Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

I dag var jeg på butikken, og med det 10 dager siden jeg sist handlet noe. Ikke det at akkurat dèt er no bragd kanskje -jeg har en drøm om å være så selvberget jeg kan. Men et sted må man begynne.
Hvor mange flere greier seg med det de har i skap og fryser i nesten to uke?
Og enda så måtte jeg ikke handle nå heller.

Denne vinteren er jeg 100 prosent selvberget med poteter og kjøtt (elg og hjort). Jeg har også mer enn nok saft og syltetøy å ta av, flere glass har også gått bort i gaver her og der til gode naboer. Og jeg skal nok greie meg frem til bærsesongen er i gang igjen.
Ellers så har jeg kjøpt gulrøtter, kålrot og løk ganske så lokalt her. Dette er varer jeg lever lenge på, det er mye godt man kan lage med kjøtt og poteter altså. Ikke undervurder poteten!
Og disse er matvarer som står seg lenge. Kjøttet må selvsagt være i fryseren, men fryser det har vi. Jordkjeller og kaldt rom dèt har vi også.

Men det er en god del mat jeg slett ikke får kjøpt norskprodusert, som jeg likevel kjøper, og som jeg så absolutt hadde savnet hvis de sluttet å bli fraktet hit. Noe kan jeg kjøpe inn litt ekstra av og lagre. Slik som sukker, salt og annet krydder (jeg kjøper alt i store beholdere). Også kakao, sjokolade og kaffe (dessverre ikke i store beholdere, finnes egentlig det?). Det er mye vi kan ta for gitt i butikkhyllene!

Anbefaler å se denne videoen, som er fra en av mine favoritt YouTube-kanaler From Scratch Farmstead. De har ikke vært på butikken på tre måneder…

“Det spiller vel ingen roller hvor maten kommer fra” -er det mange som sier. Gjerne etterfulgt med: “Det er kjøpmennene som får pengene uansett”! Og akkurat dèt er sant, eierne av de store kjedene tjener grove penger. Disse folka får pengene sine uansett om vi velger mat fra Norge eller mat som er importert. Men det som er sikkert, hvis vi velger utenlandsk mat, er at den norske bonden da ikke får noe i det hele tatt.
Bonde er ikke akkurat den jobben som er best betalt. Det er mye jobb for lite penger.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Norge er også et av landene i verden med laveste selvforsyningsgrad. Det vil si at vi må importere mat fra andre land. Klimaet her i Norge er noe av grunnen til dette, det er mye det ikke er mulig å dyrke her til lands, selv med drivhus. Men det er likevel mye det er mulig å dyrke, og disse matvarene, synes jeg, er et must at vi nordmenn kjøper, når vi kan det!

På grunn av presset økonomi velger stadig flere bønder å slutte. De siste 50 årene har 75 % av alle norske gårder lagt ned driften!
Nordmenn er bortskjemte med fulle og bugnende butikkhyller. Vi kan velge flust av matvarer fra alle verdenshjørner, uten at vi tenker mye over hvor maten kommer fra. Det vi stort sett tenker på er prisen på varen vi kjøper, fordi dèt er noe som påvirker hvermann. Det er ikke før utvalget av varer krymper og butikkhyller blir tomme, at folk flest begynner å tenke.

I Norge kastes det mer enn 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Det er ca. 1200 tonn med mat i søpla, hver dag. Hver åttende handlepose vi kjøper med mat, blir kastet. All den maten vi kaster her i Norge alene, har en verdi på over 20 milliarder kroner.

Kunne det være lurt å spare penger på å ikke kaste mat først – i stedet for å spare penger på å kjøpe f.eks poteter, gulrot, tomat og agurk fra et annet land, når vi kan kjøpe Norsk!?

Å slutte og spise kjøtt eller animalske produkter ene og alene redder ikke kloden vår. Vanene våre er verst for natur og miljø. Først og fremst er forbruket vårt verst. Alt nytt som lages har et negativt avtrykk på natur og miljø. Det høye forbruket medfører også at vi kaster sinnsykt mye! At vi reiser mye, er heller ikke spesielt bra for naturen vår.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det burde selvsagt alltid være mest grønnsaker på fatet vårt. Både helsen vår, naturen og miljøet blir glad for dèt.

Mat som fraktes langt med fly og båt har store utslipp. Mye av maten som fraktes er også avhengig av å må oppbevares i kjølebeholdere under reisen, dessuten må de modnes før de blir solgt i butikken. Kjølebeholdere og den kunstige modningen bidrar derfor til at de ikke er spesielt miljøvennlige.

Avokado, banan, mango og palmeolje er noen av de tropiske fruktene vi bør unngå. Spesielt fordi regnskogen blir hugget ned for å gjøre plass til nye avlinger. Og fordi dette er frukter som krever store mengder vann for å dyrkes.

