Jeg har flyttet flere ganger i mitt liv. Og det jeg har innsett og lært er; ikke bare har jeg med meg klærne mine, tingene mine, bilder, verktøy, sykkel osv. osv. i bagasjen -jeg har også med meg meg. Den “bagasjen” jeg bærer med meg i form av den jeg er. Jeg kan flytte fra huset/ leiligheten der jeg bodde før. Jeg kan flytte fra en skole eller en jobb. Jeg kan flytte fra kjente, venner eller familie. Men jeg kan ikke flytte fra tankene mine, følelsene mine, meningene, verdiene eller holdningene mine, altså den jeg er.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Mange ønsker å flytte fordi de vil unnslippe det livet man lever. Man kan helt klart flytte fra et “giftig” vennskap eller ekteskap, eller “begynne på nytt” ved å få seg ny jobb, eller en annen utsikt på et helt nytt sted. Å starte med “blanke ark” er mulig når det gjelder nye bekjentskaper, ny studie, ny jobb, nytt hus/ leilighet og sådan. Men ingen kan flytte fra sine egne følelser og tanker.

Jeg har alltid brent for at vi skal hjelpe andre. Der vi kan hjelpe, skal vi hjelpe. Rettferdighet og likeverd har alltid ligget mitt hjerte nært.
Men med årene har jeg lært at verden og livet ikke er så svart-hvitt som jeg ofte har trodd.

Mange rømmer fra sult, nød, elendighet, fattigdom, krig. Men alle de som rømmer, rømmer ikke fra seg selv. De tar “bagasjen” med seg.
Og selv om vi sier til en flyktning; du må lære språket vårt, skikkene våre og forholde deg til vår religion og our way of life. Så ligger altså deres meninger om livet, holdninger og verdier sterkere.

Vi kan se bevis på at akkurat dette skjer nå, rundt om i den vestlige verden, kanskje spesielt i Sverige, Frankrike og i Storbritannia.

Og det er ikke det at jeg ikke mener at vi skal hjelpe. For dèt mener jeg at vi skal. Mine verdier og holdninger om rettferdighet og likeverd har ikke endret seg så mye, selv om jeg ser på verden med litt andre farger nå enn før.

Før du kommenterer på dette innlegget vil jeg anbefale på det sterkeste til å se denne videoen:

De fleste i vårt langstrakte land har allerede møtt Kong Vinter. Jeg liker vinter, og jeg bor her jeg bor fordi jeg vil ha -og liker ordentlig vinter, med snø og minusgrader. Det vil også si at jeg vil ha snødekte veier, uten veisalt. Og heldigvis har vi minimalt med saltede veier her jeg bor.

Dessverre ligger Norge i verdenstoppen i å bruke veisalt. De siste 20 årene har bruken av veisalt økt, mye på grunn av klimaendringene. Men veisaltet har en stor konsekvens for natur og miljø. Mindre enn én teskje salt på fem liter vann kan være skadelig for organismer som lever i ferskvann.

Om vi skal beskytte både fisken og drikkevannet i innsjøene våre, bør vi slutte å salte veiene!

Å har rent drikkevann er ikke til å kimse med. 2,2 millioner mennesker dør hvert år av forurenst vann, og mindre enn 3 prosent av verdens vannressurser er ferskvann. Norge er ett av få land i verden som fortsatt kan drikke vannet direkte uten å måtte rense det først. Men hvor lenge varer det, hvis vi fortsetter å forurense naturen vår?

Bilene lider også av de saltede veiene. Saltet legger seg på bilen og skader karosseri og understell. Saltet vi bruker i Norge inneholder ikke bare natriumklorid, men også kalsiumklorid, som gjør at isen smelter ved lavere temperatur og fører til mer rust.

