Jeg har aldri dyrket tomater før. Det var egentlig ikke meningen at jeg skulle gjøre det i år heller, nettopp fordi jeg vet at sesongen her ikke er lang nok, og det ikke er varmt nok uten drivhus (og jeg har ikke drivhus, enda). Likevel fikk jeg lyst til å prøve da jeg i april handlet frø. Selvbergeren i meg har veldig lyst på hjemmelaget tomatsaus i vinter.
Som du kunne lese i innlegget Misunnelig..? så har “alle andre” allerede nå begynt å plukke bær. Jeg har også sett deres tomatplanter med faktiske tomater, dog grønne, men likevel. Og når jeg ser på mine tomatplanter, ser jeg kun blomster og skjønner at dette ikke kommer til å gå, i år. Nederlaget er der, selv om jeg visste, jeg visste.
Jeg får litt lyst til å gi opp, men jeg har heldigvis annet jeg dyrker som ser ut til å komme, bare litt senere enn “alle andre”.
Suppe av rester fra gulrot, purreløk eller noen litt slappe tomater. Og rester fra ris, pasta eller potet.
Èn tredjedel av all mat som produseres i verden, blir aldri spist. Nordmenn kaster 385 000 tonn mat hvert år. 21 prosent av alle bakevarer blir kastet. Vi kaster 20 prosent middagsrester. 19 prosent frukt og grønnsaker. Og 11 prosent meieriprodukter. Ca. hver åttende handlepose med mat vi kjøper, blir kastet. Jo bedre utdannelse vi har og jo mer penger vi tjener, jo mer mat kaster vi! God råd og dårlig tid er tydeligvis ingen god kombinasjon.
Jeg føler ikke at min husstand er en del av denne statistikken. Så, hva er det jeg gjør som du også kan gjøre, som kan være med på å minske matsvinnet? Her får du mange gode tips:
– Planleggeren. Før jeg drar på butikken for å handle, skriver jeg alltid handleliste. Jeg planlegger hva vi skal ha til middag, lunsj, frokost, kvelds og kos minst syv dager frem i tid, og jeg handler max èn gang i uka.
Grateng av suppe -eller gryterett rester. Potetmosrester og kanskje enden av en ost.
– Oversikten. Jeg har hele tiden oversikt over hva vi har i fryser og kjøleskap. Begrepet “forsvinner bak i kjøleskapet” eksisterer ikke hjemme hos meg. Jeg vet stort sett alltid hva som er der og når det går ut på dato. Det som går ut på dato først, står alltid fremst. Og jeg handler aldri noe jeg allerede har mye av, jeg spiser opp det jeg har.
– Reste-elskeren. Hvis det blir igjen mat etter middagen, synes jeg det er supert til lunsj dagen etter. Og det er utrolig hva som er godt i en omelett, i en pytt i panne eller på en pizza. En suppe kan kanskje bli til en gryte, og en gryte kan gratineres med ost og litt ekstra kjøtt og grønnsaker i ovnen.
Omelettmuffins fra rester av brokkoli, paprika eller kanskje en løk. Egg som snart går ut på dato, eller litt rømme fra bunnen av begeret.
– Litt mosing. Hvis bananene begynner å bli brune, lager jeg smoothie. Jeg fryser bananen ned i skiver, eller bruk de med en gang. Eller hva med å lage bananchips? Mange grønnsaker bær og frukter kan brukes i smoothie; kiwi, avokado, blåbær, spinat osv. Og hvis du eier en juicemaskin, er det helt supert å lage juice av litt myke appelsiner, epler, selleri, tomater og mye mer. Tomater kan også moses og bli til pizza- eller pastasaus, eller kutt de i små terninger og ha de f.eks sammen med kjøttdeigen i tacoen. Stavmikseren kan også mose og forandre mange “gamle” retter til noe nytt og godt.
Smoothie med en skvett juice, en litt brun banan eller kanskje en pakke bær fra 40 prosent-disken.
– Brødet. Blir brødet tørt putter jeg noen skiver i stekovnen med litt ketchup, ost og krydder -veldig godt. Eller så steker jeg det med noen skiver ost i stekepannen med olje eller smør og godt krydder til. Det er også mulig å lage krutonger av tørt brød. Et godt tips er å fryse ned brødet i skiver mens det ennå er ferskt og kun ta opp det du trenger, da slipper du at det blir tørt i utgangspunktet.
– Slikkepotten. Bruk slikkepotten til å få med deg alt ut av yoghurtbeger, kulturmelkbokser, isbokser, div. påleggsbokser og ketchupflasker. Og når vi er inne på ketchup er det supert å lage pastasaus av flasken med rester. Bare fyll flasken med litt vann, rist og hell rett i pannen eller kjelen.
– Fryseren. Jeg passer på og følger med på datoen på matvarene. Nærmer utløpsdatoen seg, fryser jeg det ned -hvis jeg vet at jeg ikke har bruk for maten riktig enda. Mange rester kan også fryses ned til senere. Husk også å stikke innom 40 prosent-disken på butikken din. Finner du ferskvare som går ut på dato, kan du fint fryse det ned hjemme (eller bruke det med en gang, selvfølgelig). Så hjelper du butikken med å unngå matsvinn også.
Det er viktig å spise opp (all) maten sin. Både for bankkontoen OG for miljøet og naturen vår.
Rotemos fra grønnsakene som har vært i en suppe, eller kanskje potetene og gulrota du har igjen fra f.eks kjøttkake-middagen du hadde i går.
* Du trenger: -Epler -Sitronsaft -Kjernehusfjerner -Skjærefjøl og kniv -Mandolin eller foodprosessor med skivekutter -Skål til å ha epleskivene i -Dehydrator (du kan også bruke stekeovn, men dette er ikke en oppskrift for det)
* Jeg vil oppfordre på det sterkeste til å støtte den norske bonden og kjøpe Norske epler. Hvis du ikke er så heldig å kunne plukke epler i egen (eller venners) hage da!? Men hvis du ikke har mulighet til å velge norske epler vil jeg anbefale å sjekke 40 prosent disken før du kjøper andre epler. Her i Norge kaster nordmenn i snitt over 40 kg mat hver, og frukt og grønt utgjør den største andelen av dette matsvinnet.
* Det er flere måter å lage epleskiver på. Men jeg vasker først eplene i kaldt vann, fjerner kjernehus med en kjernehusfjerner før jeg deler eplene i to. Jeg bruker foodprosessor med skivekutter til å kutte eplene i ca. like store skiver (3-5 mm). Men du kan også bruke en mandolin eller skjære skivene med kniv. Du trenger ikke å dele eplene i to, hvis du ikke vil det, men jeg må det for å få eplene ned “tuten” til foodprosessoren.
* Ha epleskivene i en skål og hell over litt sitronsaft, jeg heller også litt sitronsaft i foodprosessorskålen mens jeg kutter. Dette for at eplene ikke skal bli brune. Du kan tilsette krydder for ekstra smak, men jeg har ikke prøvd det.
* Legg epleskivene på dehydrator-brettene, pass på at det er litt rom mellom hver skive slik at luft kan sirkulere fritt.
* Sett brettene i dehydratoren. Tørk i ca. 9 timer på 57 grader (tiden kommer litt an på hvor mange brett med epler du har).
* Eplene er ferdig når skivene er bøyelige, eller sprø, og tørre helt gjennom. Det er viktig at eplene er grundig tørket, hvis ikke kan det danne seg mugg ved lagring.
Jeg streber etter å leve med minst mulig avtrykk. Minst mulig søppel -og derfor kjøpe mat med minst mulig emballasje. Jeg ønsker at min livsstil skal være bærekraftig. Og jeg drømmer om å være så selvberget jeg kan og støtte den norske bonden med det jeg selv ikke kan dyrke. Der jeg ikke kan velge Norsk prioriterer jeg varer som snart går ut på dato (redder maten fra å bli kastet), ser “feil ut” eller kjøper varer i store pakker.
Har du tenkt deg på tur i skogen, på fjellet, ved sjøen eller kanskje i parken i sommer? Her skal du få noen gode tips til en miljøvennlig (og litt billigere) piknik.
