Spiser du opp maten din?

Suppe av rester fra gulrot, purreløk eller noen litt slappe tomater. Og rester fra ris, pasta eller potet.

 

Èn tredjedel av all mat som produseres i verden, blir aldri spist.
Nordmenn kaster 385 000 tonn mat hvert år.
21 prosent av alle bakevarer blir kastet.
Vi kaster 20 prosent middagsrester.
19 prosent frukt og grønnsaker.
Og 11 prosent meieriprodukter.
Ca. hver åttende handlepose med mat vi kjøper, blir kastet.
Jo bedre utdannelse vi har og jo mer penger vi tjener, jo mer mat kaster vi! God råd og dårlig tid er tydeligvis ingen god kombinasjon.

 

Har du lest denne: Få kvinnen tilbake på kjøkkenet!

 

Jeg føler ikke at min husstand er en del av denne statistikken. Så, hva er det jeg gjør som du også kan gjøre, som kan være med på å minske matsvinnet? Her får du mange gode tips:

 

– Planleggeren. Før jeg drar på butikken for å handle, skriver jeg alltid handleliste. Jeg planlegger hva vi skal ha til middag, lunsj, frokost, kvelds og kos minst syv dager frem i tid, og jeg handler max èn gang i uka.

Grateng av suppe -eller gryterett rester. Potetmosrester og kanskje enden av en ost.

 

– Oversikten. Jeg har hele tiden oversikt over hva vi har i fryser og kjøleskap. Begrepet “forsvinner bak i kjøleskapet” eksisterer ikke hjemme hos meg. Jeg vet stort sett alltid hva som er der og når det går ut på dato. Det som går ut på dato først, står alltid fremst. Og jeg handler aldri noe jeg allerede har mye av, jeg spiser opp det jeg har.

 

– Reste-elskeren. Hvis det blir igjen mat etter middagen, synes jeg det er supert til lunsj dagen etter. Og det er utrolig hva som er godt i en omelett, i en pytt i panne eller på en pizza. En suppe kan kanskje bli til en gryte, og en gryte kan gratineres med ost og litt ekstra kjøtt og grønnsaker i ovnen.

Omelettmuffins fra rester av brokkoli, paprika eller kanskje en løk. Egg som snart går ut på dato, eller litt rømme fra bunnen av begeret.

 

– Litt mosing. Hvis bananene begynner å bli brune, lager jeg smoothie. Jeg fryser bananen ned i skiver, eller bruk de med en gang. Eller hva med å lage bananchips?
Mange grønnsaker bær og frukter kan brukes i smoothie; kiwi, avokado, blåbær, spinat osv. Og hvis du eier en juicemaskin, er det helt supert å lage juice av litt myke appelsiner, epler, selleri, tomater og mye mer. Tomater kan også moses og bli til pizza- eller pastasaus, eller kutt de i små terninger og ha de f.eks sammen med kjøttdeigen i tacoen. Stavmikseren kan også mose og forandre mange “gamle” retter til noe nytt og godt.

Smoothie med en skvett juice, en litt brun banan eller kanskje en pakke bær fra 40 prosent-disken.

 

– Brødet. Blir brødet tørt putter jeg noen skiver i stekovnen med litt ketchup, ost og krydder -veldig godt. Eller så steker jeg det med noen skiver ost i stekepannen med olje eller smør og godt krydder til. Det er også mulig å lage krutonger av tørt brød. Et godt tips er å fryse ned brødet i skiver mens det ennå er ferskt og kun ta opp det du trenger, da slipper du at det blir tørt i utgangspunktet.

 

– Slikkepotten. Bruk slikkepotten til å få med deg alt ut av yoghurtbeger, kulturmelkbokser, isbokser, div. påleggsbokser og ketchupflasker. Og når vi er inne på ketchup er det supert å lage pastasaus av flasken med rester. Bare fyll flasken med litt vann, rist og hell rett i pannen eller kjelen.

 

– Fryseren. Jeg passer på og følger med på datoen på matvarene. Nærmer utløpsdatoen seg, fryser jeg det ned -hvis jeg vet at jeg ikke har bruk for maten riktig enda. Mange rester kan også fryses ned til senere. Husk også å stikke innom 40 prosent-disken på butikken din. Finner du ferskvare som går ut på dato, kan du fint fryse det ned hjemme (eller bruke det med en gang, selvfølgelig). Så hjelper du butikken med å unngå matsvinn også.

 

Det er viktig å spise opp (all) maten sin. Både for bankkontoen OG for miljøet og naturen vår.

Rotemos fra grønnsakene som har vært i en suppe, eller kanskje potetene og gulrota du har igjen fra f.eks kjøttkake-middagen du hadde i går.

 

 

4 kommentarer

    1. Måtte google for å få bekreftet det jeg mistenkte , at vi kaster millioner av brød i året. Det var sinnsykt flere millioner en jeg trodde. 104 millioner! I 2024 har vel alle butikker brødskjæremaskin. Så skjønna ikke poenget med å kaste brød. Før i tia kanskje. Men det er som du sier ta ut de skivene vi trenger til frokost . Tiner på syv minutt på kjøkkenbenken, to minutter i ovnen. Et lite tips,la det oppskjærte brodet forbli i papirposen når du fryser ned, tre plastposen utenpå. Da blir det ikke en frossen klump som er umulig å håndtere. Har ikke kastet en brødskalk siden 80 tallet eller deromkring. 😉

      1. Det er helt forferdelig hvor mye mat som blir kastet. Så alt som blir spist opp i stedet for å bli puttet i søpla er bra. Viktig å i alle fall kompostere det.

    2. Her i huset har vi rett som det er “restetapas” på menyen! En liten rest av det ene, og litt av det andre, og jammen ble det middagsrester i går også…til sammen blir det et spennende tapasbord som aldri er likt som forrige gang! Og her kastes så og si ikke mat i det hele tatt!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg