Nå i dag er min husstand på butikken ca. èn gang i uka. Noen uker går det fem dager mellom vi handler, andre uker kan det gå ti dager. Drømmen er å handle enda sjeldnere.
Vi ønsker å kjøre bil så lite som mulig, mest for at dèt er best for natur og miljø, men også fordi vi sparer penger på å kjøre sjelden. Vi samler opp alle ærend vi har og gjør alt på den dagen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vi er heller ikke slike “cafè-folk” som liker å drikke kaffe latte eller har behov for “noe attåt kaffen”. Vi er ikke glade i “by-livet” noen av oss, og skal vi drikke kaffe et annet sted enn hjemme, gjør vi det mye heller hjemme hos noen vi kjenner.
Og der er det (litt for) ofte oppdekking så det holder. Har du lest: Gjestfrihet -til besvær!?

Jeg har blitt mer og mer opptatt av at all maten jeg kjøper først og fremst skal være Norsk, men også at det skal vare så lenge som mulig. Og det irriterer meg stadig alle disse småpakkene vi liksom skal kjøpe. Dette gjør jo at det blir mye mer emballasje på hver eneste matvare (sukk).
Jeg husker før i tiden, da besteforeldrene mine levde, da fikk man kjøpt det aller meste på store spann og i store sekker. Nå, ser jeg dette sjeldnere og sjeldnere.

Det jeg i dag får kjøpt i store pakker (i en vanlig dagligvarebutikk) er ris (5 kilos sekk) og salt (4 kilos sekk). Sukker, for eksempel, kan jeg kjøpe “stort”, men det er jo egentlig ikke det, siden det bare er de vanlige 1 kilos pakkene samlet sammen i plast.
Alt på butikken ser ut til å krympe og blir levert med mindre og mindre i pakken (samtidig som prisene også stiger).

Jeg vil ha den enkelte matvare i èn stor pakke. Om det er kjøtt, meieriprodukter, gryn, mel, pasta eller hva det måtte være, må det være mulig å faktisk kunne velge stort.

Jeg har en drøm om å bli så selvberget jeg kan, mye i denne drømmen handler også om å kaste minst mulig søppel.

Livskvaliteten til mange hadde ikke vært den samme uten visse typer legemidler. Hvordan hadde vi for eksempel hatt det uten antibiotika? Flere liv blir reddet, sikkert daglig, takket være et legemiddel.
Men hvor går grensen for hvor mange og unødvendige(?) tabletter vi skal ha i oss? Jeg ser stadig reklamer for piller vi skal kjøpe for å bli fortere brun, for å få tykt og fint hår, for å raskere bygge muskler, for bedre sexlyst og alskens av vitaminer, mineraler og probiotika. Har egentlig kroppen vår godt av alle disse medikamentene? Og hva med naturen og miljøet?

Det finnes i dag ingen regler for vurdering av miljøforhold eller klimaavtrykk av et legemiddel før det vurderes for godkjenning i Norge eller EU. Og det kommer stadig flere vitenskapelige rapporter om funn av legemidler i miljøet. Konsekvensene av utslipp fra legemiddelproduksjon er stor, og rammer både miljøet lokalt og klimaet globalt. Legemiddelindustrien har 55 prosents høyere klimagassutslipp enn all årlig bilproduksjon tilsammen!

Den vanligste måten et legemiddel havner i naturen på, er at det skilles ut i urin og avføring og havner i avløpsvannet. De fleste av legemidlene vil normalt sett bli renset vekk, helt eller delvis i renseanlegget, men ikke alle. Et annet problem er at (alt for) mange kaster piller og tabletter i toalettet. Disse vil derfor føres videre til vassdrag og fjorder.
Det har blitt gjort undersøkelser i og nedenfor flere renseanlegg, der de har funnet målbare konsentrasjoner av legemidler. Dessverre finnes det spor også i organismer som lever i vann, f.eks blåskjell, og i fisk.