– Mat. Lag maten hjemme før du drar, og ha den i bokser med lokk du kan ta med hjem igjen etterpå. Fingermat er supert til pikniken. For eksempel eggemuffins, eller påsmurt brød -vafler eller tortillas med godt pålegg og salat. Egg og bacon. Oppskjært frukt og grønnsaker er også veldig godt. Og med stormkjøkken eller en primus kan du koke og steke nesten hva du vil.
– Drikke. Lag kaffe/ kakao/ te og ha i termos. Ta med flasker med vann, saft, smoothie, kombucha eller annet du har lyst på. Det er mye du kan lage hjemme uten å måtte kjøpe mange kartonger eller flasker på butikken du må kaste etterpå. Velg isåfall noe du kan pante.
– Fat. Ikke kjøp engangs! Velg fat i hardplast, tre eller rustfritt stål som du kan ta med hjem og vaske etterpå.
– Bestikk. Det samme gjelder med bestikket, velg harplast eller rustfritt stål, tre eller bambus. Og det er selvsagt ingen problem å bare ta bestikket du har i kjøkkenskuffen hjemme.
– Glass/ kopper. De fleste termoser har en topp som kan brukes til kopp. Det finnes mange fine sammenleggbare kopper, som både sparer plass og er bra for miljøet. Div. termokopper. Og er du en person som er glad i tur og natur, har du kanskje en turkopp utskjært i tre også?
– Tøyservietter. Her er det mye å få kjøpt. Men det er også lett å lage. Et kjøkkenhåndkle kan fint klippes til og syes rundt kanten og bli til fine hjemmelagde servietter. Du kan også lage våtservietter ved å våte på (evt. med litt såpe) vaskekluter som du putter i en boks med tett lokk, i en Stasher bag eller f.eks en vasket jarlsbergost-pose, disse har nemlig ziplock-lås og er supre til å brukes flere ganger.
– Sugerør. Noen er veldig glad i å drikke med sugerør, velg da sugerør i rustfritt stål eller glass.
– Noe å sitte på. Pledd, puter, campingstoler, sitteunderlag osv.
– Grilling. Hvis du har tenkt å grille, oppsøk steder det er tilrettelagt med griller, bålpanner eller groper for bål. Styr unna engangsgrillen! Følg også med på om det er bålforbud på stedet du skal på tur, før du brenner bål.
Husk å ikke etterlat deg noe når du forlater stedet du har sittet. Alt du brakte med deg dit, skal være med hjem igjen.
Jeg elsker stedet her jeg bor. Jeg elsker å bo så nærme naturen, i skogen, ved bekker, tjern og fjell. Jeg elsker roen og at det er langt til nærmeste tettbebyggelse. Jeg elsker alle dyrene, ville som tamme (tror jeg liker dyr bedre enn mennesker). Jeg elsker lyden av stillhet, og med stillhet mener jeg; ingen menneskeskapte lyder (kun de vi lager selv). Lyden av insekter, fugler og dyr, av vind i gress og blomster -og i trærne. Jeg elsker luktene av gress og lyng, blomster, trær, bær og mose. Jeg elsker også de lange, snøfylte og kalde vintrene vi har hær. Etter at jeg flyttet hit har vinter blitt min favoritt årstid, nettopp fordi vi faktisk har ordentlig vinter. Lite svingninger, få dager med regn og sørpe og is og glatte veier. Og så takler jeg kulde bedre enn jeg holder ut varme.
De kalde, snøfylte og lange vintrene byr på (helt sikkert flere enn en, men) èn utfordring, kanskje spesielt for meg som drømmer om å bli så selvberget jeg kan. Og dèt er den korte vekstsesongen vi har. Det er fortsatt mye prøving og feiling som skal til før jeg greier å dyrke alle grønnsakene (og frukten og bærene) jeg ønsker.
I fjor fikk vi ikke de første jordbærene før sist i juli. Og andre bær kan jeg ikke vente før i august en gang, kanskje ikke før først i september. Dette vet jeg, jeg vet at det kommer. Kartene er der, jeg ser dem, det er håp. Likevel, når jeg nå ser “alle andre” plukke jordbær, bringerbær og blåbær nå, ja da blir jeg bare bittelitt misunnelig.