Men de som lider mest av veisaltet er dyrene, ikke bare organismer og fisk. Hundepoter lider ofte veldig av veisalt. Saltet etser seg inn i tredeputene og kan gi skader som er smertefulle. “Potesokker” -er manges løsning på dette problemet. Men hva med rev, hare, gaupe, ekorn og mus (blant annet)? Ingen kan ta potesokker på de ville dyrene. Og det skal virkelig ikke være nødvendig å ha potesokker på hunden heller, for å skulle beskytte de mot veisalt.

Et annet problem er at mange dyr trekker ned til veien for å spise saltet. Dette fører så alt for ofte til påkjørsler og skader på både biler, mennesker og dyr, og kan i verste fall også føre til død.

Slik jeg ser det, gjør veisaltet ingenting godt. Nei til veisalt!

Jeg har litt problem med å dele av meg her på bloggen. Selv om jeg skriver anonymt får jeg sperre med en gang jeg skal dele fra hverdagen min. Jeg har ikke noe problem med å dele hva jeg mener, spesielt ikke om natur og miljø. Men skal jeg “gå dypere”, så sliter jeg. Mange innlegg har blitt slettet fra bloggen, noen som ikke rakk å bli publisert, mens andre lå en stund ute på det store nett, før jeg fikk “kalde føtter” og fjernet det.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Man skulle kanskje tro at det ikke skal være så vanskelig å dele noe om seg selv og livet sitt, når man likevel skriver anonymt. Men det er det altså. Som jeg skriver i DETTE innlegget også, så ønsker jeg ikke oppmerksomhet på meg, men på det jeg skriver.

Jeg er ikke en gang helt komfortable med å dele dette…

Jeg leste i VG i dag (jada, jeg er innom mainstream media av og til jeg også) at Oslo kommune skal jobbe for å bli kvitt engangskopper. Det flyter visst av engangskopper overalt i Oslo. Kjære menneske, for det først, hvor vanskelig er det egentlig å kaste fra seg søpla si i en søppelbøtte? Men jeg er helt enig altså, alt vi har av engangs er et problem for naturen og miljøet vårt.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Oslo kommune har en plan om å bytte ut alle engangskoppene med gjenbrukbar takeaway-emballasje. For å oppnå dette har de tenkt å lage panteautomater, som visstnok har blitt testet ut i Danmark. Les hele saken i VG HER.

Og det er bra at en kommune ønsker å ordne opp i et problem. Og en panteautomat for kopper, kan helt sikkert fungere det altså. Jeg er glad for at kommuner tar tak i engangsemballasje -problematikken vi helt klart har. Men, er det ingen som har hørt om termokopper?

Her hjemme hos oss har vi mange slike flergangskopper med lokk, som er spesielt laget for å holde drikken varm lenge. De aller fleste vi har er laget i rustfritt stål, men jeg har også noen i hardplast.
Noen av disse koppene er datert tilbake helt til 2011 og er slike “kaffeavtale” -kopper fra bensinstasjoner, der du kan få gratis påfyll med varm drikke hele året når man har kjøpt en sånn kopp.

Så, hvor vanskelig er det egentlig å ta med seg en slik termokopp, uansett hvilken type du måtte ha, hjemmefra? Ha en i veska, i bilen, i hånda, hvor det måtte være. Så få denne koppen fylt med den drikken du ønsker. Ta den med hjem, hiv den i oppvaskmaskina sammen med middagskoppene. Og så repeat igjen dagen etter?

Jeg bare lurer, hvor vanskelig kan det være?

Her hjemme hos oss har vi ikke “vanlig” TV. Helt siden midten av 2000 har vi kun streamet og sett program fra internett. Vi har kun èn streamingtjeneste av gangen og bytter mellom når vi føler vi har sett det vi vil se (dette er jo det billigste også). Noe vi også ser ganske mye hjemme hos oss, er YouTube. Det er tross alt gratis, og vi får sett “program” fra hele verden.
Siden jeg ikke ser eller leser mye av mainstream media fra her hjemme i Norge, er det ofte jeg blir oppdatert på nyheter fra YouTube.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

En annen ting vi ser en del av på YouTube her hos oss, det er kanaler som reagerer på nyheter og ting fra f.eks TikTok, Instagram osv. De forteller sin mening om noe de har sett eller hørt.

Jeg har ikke tenkt spesielt over det før, men er ikke, sånn egentlig, dèt vi alle gjør? Kanskje spesielt vi som skriver blogg. Vi reagerer på noe vi har sett eller hørt. Vi forteller det vi synes om noe. Om det er noe fra nyhetene, eller internett generelt. Eller noe vi har snakket med med noen om, eller overhørt noen si. Men det kan også være en reaksjon på f.eks mat vi har spist eller har lyst til å spise. Klær vi liker, bruker eller har lyst på. Alt er reaksjoner, mine, dine, reaksjoner.

Vi trenger ikke være enig i det vi reagerer på, vi kan mene det helt motsatte, og så uttrykke dèt. Og det må vel være greit!? Ingen er enig med alle om alt. Og det er akkurat det ytringsfrihet er også, retten til å uttrykke det vi mener, uavhengig om dette er mainstreamen eller ikke.

Jeg mener at det å spare penger går hånd i hånd med å spare natur og miljø. Dette er fullt mulig i disse tider også når de aller fleste snart skal feire jul.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Jeg er for eksempel ganske sikker på at de aller fleste har minst ett klesplagg i skapet sitt man kan pynte seg med, også denne julen.
“De mest klima- og miljøvennlige klærne du kan bruke – er de du allerede eier. Det er aldri en skam å gjenta samme antrekk!”
Det beste, både for bankkontoen og for natur og miljø, er å ikke kjøpe ny(e)tt plagg hvert år bare for jule -og nyttårsfeiringen. Men må du ha noe annet å pynte deg med i år, hva med å låne? Eller å kjøpe brukt?

Julegaver er kanskje det mange bruker mest penger på. Men fire av fem opplever å få julegaver de ikke har bruk for. Seks av ti bytter julegavene, og så mange som en tredel kaster gavene de ikke liker eller har bruk for. Men for de aller fleste er det gleden av å gi som er det viktigste, ikke hva som er prislappen på selve gaven.
Hele 48 prosent av det norske folk kan faktisk tenke seg å få brukte gaver til jul. Så hvorfor kjøper du ikke gavene på et loppemarked, Finn.no eller en gjenbruksbutikk i år?

Det er fint å sette pris på de vi er glad i. Men det er mange måter å vise glede på, vi må ikke bruke penger. Har vi ikke mer enn nok ting? Det vi trenger mer av er: å kunne prate sammen, virkelig lytte til hverandre. Vi trenger flere klemmer, omfavnelser. Nærhet, tilhørighet og forståelse. Vi trenger mer latter og glede. Kanskje vi burde bruke mer av vår tid, til hverandre!?

Når du skal pakke inn gaver kan det være lurt å bytte ut det vanlige innpakningspapiret med noe annet. Du sparer både penger og naturen på dèt! Det tradisjonelle gavepapiret er ofte glanset, farget og kan inneholde glitter. Dette gjør at gavepapiret ikke kan resirkuleres og bli til nytt papir. Gavepapiret har derfor en veldig kort levetid, og bruker store miljøressurser med tanke på produksjon, transport og behandling av søpla etterpå. Pakk heller inn gavene med gråpapir, eller gavepapir du har spart på, reklame, aviser osv. Og bruk restegarn, hyssing og lisser som bånd. Og så kan du jo f.eks pynte gavene med noe du finner ute i naturen, eller knapper, smykkeanheng og nåler.
Og du, får du gaver med glanset, farget og glitrende papir, husk å kaste det i restavfallet.

En annen ting vi bruker mye penger på til jul, dèt er mat (og drikke)! Og dessverre er jula høysesong for matsvinn. En gjennomsnittsnordmann kaster til vanlig 3,2 kg spiselig mat en vanlig måned, i jula kaster vi 10 prosent mer! Lag derfor ikke mer mat enn nødvendig til jul. Planlegg måltidene før du drar på butikken. Og blir det rester, ta vare på maten og bruk restene til frokost, lunsj eller middag dagen(e) etter. Du MÅ ikke ha 7 slag julekaker til jul heller, lag kun de julekakene du tror du kommer til å spise.

