En av de beste følelsene i verden, synes jeg, det er å lage sin egen mat, helt fra bunnen. Å vite alle ingrediensene som går i maten. Jeg har også en drøm om å være så selvberget jeg kan, eller i alle fall å kun ha norsk og lokal mat.
Den følelsen etter å ha jaktet, sådd, luket, sanket, tatt opp og plukket. Skrellet, kappet og skjært. Målt og veid. Kokt og rørt. Saltet og sterilisert. Helt på, fylt på og skrudd igjen. Slappet av, etter mye jobb, både ute og på kjøkkenet. Spist og nytet. Den følelsen. Og ikke minst, følelsen av å gå i eget skap (eller fryser) midt på kaldeste vinteren, og finne frem smaken av sommer og høst, dèn følelsen er den beste i verden!
Og så er det en god følelse også at jeg bruker av natur og miljø på en god og positiv måte. Å nyttiggjøre seg av det naturen har å gi, uten å ta for mye. Og der jeg ikke kan hente råvarene selv utenfor døra, kan velge fra lokale, Norske aktører på butikken. Den følelsen.
Vi lever i en verden der internett stadig blir pushet på oss. Blir det i det hele tatt mulig å betale for parkering, ferje, mat i butikken og på restaurant osv. uten en app på mobilen?
Og hvor tidlig er det egentlig bra for et barn å bruke internett? Har du lest: Ungdom på 90 tallet
Vi bruker alt for mye tid på internett. Vi bruker alt for mye tid på elektroniske apparater. Og oftere og oftere blir mennesker byttet ut med elektronikk. Nødvendigheten med å fysisk se og snakke med andre mennesker forsvinner mer og mer. Vi bytter ut mennesker med selvbetjente kasser og skjermer som skal være “enklere” og “kjappere”. Nå skal alt foregå digitalt. Færre og færre leser fysiske bøker, og skriver på papir med blyant.
Jeg prøver å bruke mindre og mindre tid på sosiale medier. Jeg er så lei av å sitte og scrolle på unødvendige greier på nettet. Enda verre synes jeg det er å være sammen med mennesker som til en stadighet må sjekke mobilen sin.
Det må være greit å, av og til, bruke internett som et hjelpemiddel. Til å søke opp noe man lurer på, finne oppskrifter og verdenskart og ordbok, og å finne ut av hvilken fugl, sopp, insekt, blomst eller plante det er. Men det er så mye dritt på internett. Propaganda, reklame, clickbait og egoisme, for å nevne noe. Da løser jeg heller kryssord.
Mange henviser til å flytte ut på bygda, gjerne til et småbruk, som “et enklere liv”. Å dyrke litt mat i pallekarmer, drivhus, noen høns i hagen, plukke frukt og bær og lage syltetøy selv. Dette livet blir kanskje romantisert med bare føtter i gresset, klær blafrende til tørk på snor mellom to trær, hengekøye og kaffe ute på terrassen. Mange drømmer, i alle fall av og til, om et slikt “roligere liv” når man blir lei av asfalt, bråkete trafikk, mas og krav og hverdagens stress og forventninger.
Flere og flere ser mot å være selvberget med noen tomater og jordbær på balkongen eller urter i kjøkkenkarmen. Kanskje spesielt etter å ha opplevd nedstengninger i forbindelse med korona, krig i Europa og dyrtid. Og akkurat dette er veldig bra, at flere får tilbake fokuset på å være selvberget. Fordi selvberging er så utrolig viktig. Mange har dessverre glemt gamle kunster med å lage mat, virkelig lage mat.
Men jeg skal si deg èn ting, det man henviser til, det enkle livet ute på bygda, dèt er virkelig ikke SÅ enkelt, eller rolig. Faktisk er det mye vanskeligere enn det livet mange lever nå i dag. Jeg tror at det livet de aller fleste lever akkurat nå, den såkalte “normalen” det er dèt som er det “enkle liv”.
Det er nemlig mye enklere å stikke innom butikken, kjøpe en pakke Fjordland-kjøttkaker som man varmer i mikroen, klipper opp og heller på et fat, og spiser. Enn det er å først dyrke poteter, gulrot og løk, gå ned i jordkjelleren og hente disse, vaske, skrelle, koke eller steke. Eller å jakte elg eller hjort, gjøre den opp, kverne kjøttet, blande, rulle og lage kjøttkakene. Det er nemlig mye enklere å stikke innom butikken og kjøpe seg et glass med syltetøy eller en flaske saft, ta det med hjem, åpne, smøre på skiva, eller helle i glasset og blande med vann. Enn det er å først gå i skogen (eller i egen, eventuelt andres, hage), plukke alle bærene, renske og koke (eller røre) til syltetøy. Eller koke bærene (evt. frukten) til saft og ha på flasker.
Det ligger mye jobb bak å dyrke og lage sin egen mat. Det er likevel verdt det, og jeg vil ikke bytte det mot noe annet i verden. Jeg lever det “rolige” livet på bygda, det er utrolig gøy og jeg elsker det. Men enkelt er det ikke!