Men kanskje den verste måten medikamenter fra tabletter siver ut i naturen på, er ved produksjon/ tilvirkning.
Et land som opplever mye forurensning fra legemiddelindustrien er India. India står for produksjon av omtrent 20 prosent av verdens medisiner, og det er en alvorlig økning av både mineraler og giftige stoffer i landets elver.
Et spørsmål mange også stiller er om utvikling av antibiotikaresistens. Naturlige bakteriepopulasjoner i natur og elver utenfor produksjonsanlegg eksponeres av for høye konsentrasjoner av antibiotika. Det er for eksempel målt svært høye nivåer av Ciprofloxacin (som er et antibiotikum) i nærheten av Hyderabad i India.
Et annet problem som kan føre til antibiotikaresistens, er overforbruk. I mange land kan antibiotika kjøpes reseptfritt på apotek og er derfor alt for lett tilgjengelig. Mange leger skriver også ut antibiotika til pasienter, uten at de vet nok om hva et overforbruk kan føre til.

Mange trenger og har behov for et legemiddel. Men verken vi eller naturen har godt av at vi propper oss fulle av piller, hvis vi ikke må. Naturen er nemlig full av goder. Urter og blomster kan både lindre smerter og være oppkvikkende. Frukt, bær og grønnsaker er minst like bra som vitaminer, mineraler og probiotika i pilleform. Er vi bevisst på hva vi spiser av mat, skal det ikke være nødvendig å ta en tablett. Det skal heller ikke være nødvendig å kjøpe esker på esker med runde, avlange, smale, brede, små og store kapsler for å bli fornøyd med den vi er og hvordan vi ser ut.

Vi lever i en verden der profitt og penger er det viktigste. Å ha status og makt er dèt “alle” streber etter. Men hva gjør vi den dagen vi har brukt opp jordens ressurser helt? Hva gjør vi den dagen vi ikke lenger har rent vann å drikke, eller frisk luft å puste? For den dagen vil komme hvis vi fortsetter å ødelegge planeten vår i den farten vi gjør nå.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Forurenset drikkevann er allerede verdens største helseproblem. Selv om dette ikke er tilfelle her i Norge, enda, så dør 25 millioner mennesker hvert år av forurenset vann. Urent vann er grunnen til 80 prosent av alle sykdomstilfeller i verden, og over 30 prosent av alle dødsfall. Slik mange i vesten lever livene sine akkurat nå, vil vi om ikke lenge bli en del av statistikken.

Vi kan se på alt avfallet som kastes for eksempel. Tekstilindustrien står for 10 prosent av det globale utslippet av drivhusgasser. Og nordmenn kaster nesten to kilo tekstiler i måneden, noe som tilsvarer ca. 23 kilo hvert år.
Nordmenn er også verstinger på å kaste elektriske artikler. 28,6 kilo EE-avfall rett i søpla hvert år. Elektronisk avfall inneholder flere giftige og miljøskadelige stoffer, og det lekker ut ca. 50 tonn kvikksølv og 71.000 tonn bromerte flammehemmere i udokumenterte strømmer fra EE-avfall over hele verden i året.

Og for ikke å snakke om all plasten som havner i naturen. Plast brytes ikke ned og forsvinner. Plast løser seg, over tid, opp til mindre biter og det er disse bittesmå bitene vi kaller mikroplast. Mikroplast blir også laget for å brukes i blant annet kosmetikkindustrien og som råmateriale i plastindustrien. I Norge forurenses naturen årlig med minst 8000 tonn mikroplast.

Veitrafikken er den største kilden til utslipp av mikroplast i Norge og 85 prosent av dette kommer fra bildekk. Det blir i snitt slitt av 1,9 kilo mikroplast fra norske bildekk, hvert år (og bildekk fra elektriske biler sliter inntil 30 prosent raskere enn hos fossilbiler).
Det er også mye mikroplast i veisaltet. Mindre enn én teskje salt på fem liter vann kan være skadelig for organismer som lever i ferskvann. Om vi skal beskytte både drikkevannet og fiskene i innsjøene våre, bør vi slutte å salte veiene!

Klimagassutslipp er en stor del av forurensningen. Transportnæringen står for en tredjedel av det totale klimagassutslippet i Norge, og over halvparten av dette kommer fra veitrafikken. Å ta fly er det mest miljøskadelige transportmiddelet som finnes. Halvparten av nordmenns klimafotavtrykk fra reising, skyldes fly.

På verdensbasis dør om lag syv millioner mennesker hvert år av uren luft. Bare i Europa dør det minst 253 000 mennesker av luftforurensning.

Frisk luft og rent vann kan ikke kjøpes for penger. På tide å ta grep.

