Dette er en repost jeg synes fortjener å bli lest igjen.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

“Uten kvinner stopper Norge…” Denne parolen leste jeg på en skjorte her for litt siden. Men jeg er ikke enig. Eller, jeg er bare femti prosent enig, fordi det er bare femti prosent sant. Norge, og hele verden, stopper nemlig uten både kvinner OG menn!
Jeg er nok ikke feminist, men jeg er for rettferdighet og lik rett for ALLE (og da mener jeg alle).

Jeg tror ikke nødvendigvis at en kvinne er bedre i en jobb enn en mann, men jeg mener ikke det motsatte heller. Jeg synes ikke at en mann skal bli ansatt i en jobb bare fordi det er en mann, eller motsatt. Jeg mener den rette personen til jobben, uansett kjønn. Og uansett legning, eller hudfarge, eller bakgrunn, eller livssyn, eller whatever! Skal vi kjempe for likeverd, må vi kjempe for LIKEVERD.
Vi kan ikke henge oss opp i “fordi det ble gjort sånn før”. Menn i dag skal ikke straffes for noe menn gjorde før i tiden.

Skal vi kjempe for likeverd, lik rett for alle, er ikke løsningen å gjøre alt motsatt fra hvordan det ble gjort før. Det er bra å sette kvinnen først, noen ganger, men gjør vi dèt for ofte vil mannen til slutt oppleve å komme dit kvinnene følte at de var før i tiden. Vi bør ikke overkompensere.

Løsningen er heller ikke å gjøre om ord og uttrykk som kanskje kan krenke noen. Ord i seg selv, som brannMANN eller postMANN, betyr ingenting, det er folks holdninger som er problemet og som må endres på. Men så mye vanskeligere(!) å gjøre noe med enn å fjerne -eller endre på ord.

Det burde være en selvfølge, uten spørsmål, forklaring eller tvil, at kvinner jobber som f.eks lastebilsjåfør, elektriker, dommer, murer eller som administrerende direktør. Eller at menn er hjelpepleier, renholder, servitør eller barne- og ungdomsarbeider.
Det blir også for dumt å påvirke noen til å velge et manns -eller kvinnedominerende yrke, på bakgrunn av kjønn. Man burde velge det man kan, og har lyst til.

Jeg synes heller ikke at vi skal gå så langt som (noe som allerede dessverre har begynt å skje), at vi utsletter kjønn.
At noen føler at de er født i feil kropp og ønsker å gjøre noe med dèt, er opp til hver enkelt og burde være både greit og vanlig. Men det burde ikke være noe som tvinges på alle. Har du lest: Skal vi ikke stole på biologi og vitenskap?

Hadde vi bare hatt en verden der vi aksepterer og godtar alle slik de er. At ALLE er like mye verdt -la oss heller rette fokus mot den HOLDNINGEN!

Jeg har flyttet flere ganger i mitt liv. Og det jeg har innsett og lært er; ikke bare har jeg med meg klærne mine, tingene mine, bilder, verktøy, sykkel osv. osv. i bagasjen -jeg har også med meg meg. Den “bagasjen” jeg bærer med meg i form av den jeg er. Jeg kan flytte fra huset/ leiligheten der jeg bodde før. Jeg kan flytte fra en skole eller en jobb. Jeg kan flytte fra kjente, venner eller familie. Men jeg kan ikke flytte fra tankene mine, følelsene mine, meningene, verdiene eller holdningene mine, altså den jeg er.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Mange ønsker å flytte fordi de vil unnslippe det livet man lever. Man kan helt klart flytte fra et “giftig” vennskap eller ekteskap, eller “begynne på nytt” ved å få seg ny jobb, eller en annen utsikt på et helt nytt sted. Å starte med “blanke ark” er mulig når det gjelder nye bekjentskaper, ny studie, ny jobb, nytt hus/ leilighet og sådan. Men ingen kan flytte fra sine egne følelser og tanker.

Jeg har alltid brent for at vi skal hjelpe andre. Der vi kan hjelpe, skal vi hjelpe. Rettferdighet og likeverd har alltid ligget mitt hjerte nært.
Men med årene har jeg lært at verden og livet ikke er så svart-hvitt som jeg ofte har trodd.

Mange rømmer fra sult, nød, elendighet, fattigdom, krig. Men alle de som rømmer, rømmer ikke fra seg selv. De tar “bagasjen” med seg.
Og selv om vi sier til en flyktning; du må lære språket vårt, skikkene våre og forholde deg til vår religion og our way of life. Så ligger altså deres meninger om livet, holdninger og verdier sterkere.

Vi kan se bevis på at akkurat dette skjer nå, rundt om i den vestlige verden, kanskje spesielt i Sverige, Frankrike og i Storbritannia.

Og det er ikke det at jeg ikke mener at vi skal hjelpe. For dèt mener jeg at vi skal. Mine verdier og holdninger om rettferdighet og likeverd har ikke endret seg så mye, selv om jeg ser på verden med litt andre farger nå enn før.

Før du kommenterer på dette innlegget vil jeg anbefale på det sterkeste til å se denne videoen:

Her hjemme hos oss har vi ikke “vanlig” TV. Helt siden midten av 2000 har vi kun streamet og sett program fra internett. Vi har kun èn streamingtjeneste av gangen og bytter mellom når vi føler vi har sett det vi vil se (dette er jo det billigste også). Noe vi også ser ganske mye hjemme hos oss, er YouTube. Det er tross alt gratis, og vi får sett “program” fra hele verden.
Siden jeg ikke ser eller leser mye av mainstream media fra her hjemme i Norge, er det ofte jeg blir oppdatert på nyheter fra YouTube.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

En annen ting vi ser en del av på YouTube her hos oss, det er kanaler som reagerer på nyheter og ting fra f.eks TikTok, Instagram osv. De forteller sin mening om noe de har sett eller hørt.

Jeg har ikke tenkt spesielt over det før, men er ikke, sånn egentlig, dèt vi alle gjør? Kanskje spesielt vi som skriver blogg. Vi reagerer på noe vi har sett eller hørt. Vi forteller det vi synes om noe. Om det er noe fra nyhetene, eller internett generelt. Eller noe vi har snakket med med noen om, eller overhørt noen si. Men det kan også være en reaksjon på f.eks mat vi har spist eller har lyst til å spise. Klær vi liker, bruker eller har lyst på. Alt er reaksjoner, mine, dine, reaksjoner.

Vi trenger ikke være enig i det vi reagerer på, vi kan mene det helt motsatte, og så uttrykke dèt. Og det må vel være greit!? Ingen er enig med alle om alt. Og det er akkurat det ytringsfrihet er også, retten til å uttrykke det vi mener, uavhengig om dette er mainstreamen eller ikke.

Å slutte og spise kjøtt eller animalske produkter ene og alene redder ikke kloden vår. Vanene våre er verst for natur og miljø. Først og fremst er forbruket vårt verst. Alt nytt som lages har et negativt avtrykk på natur og miljø. Det høye forbruket medfører også at vi kaster sinnsykt mye! At vi reiser mye, er heller ikke spesielt bra for naturen vår.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Det burde selvsagt alltid være mest grønnsaker på fatet vårt. Både helsen vår, naturen og miljøet blir glad for dèt.

Mat som fraktes langt med fly og båt har store utslipp. Mye av maten som fraktes er også avhengig av å må oppbevares i kjølebeholdere under reisen, dessuten må de modnes før de blir solgt i butikken. Kjølebeholdere og den kunstige modningen bidrar derfor til at de ikke er spesielt miljøvennlige.

Avokado, banan, mango og palmeolje er noen av de tropiske fruktene vi bør unngå. Spesielt fordi regnskogen blir hugget ned for å gjøre plass til nye avlinger. Og fordi dette er frukter som krever store mengder vann for å dyrkes.

Å velge kortreist og lokal mat er noe av det beste vi kan gjøre. Og så handler det mye om å ta vare på jorda der vi bor. Insekter og planter er også takknemlige for at vi forvalter naturen vår på en smart måte. Det har blitt mindre pollinerende insekter (bier, humler osv.) nå, enn før. Og uten pollinerende insekter vil prosesser og funksjoner i naturen bryte sammen.

Overdreven bruk av kraftfôr og kunstgjødsel er ikke bra for naturen. Ekskrementer fra dyr er det beste for jord -men ogå her skal vi ikke overdrive.
Menneskenes gårdsdrift, før i tiden, ga rom for tusenvis av planter og insekter på grunn av slått og beite. Pollinerende insekter elsker slåttemark og kulturlandskap (:natur vi mennesker har slått til dyrefôr eller der vi har hatt dyr på beite). Men fordi landbruket har endret seg så mye, er vi i ferd med å utrydde flere insekter. Og nå gror mye av landskapet igjen.

Problemet er ikke at vi spiser kjøtt, problemet er mengden kjøtt som produseres, og at dyrehold gjøres for intensivt. Og vi er for mange mennesker som vil ha for store mengder kjøtt.
Men det finnes en balanse. Naturen vil ha balanse. Og vi mennesker må være en del av denne balansen!

Lever vi i en verden der det sies at vi har ytringsfrihet, men så skal vi samtidig tenke over hva vi sier. Det
føles som at alt for mange har frykt for å være den de er, og få sier det de egentlig mener. I dagens samfunn har det
blitt mer og mer fokus på å viske vekk ulikhetene våre. Stadig flere føler seg krenket for noe, og så blir dette noe endret på, eller fjernet helt. Det har blitt endret ord, eller til og med fjernet ord fra bøker, fortellinger, sanger, filmer, TV-program, matvarer osv.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Vi heller mer og mer mot et samfunn der alle skal være like, skal mene og si det samme, føle det samme, være A4 og innenfor en “boks”. Vi skal tie ihjel tanker, følelser, psykisk helse og tabuer. Ingen skal skille seg ut og være annerledes. Men vi skal se perfekt ut, og livet vi lever skal virke perfekt.

Og så skal vi se det samme på TV, lese de samme nyhetsartiklene, følge de samme tradisjonene. Vi skal shoppe hver gang det er salg, fylle husene våre med ting og det skal vises utad hvor mye og hva vi eier. Vi må ha vekst og framgang, og alle skal hige etter penger og rikdom.

Jeg synes at vi har koblet oss mer og mer vekk fra naturen. Vi tror at all maten “vokser” i plast og emballasjer i butikken. Og at vi bare kan ta uten å gi noe tilbake. Vi føler på retten til å kose oss, kan kjøpe og handle ting i det uendelige, uten at dette får konsekvenser for den kloden vi lever på.

Men fortsatt så stiger gjennomsnittstemperaturen på jorda vår. Fortsatt så øker risikoen for mer og verre ekstremvær på grunn av klimaendringene. Og fortsatt så kaster vi alt for store mengder søppel, bare her i Norge kaster vi 85 kilo spiselig mat i året. Vi kaster 23 kilo tekstiler hvert år. Vi ligger i verdenstoppen med å kaste elektronikk; 28,6 kilo elektriske artikler, hvert eneste år. Og vi kaster 540 000 tonn med plast, hvert år, bare her i Norge! Hvert eneste minutt blir det, på verdensbasis, tatt ned så mye skog at det tilsvarer 27 fotballbaner. Og det blir ødelagt sinnsykt mye natur for å grave frem mineraler til å lage nye ting med.

Ønsker vi virkelig en slik verden?

Jeg er ikke den samme i dag som for 10 år siden. Jeg er ikke den samme i dag som jeg var på den samme tiden i fjor heller. Jeg har ikke de samme meningene, oppfatningene og holdningene som før.

Man lærer og vokser. Man blir formet av samfunnet. Av media, av venner og familie.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

For 10 år siden reiste jeg flere ganger i året, til sydlige strøk og i tillegg til andre land. Jeg visste ikke konsekvensen av å fly. Nå har jeg lært og derfor reiser jeg ikke med fly lengre, jeg vil ikke være med på å forurense.

For 10 år siden shoppet jeg nye klær flere ganger i året. Uten å tenke (eller vite) om konsekvensene tekstilindustrien har. Men nå vet jeg og derfor kjøper jeg klær bare når jeg virkelig trenger det, og jeg kjøper alt brukt (bortsett fra undertøy).

For 10 år siden kastet jeg søppel ut bilvinduet. Sneiper, tyggisklyser emballasje og det som var. Helt uten å tenke på hvor det ble av alt det jeg kastet. Uten å tenke på hva søppel gjør mot naturen vår, havet og alle dyrene. Nå jobber jeg for å ha et liv med så lite som kastets som mulig. Og det som må kastes det kildesorterer -og leverer jeg til gjenvinning. Ikke røyker jeg lengre heller.

Før trodde jeg at media og journalister var der for å fortelle oss hva som foregår i verden. Hva som virkelig blir sagt og gjort. At journalister leter frem sannheten og forteller den akkurat slik den er, uten frykt for hva noen vil si. Som legger vekk sine egne meninger og holdninger, og ikke prøver å påvirke sin egen agenda. Men nå har jeg lært at det stort sett handler om penger. At mange saker blir klippet og redigert, og tatt ut av sammenheng. Og mange skrive ting for å med vilje skremme og skape frykt, fordi det selger.

Jeg har vært naiv, godtroende og (dum)snill. Jeg har vært “flink pike”. Det er godt mulig jeg fortsatt er naiv, og snill, men jeg er ikke lenger den samme. Jeg har lært, og jeg lærer stadig. Og jeg kommer garantert til å være litt annerledes neste år, enn den jeg er nå.

Da jeg var ung, i tenårene og først i 20 -åra, var det å skrive en form for terapi. Jeg fikk utløp for det vanskelige som skjedde i livet, tunge tanker og følelser, via en penn.
Jeg hadde notatbøker med meg over alt. Hadde det liggende på nattbordet, i skuffen ved toalettet, på kjøkkenbenken, i veska. Jeg skrev dikt, noveller, korte -og lange tekster. Jeg skrev i form av fiksjon, eller “dette er faktisk meg”.

Nå er jeg i midten av 40 -åra. Og den personen jeg var føles som et fjernt og svakt minne. Nå har jeg det helt motsatt. Å skrive er det siste jeg tenker på, eller greier å gjøre -når jeg har mye i hodet. Nå greier jeg ikke å sette ord på noe som helst når jeg tenker mye. Notatbøkene er byttet ut med PC`en, når jeg skriver noe nå er det ikke lengre med penn på papir.

Men egentlig er det nå jeg burde skrive. Fordi det er så vanvittig mye som skjer i verden. Det føles skummelt, og farlig. Og det er en helt annen redsel jeg kjenner på nå enn da jeg var tenåring og først i 20 -åra. Det er ikke hormoner eller tanker om hvem jeg er og hva jeg bør -eller vil gjøre med livet mitt det handler om lenger.

Nå har jeg et virrvarr av tanker, det er vanskelig å sortere ut, de samler seg sammen som en grøt.
Jeg synes det er skummelt at media skal være de som får oss til å tro på noe, når deres viktigste jobb egentlig er å fortelle oss hva som skjer, altså sannheten. Men i stedet dikter de opp syndebukker, gapestokker og “hekser”.
Jeg synes det er skummelt at vi ledes til å ikke tro på fakta, biologi og vitenskap. Hva som læres til barn, og til voksne.
Clickbait og fake news er skummelt.
Å ikke kunne ytre det man ønsker, uten at det skal bli sensurert på grunn av utvalgt ord, på grunn av at noen kanskje kan bli krenket, dèt er skummelt. Hvem er det som bestemmer at en ytring er hatefull eller rasistisk?

Jeg synes også at grønnvasking er skummelt. Vindmøller og elbiler “redder” ikke jordkloden fra ødeleggelse av natur, forsøpling og forurensning. Dèt gjør heller ikke “grønne” -klær, smykker, sminke, interiør og alle andre produkter som kjøpes med; “dette produktet er bra for jordkloden” -stempelet. Og for ikke å snakke om at alle liksom må bli veganere og skal importere soya, avokado og jackfruit (blant annet) i stedet for å støtte og legge til rette for den norske bonden og produksjonen av mat i vårt eget land.

Men det jeg er glad for dèt er at det heldigvis finnes noen, som via YouTube og blogg, skriver og sier det jeg selv tenker og føler. For det finnes de som faktisk finner sannheten og deler den slik den er.

Har du lest denne: Clickbait, løgner, ytringsfrihet og sensur

Da var helgen over oss igjen. Og det som da er helt vanlig og normalt i vårt ganske land dèt er alkohol i glasset. Vi har en kultur og tradisjon som tilsier at å drikke alkohol, det er normalen. Ingen hever på øyenbrynet hvis du tar deg et glass vin, en øl eller kanskje noe sterkere på en helgedag.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Det som imidlertid er unormalt dèt er å si “nei takk” når alkohol blir tilbudt. Og jeg synes at dèt er så rart. Litt trist, og irriterende, at når man ikke vil drikke alkohol, da må man forklare seg. Jeg har opplevd det så mange ganger. Og jeg vet om venner også, som når de har vært gravide og ikke har hatt lyst til å fortelle det enda, har måttet late som å drikke, for; “Er du gravid” er ett av de første spørsmålene en kvinne får når hun ikke drikker.

Jeg er sliten av alkohol og mennesker påvirket av alkohol. Mennesker som raver rundt, er utagerende, høylytte, frekke, innpåslitne, voldsomme og til tider voldelige. Alle mennesker endrer oppførsel når de drikker, og det er ikke mye alkohol som skal til.
Jeg synes også at det er litt slitsomt, og trist, at så mange føler at de må “drikke seg til mote” for å kunne gjøre -eller si noe. Greier man virkelig ikke å være seg selv, å ha det gøy, uten å drikke alkohol.

Jeg skjønner ikke hvorfor alkohol er det som blir normalisert. Og hvorfor det er jeg som må forklare meg fordi jeg ikke drikker, og fordi jeg synes det er slitsomt med fyll. Burde det ikke, sånn egentlig, være motsatt.

Jeg har så å si sluttet å lese mainstream media. Jeg begynner å tvile på at media generelt gir oss den ekte sannheten på hva som egentlig foregår i verden. Nå handler det meste om clickbait og penger, ikke om å dele faktiske nyheter på en upartisk og fordomsfri måte.
Hva kan vi stole på av det som blir skrevet? Hva er kun propaganda, og hvor mye er kjøpt og betalt?
Vi blir ledet til å tro på noe, noe som kanskje ikke er slik i det hele tatt.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

En annen ting jeg også lurer mye på, i disse dager, disse tider, hvordan står det egentlig til med ytringsfriheten? Kan vi si det vi faktisk mener, uten at noe blir sensurert.
I flere land (f.eks i England og USA) har folk blitt arrestert, og til og med fengslet, for å ha delt sine meninger på sosiale medier.

De siste årene har det vært mange saker om å fjerne eller modifisere ord. Stadig vekk blir “vanlige” ord gjort om på eller fjernet.
Stadig blir noen fornærmet eller krenket på vegne av andre. Løsningen vi velger er å fjerne utvalgte ord. Og på flere og flere kanaler, i media generelt, er det f.eks ikke lov å banne. Faen, forbannet og jævla blir pipet vekk. Hvorfor kan vi ikke banne?

Hvem er det egentlig som bestemmer at et ord er støtende? Og kan ikke alle ord brukes til å være stygg mot noen?

Skal vi gjøre om alle ord som (begynner eller) slutter på MENN, burde vi ikke da også fjerne nordMENN og MENNesker fra vokabularet?
Hvis det ikke er lov til å si neger om noe -eller noen som er svart, hvorfor selges f.eks vinen Gato Negro fortsatt, uten at noen blir krenket av det?
For å forklare at en person er fet, uten å bruke “støtende” ord, kan vi da forklare det? Eller skal vi slutte helt å forklare utseende på noen?

Kan vi ikke si “same” til en som er same? Eller “homo” til en person som er homofil?
Og hvorfor er det rasistisk å kle seg ut som f.eks urfolk eller en mexicaner hvis man er hvit i huden selv? Er ikke Pocahontas, Jasmine eller Mulan “innafor”? Selv for ei norsk, hvit, jente som er glad i Disney prinsesser som er mørkere i huden enn seg selv?

Hvor langt skal vi gå??

Kanskje du vil like disse også:
– Er det kroken på døra for standup-komikeren?
– Uten kvinner stopper Norge…
– Få kvinnen tilbake på kjøkkenet!
– Nei, til hijab i politiet!
– Vil ikke ha en nasjon med prinser og prinsesser!

Vi lærer tidlig i livet at vekst og fremgang er viktig. Vi har et samfunn som er lagt opp til at man skal stige i gradene, at man skal strebe etter utmerkelser og forfremmelse.
Fra vi er små trer vi inn i denne sfæren. Gode karakterer er viktig. De med de beste karakterene kommer inn på de beste skolene. Snill, still og skoleflink belønnes. Og er man ikke dèt handler det om å være mest populær, den med flest venner og mest makt. Systemet vårt har alltid vært slik. Uansett alder. Uansett tidsepoke.
De som har kommet seg “opp og frem her i verden” blir fremsnakket og roset.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

“Du havner i kassa på Kiwi” -er noe negativt man sier. “Skal du bli bonde?” -stilles med en negativ undertone. “Jobber du som renholder?” -og folk himler med øynene etterpå.
Noe av det første vi spør en ny person vi treffer, er; “Hva jobber du med?”
Vi er pattedyr, og rangerer hverandre i hierarkiet, og med oss mennesker er penger og makt tydeligvis det viktigste.

Jeg synes det, med tiden, har blitt mer og mer viktig å sette seg selv først. Å ikke sette seg selv først nå i det 21. århundre blir sett på som rart og nesten nedverdigende. Før var man mest opptatt av å utrette noe. Nå, er man mest opptatt av å bli noe.

Men det som er det rareste, synes jeg, dèt er at de viktigste jobbene og de viktigste menneskene, dèt er de som “jobber på gulvet”. Det er nettopp de som (blant annet) lager maten vår, de som plasserer denne maten i hyllene, og de som vasker doene og tømmer søppel. Samfunnet vårt går ikke rundt uten.
Det er ingen vits i menneskene som sitter på toppen av pengesekkene og peker med fingeren og mottar applaus, hvis det ikke hadde vært for alle de som gjør jobben “de aller fleste” ser på som en drittjobb.