Og så er jeg sikker på at de aller fleste har masser av julepynt og juletilbehør. Det er kanskje ikke nødvendig å kjøpe nytt i år, hva med å pynte med det du har.

Og visste du at det tar ca. 13 år å dyrke fram et “juletre”? Og at mange av trærne ikke blir solgt heller fordi de ikke er fine nok. Tenk hvor mange grantrær vi kunne spart, hvis vi ikke måtte ha et levende tre inn i stua hvert år!?

“Oppfør deg som folk” brukte faren min å si til meg, på den tiden jeg var tenåring og var på vei ut døra ut til den store verden. Og dette er en leveregel jeg har prøvd å leve etter siden. Ikke bare når jeg er ute fysisk blant andre mennesker, men også når jeg sitter hjemme og skriver på internett -uansett om jeg skriver som anonym, eller med åpent navn og bilde.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

“Oppfør deg som folk” -hva legger vi egentlig i det? Faren min tenkte kanskje på at jeg ikke skulle gjøre han flau på et vis, flau av meg. At jeg ikke skulle skjemme meg ut, eller familien. Ikke vet jeg helt sikkert hva han mente, jeg spurte han aldri.

Men det jeg legger i dette uttrykket, “oppfør deg som folk”, nå i dag dèt er… Å vise respekt for andre. At vi alle har forskjellige meninger og holdninger. Vi har oppturer og nedturer. Vi har bra og dårlige dager. Og selv om man er uenig, ikke har en bra dag, kanskje blir sint eller lei seg, skal man alltid respektere et annet menneske. Å ikke med vilje være frekk eller stygg. Og blir man, “i kampens hete”, litt sint og kanskje sier noe man egentlig ikke mener, så sier man unnskyld etterpå.

Dette har jeg alltid prøvd å leve etter, å oppføre seg som folk. Det er ikke riktig alltid jeg greier det. Men jeg er ganske så god på å si unnskyld.

Jeg skriver denne bloggen anonymt. Men jeg bruker den ikke til å henge ut noen. Jeg mobber ingen, jeg erter ingen og jeg er slett ikke ut etter å ta noen. Jeg har ingen agenda om å være stygg mot enkelte mennekser, eller å bruke bloggen for å “trolle”.

Jeg skriver anonymt fordi jeg ikke ønsker å bli gjenkjent på gata, eller på butikken. Jeg orker ikke oppmerksomhet på meg selv. Jeg vil gjerne ha oppmerksomhet på det jeg skriver, ellers hadde jeg vel ikke publisert noe på det store internett, men jeg som person ønsker ikke oppmerksomheten.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Men siden jeg skriver anonymt, har jeg ikke rett til å mene noe? Må du vite navnet mitt, adressen min og se trynet mitt, for at jeg skal få lov til å mene noe?

Jeg mener fortsatt at vi har blitt alt for opptatt av å være noe og å bli noen. Vi er opptatt av det ytre, av ting, det vi eier og ønsker å eie. Når vi egentlig burde være opptatt av det vi gjør. Det vi gjør og det vi burde strebe etter å gjøre, for jorda vi bor på, for naturen, dyrene og mennesker.

Og jeg ønsker å skrive om det vi burde gjøre annerledes. Det vi burde jobbe for. Og ikke være opptatt av utseende og det ytre. Mitt ytre.

Før i tiden var de mye flinkerer til å ta vare på alt de eide. Litt fordi de ikke hadde like mye penger til å kjøpe nytt, men kanskje mest fordi de hadde helt andre verdier og holdninger.
Nå, når vi får et lite hull i en bukse eller jakke, så bøter de aller fleste det ikke, det kjøpes nytt. Vi har penger til det, det er enkelt å få tak i, og så elsker de aller fleste å kjøpe nytt stæsj til seg selv -fordi det føles bra.