Å velge kortreist og lokal mat er noe av det beste vi kan gjøre. Og så handler det mye om å ta vare på jorda der vi bor. Insekter og planter er også takknemlige for at vi forvalter naturen vår på en smart måte. Det har blitt mindre pollinerende insekter (bier, humler osv.) nå, enn før. Og uten pollinerende insekter vil prosesser og funksjoner i naturen bryte sammen.

Overdreven bruk av kraftfôr og kunstgjødsel er ikke bra for naturen. Ekskrementer fra dyr er det beste for jord -men ogå her skal vi ikke overdrive.
Menneskenes gårdsdrift, før i tiden, ga rom for tusenvis av planter og insekter på grunn av slått og beite. Pollinerende insekter elsker slåttemark og kulturlandskap (:natur vi mennesker har slått til dyrefôr eller der vi har hatt dyr på beite). Men fordi landbruket har endret seg så mye, er vi i ferd med å utrydde flere insekter. Og nå gror mye av landskapet igjen.

Problemet er ikke at vi spiser kjøtt, problemet er mengden kjøtt som produseres, og at dyrehold gjøres for intensivt. Og vi er for mange mennesker som vil ha for store mengder kjøtt.
Men det finnes en balanse. Naturen vil ha balanse. Og vi mennesker må være en del av denne balansen!

En av de beste følelsene i verden, synes jeg, det er å lage sin egen mat, helt fra bunnen. Å vite alle ingrediensene som går i maten. Jeg har også en drøm om å være så selvberget jeg kan, eller i alle fall å kun ha norsk og lokal mat.

Har du lest: Er “det enkle liv”, så ENKELT?

Den følelsen etter å ha jaktet, sådd, luket, sanket, tatt opp og plukket. Skrellet, kappet og skjært. Målt og veid. Kokt og rørt. Saltet og sterilisert. Helt på, fylt på og skrudd igjen. Slappet av, etter mye jobb, både ute og på kjøkkenet. Spist og nytet. Den følelsen.
Og ikke minst, følelsen av å gå i eget skap (eller fryser) midt på kaldeste vinteren, og finne frem smaken av sommer og høst, dèn følelsen er den beste i verden!

Og så er det en god følelse også at jeg bruker av natur og miljø på en god og positiv måte. Å nyttiggjøre seg av det naturen har å gi, uten å ta for mye. Og der jeg ikke kan hente råvarene selv utenfor døra, kan velge fra lokale, Norske aktører på butikken.
Den følelsen.

Mange henviser til å flytte ut på bygda, gjerne til et småbruk, som “et enklere liv”. Å dyrke litt mat i pallekarmer, drivhus, noen høns i hagen, plukke frukt og bær og lage syltetøy selv. Dette livet blir kanskje romantisert med bare føtter i gresset, klær blafrende til tørk på snor mellom to trær, hengekøye og kaffe ute på terrassen. Mange drømmer, i alle fall av og til, om et slikt “roligere liv” når man blir lei av asfalt, bråkete trafikk, mas og krav og hverdagens stress og forventninger.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Flere og flere ser mot å være selvberget med noen tomater og jordbær på balkongen eller urter i kjøkkenkarmen. Kanskje spesielt etter å ha opplevd nedstengninger i forbindelse med korona, krig i Europa og dyrtid. Og akkurat dette er veldig bra, at flere får tilbake fokuset på å være selvberget. Fordi selvberging er så utrolig viktig. Mange har dessverre glemt gamle kunster med å lage mat, virkelig lage mat.

Men jeg skal si deg èn ting, det man henviser til, det enkle livet ute på bygda, dèt er virkelig ikke SÅ enkelt, eller rolig. Faktisk er det mye vanskeligere enn det livet mange lever nå i dag. Jeg tror at det livet de aller fleste lever akkurat nå, den såkalte “normalen” det er dèt som er det “enkle liv”.

Det er nemlig mye enklere å stikke innom butikken, kjøpe en pakke Fjordland-kjøttkaker som man varmer i mikroen, klipper opp og heller på et fat, og spiser. Enn det er å først dyrke poteter, gulrot og løk, gå ned i jordkjelleren og hente disse, vaske, skrelle, koke eller steke. Eller å jakte elg eller hjort, gjøre den opp, kverne kjøttet, blande, rulle og lage kjøttkakene.
Det er nemlig mye enklere å stikke innom butikken og kjøpe seg et glass med syltetøy eller en flaske saft, ta det med hjem, åpne, smøre på skiva, eller helle i glasset og blande med vann. Enn det er å først gå i skogen (eller i egen, eventuelt andres, hage), plukke alle bærene, renske og koke (eller røre) til syltetøy. Eller koke bærene (evt. frukten) til saft og ha på flasker.