Det du ser på denne tallerkenen det hadde jeg til middag i dag.
På tallerkenen er det; poteter, spekeskinke og spekepølse. Salat med tomat, paprika, løk og isberg. Og en hjemmelaget tzatziki. Ca. 85 prosent av matvarene er laget/ dyrket i Norge.
Det som (dessverre) ikke er Norsk, det er: paprikaen, saltet og hvitløken (brukt i tzatzikien). Potetene har reist kortest, kun 100 meter fra inngangsdøra.
Drømmen er selvsagt at alt skal være Norsk, og aller helst hjemmeprodusert (slik som potetene er).

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Hvis alle kunne tenke litt mindre på seg selv, på egoet. Hvis alle kunne blitt mindre opptatt av å være noe og å bli noen. Mindre opptatt av å tjene masse penger og å kjempe om makt.
Hvis alle kunne blitt litt mindre opptatt av det ytre, av utseende. Og litt mindre opptatt av å eie masse ting.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Hvis alle, i stedet, kunne blitt mer opptatt av det vi gjør. Hvis alle kunne tenke mer på hvilket avtrykk vi å etterlater oss, hva som blir igjen når vi ikke er her lenger. Hvis alle kunne strebe etter å gjøre noe bra, for jorda vi bor på, for naturen, for dyrene og for medmennesker.

Hva er det egentlig som betyr noe? Ønsker vi å bli husket for pengene vi tjente, huset vi bodde i, hytta, bilen og alle tingene?
Eller, er det minst like viktig å bli husket som person. Det avtrykket vi etterlater oss i hjertet hos noen. Ønsker vi ikke å etterlate oss et godt minne, i stedet for materie?

Jeg drømmer om en bedre verden. Det kan kanskje høres ut som en “rar hippie”-greie. Men er ikke det å ønske å ta vare på jorda vår, en overlevelsesgreie?
Hvis vi ikke har en sunn planet, vil vi til slutt ikke ha igjen noe som er sunt.

Jeg har lest at man kan gro ny salat av “gammel” salat. Man tar bare bunnen av salathodet, og setter den i litt vann. Så skal det komme ny salat. Og dette har jeg tenkt å prøve.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Og det ser ut til at det skjer noe i alle fall. Gjenstår å se hvor stor den nye salaten blir.

Vi lærer tidlig i livet at vekst og fremgang er viktig. Vi har et samfunn som er lagt opp til at man skal stige i gradene, at man skal strebe etter utmerkelser og forfremmelse.
Fra vi er små trer vi inn i denne sfæren. Gode karakterer er viktig. De med de beste karakterene kommer inn på de beste skolene. Snill, still og skoleflink belønnes. Og er man ikke dèt handler det om å være mest populær, den med flest venner og mest makt. Systemet vårt har alltid vært slik. Uansett alder. Uansett tidsepoke.
De som har kommet seg “opp og frem her i verden” blir fremsnakket og roset.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

“Du havner i kassa på Kiwi” -er noe negativt man sier. “Skal du bli bonde?” -stilles med en negativ undertone. “Jobber du som renholder?” -og folk himler med øynene etterpå.
Noe av det første vi spør en ny person vi treffer, er; “Hva jobber du med?”
Vi er pattedyr, og rangerer hverandre i hierarkiet, og med oss mennesker er penger og makt tydeligvis det viktigste.

Jeg synes det, med tiden, har blitt mer og mer viktig å sette seg selv først. Å ikke sette seg selv først nå i det 21. århundre blir sett på som rart og nesten nedverdigende. Før var man mest opptatt av å utrette noe. Nå, er man mest opptatt av å bli noe.

Men det som er det rareste, synes jeg, dèt er at de viktigste jobbene og de viktigste menneskene, dèt er de som “jobber på gulvet”. Det er nettopp de som (blant annet) lager maten vår, de som plasserer denne maten i hyllene, og de som vasker doene og tømmer søppel. Samfunnet vårt går ikke rundt uten.
Det er ingen vits i menneskene som sitter på toppen av pengesekkene og peker med fingeren og mottar applaus, hvis det ikke hadde vært for alle de som gjør jobben “de aller fleste” ser på som en drittjobb.

* Gå barbent i gresset.

* Plukke og pynte hjemmet med markblomster.

* Gi en gave, til noen du er glad i, som ikke kostet ei krone.

* Ha ansvar for et dyr, og sette dyrets behov foran dine egne.

* Gjøre noe du er redd for.

* Ha det gøy (på ekte) uten alkohol.

* Greie seg minst ett døgn uten mobil, sosiale medier og internett.