De siste årene har jeg fått en del eldre venner. Selv er jeg først i 40 -årene, og de fleste vennene jeg har hatt gjennom livet har vært like gamle som meg eller pluss/ minus 10 år i aldersforskjell. Men i de siste år har jeg altså fått flere eldre venner, mange av dem i 60 -årene eller mer. Og jeg har virkelig funnet ut at gjestfriheten til “den eldre garde” er en helt annen enn de jeg er vant med. Noe som har vært både til utfordring og besvær.
Servering har aldri vært en “stor greie” når jeg har gått på besøk til (og hatt besøk av-) venner. Noen ganger har vi selvsagt planlagt på forhånd at vi skal spise mat sammen, hjemme hos -eller ute, man må jo ha mat når man skal være lenge sammen. Men kaker og “noe til kaffen” har aldri vært en greie. Det har alltid holdt med kaffe i koppen, og kanskje en skål smågodt på bordet.
Men etter at jeg fikk disse nye bekjentskapene og går på besøk til og er sammen med dem, har jeg altså fått en “wake up call” på hva som har vært (og fortsatt er) i tradisjon tro. Når man kommer på besøk hos noen er det alltid servering, det er visst påkrevd å spise noe (søtt) til kaffen. Og det er både frekt og uhøflig å takke nei. Noen heller til og med opp kaffe i koppen til deg, og legger kaker på fatet ditt.
For min del er dette dessverre ikke så enkelt. Og jeg er ikke sånn for å være vanskelig (selv om noen kanskje av og til tror det). Den ene siden av saken er at jeg har cøliaki, og absolutt IKKE kan spise “vanlige” kaker og gjærbakst. Dèt sier seg selv, når det gjelder dette MÅ jeg si nei. Men folk lærer meg å kjenne, og finner annet å servere som ikke inneholder gluten. Problemet er bare det at jeg blir kvalm av det meste som er søtt, og jo mere jeg spiser jo verre er det. Det minste lille (glutenfrie-) kakestykket, er aldri lite nok.
Det er den siden av saken. Men hvorfor MÅ det, på død og liv, være servering når man stikker innom noen et par timer for å slå av en prat? Jeg kommer da slett ikke dit for å spise, eller drikke. Jeg kommer dit for samværet. For å være sammen. Prate. Og tilbringe tid i hverandres selskap!
* Du trenger: -Epler -Sitronsaft -Skjærefjøl og kniv -Kjernehusfjerner -Stavmikser eller blender -En stor skål -Slikkepott -En stor skje eller en øse -Dehydrator og brett med bakeark (du kan også bruke stekeovn, men dette er ikke en oppskrift for det)
* Jeg vil oppfordre på det sterkeste til å støtte den norske bonden og kjøpe Norske epler. Hvis du ikke er så heldig å kunne plukke epler i egen (eller venners) hage da!? Men hvis du ikke har mulighet til å velge norske epler vil jeg anbefale å sjekke 40 prosent disken før du kjøper andre epler. Her i Norge kaster nordmenn i snitt over 40 kg mat hver, og frukt og grønt utgjør den største andelen av dette matsvinnet. Når vi skal lage fruktruller skal vi uansett skrelle eplene og mose dem, og da er utseende på eplet det som teller minst. Og har noen av eplene merker eller flekker kan vi bare skjære vekk disse, så lenge det ikke er mugg går dette helt fint.
* Det er flere måter å lage fruktruller (eller fruktlær som det også heter) av eple på, men slik gjør jeg det; Først skreller jeg eplene, fjerner eplekjernene og merker eller flekker. Derette kutter jeg eplene i mindre biter.
* Ha eplebitene i en skål, sammen med litt sitronsaft (sitronsaften er mest for smak, det er nesten umulig å forhindre at eplemosten blir brun, men dette har ingenting å si for smaken) og mos til en jevn masse med en stavmikser (du kan også bruke blender). Du kan også bruke krydder for ekstra smak, men jeg har ikke prøvd det. Tilsett eventuelt litt vann hvis massen blir for tykk (men pass på så det ikke blir for rennede, ellers renner massen av brettene).
* Kle dehydratorbrettene med bakeark (jeg bruker flergangs i silikon) og fordel massen på brettene. Bruk en slikkepott, og rist og dunk litt på brettene for å få et jevnt lag. Jo jevnere du får spredt massen utover jo bedre resultat kommer du til å få. Hvis det på noen steder er tykkere enn på andre, vil tørketiden variere. Da kan du ende opp med at det på noen steder av fruktlæren blir sprøtt, mens det på andre steder kanskje ikke blir helt tørket. Fruktlæren skal ha en tøyelig konsistens når den er ferdig, slik at du faktisk får rullet den.
* Sett brettene i dehydratoren. Tørk i ca. 3 timer på 60 grader (tiden kommer litt an på hvor mange brett du har og hvor tykt laget med masse er).
* Fruktlæren er ferdig når “arkene” er tørre helt gjennom, men bøyelige. Det er viktig å sjekke at det er grundig tørket, hvis ikke kan det danne seg mugg ved lagring.
* Riv fruktlæren av bakearket og klipp de i strimler, i den størrelsen du ønsker. Rull de så sammen.
Jeg streber etter å leve med minst mulig avtrykk. Minst mulig søppel -og derfor kjøpe mat med minst mulig emballasje. Jeg ønsker at min livsstil skal være bærekraftig. Og jeg drømmer om å være så selvberget jeg kan og støtte den norske bonden med det jeg selv ikke kan dyrke. Der jeg ikke kan velge Norsk prioriterer jeg varer som snart går ut på dato (redder maten fra å bli kastet), ser “feil ut” eller kjøper varer i store pakker.
Nei da, nå mener jeg ikke at vi skal gå tilbake i tid, få alle kvinner til å slutte og klatre i karrierestigen og gå tilbake til kjøkkenbenken fulltid. Jeg mener heller ikke å være stereotypisk og si at det er kun kvinnen som kan kokkelere, jeg kjenner mange menn som er minst like gode i kokkekunsten. Kanskje kan du stille spørsmålstegn om denne overskriften er clickbait, men bær med meg, jeg kommer til poenget!
Færre og færre i vår tid lager maten helt fra bunnen. Vi blir mer og mer frakoblet naturen, og kunnskapen om å dyrke mat, sanke, fange, jakte og skaffe mat lokalt og ureist, forsvinner. Vi har blitt for bortskjemte med å kunne plukke alskens mat fra øverste hylle i butikken. Hvor mange barn nå i dag vet egentlig hvor maten kommer fra? Hva som skal til før maten de spiser havner på bordet foran dem? Vi lever i en verden med mat pakket inn i plast, ferdig kokt og ferdig laget, halvfabrikkert og ultraprosessert.
De aller fleste lever så travle og fullpakkede liv at ingen i familien lengre har tid til å lage maten fra bunnen. Alt skal gå kjapt mellom skole, jobb, møter, hobbyer og fritidsaktiviteter. I denne prosessen mot et mer praktisk og enklere liv, har vi altså mistet viktig, og nødvendig, kunnskap.
Mens vi får fraktet mat hit til lille Norge fra alle hjørner av verden, slutter stadig flere av de som gjør èn av de viktigste jobbene som finnes, nemlig bonden. De siste 50 årene har 75 prosent av alle norske gårder lagt ned driften.
Ingen kan leve uten mat, akkurat dèt er liksom ferdig snakka. Men jeg tror ikke at mat, bare er mat. Jeg tror at det er viktig med god og sunn mat, og at vi vet hvor maten vi spiser kommer fra. Dèt gjør vi slettes ikke når vi kjøper en hel -eller halvfabrikkert boks innpakket i plast. Har du noen gang sjekket innholdsfortegnelsen på noen av disse “rettene”? Vet du hva alle E-stoffene er? Og hvor bra er egentlig alle fortykningsmidlene, diverse stivelser og stabilisatorer?
Vi må ta tilbake “gamle kunster” og tilegne oss den kunnskapen vi trenger for å lage sunn mat, av bra og bærekraftige råvarer, aller helst med opphav fra vårt eget land. Fordi selvberging er viktig. Bra mat er sunt, både for vår fysiske -og psykiske helse.
