger lykken!

Takk til Mette og Pensjonistgunna for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.