Det ligger mye jobb bak å dyrke og lage sin egen mat. Det er likevel verdt det, og jeg vil ikke bytte det mot noe annet i verden. Jeg lever det “rolige” livet på bygda, det er utrolig gøy og jeg elsker det. Men enkelt er det ikke!

Nå i dag er min husstand på butikken ca. èn gang i uka. Noen uker går det fem dager mellom vi handler, andre uker kan det gå ti dager. Drømmen er å handle enda sjeldnere.
Vi ønsker å kjøre bil så lite som mulig, mest for at dèt er best for natur og miljø, men også fordi vi sparer penger på å kjøre sjelden. Vi samler opp alle ærend vi har og gjør alt på den dagen.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Vi er heller ikke slike “cafè-folk” som liker å drikke kaffe latte eller har behov for “noe attåt kaffen”. Vi er ikke glade i “by-livet” noen av oss, og skal vi drikke kaffe et annet sted enn hjemme, gjør vi det mye heller hjemme hos noen vi kjenner.
Og der er det (litt for) ofte oppdekking så det holder. Har du lest: Gjestfrihet -til besvær!?

Jeg har blitt mer og mer opptatt av at all maten jeg kjøper først og fremst skal være Norsk, men også at det skal vare så lenge som mulig. Og det irriterer meg stadig alle disse småpakkene vi liksom skal kjøpe. Dette gjør jo at det blir mye mer emballasje på hver eneste matvare (sukk).
Jeg husker før i tiden, da besteforeldrene mine levde, da fikk man kjøpt det aller meste på store spann og i store sekker. Nå, ser jeg dette sjeldnere og sjeldnere.

Det jeg i dag får kjøpt i store pakker (i en vanlig dagligvarebutikk) er ris (5 kilos sekk) og salt (4 kilos sekk). Sukker, for eksempel, kan jeg kjøpe “stort”, men det er jo egentlig ikke det, siden det bare er de vanlige 1 kilos pakkene samlet sammen i plast.
Alt på butikken ser ut til å krympe og blir levert med mindre og mindre i pakken (samtidig som prisene også stiger).

Jeg vil ha den enkelte matvare i èn stor pakke. Om det er kjøtt, meieriprodukter, gryn, mel, pasta eller hva det måtte være, må det være mulig å faktisk kunne velge stort.

Jeg har en drøm om å bli så selvberget jeg kan, mye i denne drømmen handler også om å kaste minst mulig søppel.

Det du ser på denne tallerkenen det hadde jeg til middag i dag.
På tallerkenen er det; poteter, spekeskinke og spekepølse. Salat med tomat, paprika, løk og isberg. Og en hjemmelaget tzatziki. Ca. 85 prosent av matvarene er laget/ dyrket i Norge.
Det som (dessverre) ikke er Norsk, det er: paprikaen, saltet og hvitløken (brukt i tzatzikien). Potetene har reist kortest, kun 100 meter fra inngangsdøra.
Drømmen er selvsagt at alt skal være Norsk, og aller helst hjemmeprodusert (slik som potetene er).

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg har lest at man kan gro ny salat av “gammel” salat. Man tar bare bunnen av salathodet, og setter den i litt vann. Så skal det komme ny salat. Og dette har jeg tenkt å prøve.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Og det ser ut til at det skjer noe i alle fall. Gjenstår å se hvor stor den nye salaten blir.

De siste ukene har det handlet mye om bær, i alle fall her hjemme hos meg. Jeg er skikkelig gira på å være 100 prosent selvberget på bær i vinter. Ikke bare frosne bær jeg kan spise i smoothies og havregrynsgrøt og sånn. Men også å være 100 prosent selvberget med saft og syltetøy.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Frem til nå har jeg ikke plukket rips, bringebær og tyttebær (som står på listen over det jeg ønsker å plukke), men de har ikke vært modne. Men nå, nå ser det ut til at jeg ser i røde bær, både her og der.

Som du kanskje vet, etter å ha lest Luksusproblemer, så er fryseren min full. Og hva gjør jeg da? Jo, da er det flott å ha to frysere. En selverklært selvberger må nesten ha det.

Om jeg er lei av bær..? Ja, kanskje litt. Men jeg gir meg ikke. Selv om det av og til gjør litt vondt.

I går tok jeg opp de første gulrøttene. Egentlig er det litt tidlig enda, men noen av de har begynt å vise toppen sin over bakken. Jeg er redd dette med tiden bare gjør toppene grønne. Og så er det jo litt gøy da, å ta opp de første gulrøttene. Se hvordan de gjør det, der under bakken.

Og der har de virkelig gått på en snurr…