For bankkontoen er nok ikke dette den best måten å leve på. Og iallefall ikke for natur og miljø!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Før i tiden, når de fikk et hull på f.eks genseren eller sokkene, fant de frem nål og tråd og lappet hullet. Plagget var like bra å bruke, selv med noen sting der. Sluttet f.eks vaskemaskinen å virke, åpnet man den opp, fant ut av feilen (alene eller med litt hjelp), skaffet en ny del og maskinen var god som ny igjen.
Vi så etter og pleide tingene våre også, før de gikk i stykker. Og verden var lagt opp til at man fikk tak i delene man trengte, og man hadde kyndig personell som kunne foreta reparasjoner.

Slik er det ikke lenger! Respekten for det man har og eier er en helt annen. Folk blir preget av -og misunnelig på det andre har. Og mange lar seg friste av reklamer, influensere og TV-program.

Det er ikke rart at avfallsstasjonene her i Norge får inn flere tonn med søppel, når mange må kjøpe seg nye klær flere ganger i måneden for å ha noe nytt til et selskap eller for å følge moten. Det er ikke rart at det er store mengder plast i havet og på strendene våre, med all plastemballasjen og div. engangs som havner på avveie. Og det er ikke rart at Co2 nivået på jordkloden stiger og store landområder blir jevnet med jorden, når det må utvinnes så mye mineraler, som trengs til batterier, fordi de aller fleste må kjøpe seg ny mobil, PC og nettbrett (eller ny elbil) en gang i året.

Holdningene vi har til bruk og kast har kommet helt ute på kjøret. Verdiene vi hadde før i tiden har forsvunnet litt på veien mot å ha det bra, -enklere og mer lettvint. Vi har mistet evnen til å bøte, lappe, sy og reparere.
Nå handler det mest om å opprettholde tittel og status.

Jeg tar vare på og reparerer tingene mine.

“Det spiller vel ingen roller hvor maten kommer fra” -er det mange som sier. Gjerne etterfulgt med: “Det er kjøpmennene som får pengene uansett”! Og akkurat dèt er sant, eierne av de store kjedene tjener grove penger. Disse folka får pengene sine uansett om vi velger mat fra Norge eller mat som er importert. Men det som er sikkert, hvis vi velger utenlandsk mat, er at den norske bonden da ikke får noe i det hele tatt.
Bonde er ikke akkurat den jobben som er best betalt. Det er mye jobb for lite penger.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Norge er også et av landene i verden med laveste selvforsyningsgrad. Det vil si at vi må importere mat fra andre land. Klimaet her i Norge er noe av grunnen til dette, det er mye det ikke er mulig å dyrke her til lands, selv med drivhus. Men det er likevel mye det er mulig å dyrke, og disse matvarene, synes jeg, er et must at vi nordmenn kjøper, når vi kan det!

På grunn av presset økonomi velger stadig flere bønder å slutte. De siste 50 årene har 75 % av alle norske gårder lagt ned driften!
Nordmenn er bortskjemte med fulle og bugnende butikkhyller. Vi kan velge flust av matvarer fra alle verdenshjørner, uten at vi tenker mye over hvor maten kommer fra. Det vi stort sett tenker på er prisen på varen vi kjøper, fordi dèt er noe som påvirker hvermann. Det er ikke før utvalget av varer krymper og butikkhyller blir tomme, at folk flest begynner å tenke.

I Norge kastes det mer enn 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Det er ca. 1200 tonn med mat i søpla, hver dag. Hver åttende handlepose vi kjøper med mat, blir kastet. All den maten vi kaster her i Norge alene, har en verdi på over 20 milliarder kroner.

Kunne det være lurt å spare penger på å ikke kaste mat først – i stedet for å spare penger på å kjøpe f.eks poteter, gulrot, tomat og agurk fra et annet land, når vi kan kjøpe Norsk!?