Ah-ah, ah! Norge. Sommer. Midtsommernatt, akkurat.
Festival. Konserter. Horder av mennesker stimer sammen.
Musikk. Gitar, bass, trommer, synthesizer, saksofon, fele, tamburin, munnspill… Lyd. Masse lyd.
“To fight the horde, sing and cry.”
Man står lenge i do-kø, ofte uten at noe skjer.
Man står lenge i øl-kø, ofte uten at noe skjer.
Den evige dansen; øl-kø, do-kø, øl-kø, do kø!
“Valhalla, I am coming”.
Man står. Hopper. Spretter. Vaier. Henden over hodet. Ristende hender. Kanskje hendene holder rundt noen.
Man sitter. På steiner. Asfalt. Grus. Gress. Blomster. Sankthansblomster? Kanskje plukke noen. Gi de bort. Pynte håret.
Legge sju blomster under puta når man kommer hjem? Drømme om noen, fra festivalen?
Man er ute i all slags vær, med tynne, lette, dårlige(?) klær. Sol. Solregn. Regn. Øsende, pøsende regn. Regnbue. Ah-ah, ah!
Man er oppe hele natten. Tidlig kveld. Sen kveld. Natt. Til det lysner av dag.
Er det en god morgen?
Pussa. Brisen. Bedugget. Småfull. Full. Dritings?
Man går ut av stien og inn i et mørke. “Roper på elgen”.
“So now you’d better stop and rebuild all your ruins”
Festival. Konserter. Norge. Sommer. Ah-ah, ah!
Takk til Mette, Pensjonistgunna, og Apecalypso for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive fablerier. Ordene er uthevet.
hehehe så herlig! Og jeg har akkurat vært på en festival-helg også
Ja, det så jeg at du var.
Hehe… Føltes det litt sånn..? 
Fantastisk skildring som kunne vært Woodstock festivalen 99. Den har blitt beskrevet som et flammepunkt i kulturelt lavpunkt – som å være i et land under militær konflikt – en scene der zombier kommer over slottsmurene – konsentrasjonsleir… osv osv. Jeg var ikke der selv. Har sett dokumentaren “Woodstock 99” på Nettflix.
For min del føles hver festival (og konsert for den del), akkurat sånn.
Men jeg er ikke spesielt glad i festivaler da, eller fest. Alt der det er masse folk, blandet med drikking av alkohol…