Vi må lage maten fra bunnen igjen. Aller helst av gode, kortreiste råvarer. Få kvinnen, og mannen, tilbake på kjøkkenet!
* Du trenger: -Banan -Sitronsaft -Skjærefjøl og kniv -Skål til å ha bananskivene i -Dehydrator (du kan også bruke stekeovn, men dette er ikke en oppskrift for det)
* Bruk gjerne bananer som har blitt brune i skallet (som fortsatt er ok inni, men er det partier som er sorte kan dette bare skjæres vekk, så lenge det ikke er mugg). Kjøp bananer til 40 prosent fra matredder`n, eller plukk bananer som er single -disse har mindre sjanse for å bli solgt, dessverre. Det kastes mer enn 140 000 bananer hver eneste dag her i Norge, det er så fint å kunne være med på å unngå dette. Banan er også en frukt som krever mye vann og sprøytemidler for å dyrkes, og må importeres lange avstander. Matvarer som må fraktes langt har store klimautfordringer, spesielt når det blir fraktet med skip eller fly. Da er det ekstra dumt at så mange blir kastet.
* Skrell bananene og kutt de i 3-5 mm tykke skiver.
* Hell over litt sitronsaft, dette for å forhindre at bananene blir veldig brune. Litt brune vil de uansett bli, men dèt gjør ingenting på smaken. Du kan tilsette krydder for ekstra smak på bananene, men jeg har ikke prøvd det. De blir nydelig gode akkurat sånn de er med kun litt sitronsaft.
* Legg bananskivene på dehydrator-brettene, pass på at det er litt rom mellom hver skive slik at luft kan sirkulere fritt.
* Sett brettene i dehydratoren. Tørk i ca. 10 timer på 57 grader (tiden kommer litt an på hvor mange brett med bananer du har).
* Bananene er ferdig når skivene er bøyelige, men tørre helt gjennom. Det er viktig å sjekke at bananene er grundig tørket, hvis ikke kan det danne seg mugg ved lagring.
* Lagre bananskivene i en lufttett beholder.
Jeg streber etter å leve med minst mulig avtrykk. Minst mulig søppel -og derfor kjøpe mat med minst mulig emballasje. Jeg ønsker at min livsstil skal være bærekraftig. Og jeg drømmer om å være så selvberget jeg kan og støtte den norske bonden med det jeg selv ikke kan dyrke. Der jeg ikke kan velge Norsk prioriterer jeg varer som snart går ut på dato (redder maten fra å bli kastet), ser “feil ut” eller kjøper varer i store pakker.
Jeg har med årene blitt mer bevisst på hvor mye søppel jeg konsumerer. I fjor gikk jeg til og med så langt at jeg telte søpla mi. Fordi jeg ønsket å få oversikt over hvor mye og hva jeg kaster -for igjen å kunne handle, og leve, annerledes og dermed kaste mindre søppel. Jeg har også en drøm, og et mål, om å være så selvberget jeg kan. Men dessverre har jeg ikke mulighet til å bli 100 prosent selvberget. Blant annet sukker, glutenfritt mel (jeg har cøliaki), havregryn, kaffe, kakao og en god del krydder kommer jeg nok til å ønske å kjøpe i fremtiden også. Men kjøper jeg varer i større pakker gjør i alle fall dèt at det blir mindre søppel å kaste. Jeg ønsker å etterlate meg et minst mulig søppel-avtrykk.
Noe jeg i de siste årene har tatt tak i dèt er å kutte drastisk ned på godteri -og snacks forbruket. Magen (og kroppen) min tåler uansett ikke store mengder sukker, og jeg spiser allerede mye mindre nå enn før og jeg føler meg så mye bedre. Men jeg ønsker jo å av og til kose meg litt. Dessverre er potetgull, kjeks, sjokolader og det meste av godterier pakket inn i store mengder plast.
I år fikk jeg en dehydrator i bursdagsgave og denne skal brukes mye for å lage hjemmelaget og emballasjefri- snacks og godteri. Jeg har allerede testet den ut, og mange resultater har blitt suksessfulle.