* Plukke, og spise bær.

* Reise med toget.

* Gå tur i skogen.

* Danse i regnet.

* Reparere noe, du kanskje ville kastet, og så bruke det igjen.

* Dyrke noe OG spise det.

* Be om “Doggy Bag” til maten du ikke spiser opp i restauranten.

* Sove, minst en, natt ute.

De siste ukene har det handlet mye om bær, i alle fall her hjemme hos meg. Jeg er skikkelig gira på å være 100 prosent selvberget på bær i vinter. Ikke bare frosne bær jeg kan spise i smoothies og havregrynsgrøt og sånn. Men også å være 100 prosent selvberget med saft og syltetøy.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Frem til nå har jeg ikke plukket rips, bringebær og tyttebær (som står på listen over det jeg ønsker å plukke), men de har ikke vært modne. Men nå, nå ser det ut til at jeg ser i røde bær, både her og der.

Som du kanskje vet, etter å ha lest Luksusproblemer, så er fryseren min full. Og hva gjør jeg da? Jo, da er det flott å ha to frysere. En selverklært selvberger må nesten ha det.

Om jeg er lei av bær..? Ja, kanskje litt. Men jeg gir meg ikke. Selv om det av og til gjør litt vondt.

De siste årene har jeg blitt mer og mer bevisst på hva jeg kan gjøre for naturen og miljøet. Vaner kan endres og forbedres. Jeg har lyst til å gjøre en forskjell.
Det er jammen meg mye vi i vesten bruker (overdrevent mye) penger på. Vi trenger strengt tatt ikke å bruke penger på så mye unødvendig.
Det jeg også har lært disse årene med gradvis endring i livsstil og levemåte, er at dèt som er endringer gjort for natur og miljø også er endringer som gagner bankkontoen. Jeg bruker mye mindre penger.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Det jeg har sluttet å bruke penger på -og fortsatt jobber mot å bruker mindre penger på, er:

1. Nye klær. Jeg kjøper absolutt alle klærne mine (bortsett fra undertøy) brukt!

2. Reiser med fly. Transport står for 31 prosent av norske klimagassutslipp, og er mye høyere enn i de fleste andre land. Norsk lufttransport har årlig et utslipp på ca. 4 millioner tonn CO2 om man regner med både innenlands (1.4 mill. tonn+) og Norges andel av internasjonal flytrafikk (2.6 mill. tonn). Hentet fra: UngEnergi.no

3. Interiør. Det er mange år siden jeg brukte penger på ting og tang, både når det gjelder nye og brukte ting. Jeg har slettes ikke bruk for flere pynteting, lysestaker, puter, servietter og alt mulig annen nips. Jeg har mer enn nok.

4. Sminke og hudpleieprodukter. De aller fleste sminke -og hudpleieproduktene er ikke skadelig bare for naturen og miljøet, de er ikke bra for huden vår heller.

Har du lest denne: 10 Skjønnhetstips

5. Tobakk og alkohol. Jeg har både røyka og drukket alkohol i min tid. Men jeg sluttet for min egen helse og for å spare penger, det er mye penger å spare på å kutte det ut. Ikke er røyk og alkohol særlig bra for natur og miljø heller.

6. Frukt, grønnsaker og kjøtt som ikke er produsert av norske bønder. Noen vil kanskje protestere på at det å velge Norsk er det billigste, men for meg er prisen vi ender opp med å betale ved å ikke gjøre det mye, mye høyere.

7. Smykker og “bling”. Dette har jeg aldri brukt spesielt mye penger på. Jeg lærte ganske tidlig i livet (sist i tenårene, en gang på 90-tallet) at sinnsykt mange mennesker lider for å grave frem steiner som glitrer. Og jeg vil ikke at noen skal lide for at jeg skal smykke meg! Naturen og miljøet blir dessverre også ødelagt av alle utgravningene.

8. Engangsartikler. Jeg jobber hardt for at alt jeg kjøper skal kunne brukes (mange) flere ganger enn èn.

Jeg har også kuttet ut ganske mye “junkfood”, fastfood, brus, juice, energidrikke, chips og godteri også. Fordi det ikke er bra for kroppen min, fordi jeg sparer penger på å ikke kjøpe det, men også fordi det ikke er bra for natur og miljø. Vet du hvor mye “svin på skogen” f.eks Coca Cola Company, Nestlè og McDonald’s har?