Når vi nå går mot et nytt år er det mange som ønsker å forbedre seg. Spise sunnere, begynne å trene, slutte å røyke, drikke mindre alkohol eller kanskje lære noe nytt. Og det er både fint og bra å sette seg mål, å ta vare på seg selv og kroppen sin er viktig.
Men jeg skulle ønske mange flere hadde som nyttårsforsett å ta bedre vare på miljøet og naturen vår. Jeg skulle ønske mange flere kunne tenke over valgene sine, i hverdagen, slik at disse valgene ikke gagnet bare seg selv, men naturen vår også.

Så, hva med å ha noe av dette som nyttårsforsett:

– Kjør mindre bil! Og da mener jeg uansett hvilken type bil du kjører, om det er diesel, bensin, hybrid eller elbil.
Unngå de små turene, ikke kjør til butikken bare for å handle èn ting, vent med å hente den pakken, kanskje går det noe kollektivt dit du skal, kanskje kan du samkjøre med noen og kanskje kan du gå eller sykle.

– Neste gang du skal kjøpe deg klær, kjøp brukt! Hvis 1 million av oss kjøpte vårt neste plagg brukt i stedet for nytt, ville vi spart 6 millioner kilo karbonforurensning fra å komme inn i atmosfæren.
Vi shopper alt for mye, vi kjøper alt for mange nye klær, men med noen enkle grep kan vi være med på å redusere disse tallene. Ved å kjøpe klær brukt, bytte klær med venner, eller låne.

– Velg kortreist (eller ureist) mat. Og husk å kompostere maten som ikke blir spist opp! Kortreist (og ureist) mat har lavere transportutslipp enn maten som må fraktes langt. Så har du mulighet, støtt lokale aktører og bønder. Velg Norske varer i butikken. Dra på REKO-ring og bondens marked. Og kjøp frukt, bær, grønnsaker, egg, poteter osv. langs veien når det er sesong for det. Og har du mulighet, dyrk litt mat selv.

– Kjøp varer med mindre plast og emballasje! Vi kaster 540 000 tonn med plast, hvert år! Dette er i snitt 101 kg plast per nordmann. Av all plasten som lages, brukes mest til emballasje, som utgjør 40% av alt plastavfall i Norge. Dette er mye, men så absolutt noe du og jeg kan være med på å endre.
Vi kan for eksempel bytte ut posene til å ha frukt og grønnsaker i, til tøyposer. Vi kan også bli mere bevisst på hva matvarene vi kjøper er pakket inn i og prøve og finne alternativer å kjøpe i stedet, som frukt/ grønnsaker i løsvekt -og mat i glass og aluminium.

– Reparer og ta vare på det du eier! Vi kjøper og kaster i sinnsykt store mengder. Det krever mye av jordas ressurser for å lage noe nytt. Vi bruker og ødelegger landområder. Og vi forurenser jord og vann med alle fabrikkene som skal lage alle disse tingene.
Så ta vare på det du eier. Fikse, bøte, lappe, sy og reparer.

Lykke til.

Det er liksom så mye vi skal bruke og smøre på huden vår. Reklamer og kjendiser forteller oss det hele tiden “hva som er best”. Men, jeg er litt usikker. Hva er egentlig best? Jeg tror vi alle er ulike og har forskjellige behov, ulike hudtyper, ulik DNA, ulike plasser vi bor osv. osv.
Uansett tror jeg det viktigste vi gjør, både for fysisk -og psykisk helse, er hvordan vi lever livet vårt og hva vi spiser. Sunn mat og drikke er viktig.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Har du lest: 10 Skjønnhetstips

Hver morgen vasker jeg ansiktet mitt med lunkent vann. Til resten av kroppen, og håret, bruker jeg såpestykker. Håret vasker jeg en til to ganger i uken, uavhengig av hva jeg driver med. Og jeg dusjer kun ved behov, egentlig så sjelden jeg kan. Man må nemlig ikke dusje hver dag, vann, såpe og vaskeklut fungerer også helt fint!
For hyppig dusjing kan tørke ut huden, og sammen med såpe fjernes hudens naturlige fettstoffer, og dette gir større sannsynlighet for å få tørr hud. Dusjer vi for ofte kan dette også forstyrre kroppens naturlige bakterieflora, som hjelper til med å holde oss friske.

På leppene bruker jeg en hjemmelaget leppepomade. Oppskrift finner du: Hjemmelaget Leppepomade

På huden bruker jeg kun kokosolje.

Jeg har lest at det du ikke kan spise bør du ikke bruke på huden heller.

Parfyme bruker jeg ikke. Lukten av parfyme gjør meg ofte kvalm. Men jeg bruker deodorant fra Wild. Denne har refill og gjør dermed at det blir mindre søppel. Den har også milde dufter som ikke gjør meg uvel.

Dette innlegget er ikke sponset!

Har du TV som fungerer helt fint? Henger den på veggen eller står den pent plassert på en benk, hylle, skap eller i en reol? Har den klare, fine og sterke farger? Fungerer fjernkontrollen? Er det god lyd? Og kan du justere lyden til å både bli lavere og høyere?
MÅ du da kjøpe deg ny?? Bare fordi du vil ha en TV som er større. Bare fordi du vil ha en annen modell, eller et “bedre” merke. Eller kanskje noen du kjenner har kjøpt seg ny. Så må ikke DU også kjøpe deg ny!

Har du et stereoanlegg som fungerer? Er det god lyd? Har det både diskant, bass og mellomtone? En fin klang? Kan du justere lyden? Både på anlegget og på fjernkontroll? Og fungerer alle høyttalerne?
MÅ du da kjøpe deg nytt? Bare fordi du vil ha nytt? Bare for å ha en nyere modell eller et annet merke? Må det oppgraderes?

Har du en mobiltelefon som fungerer? Kan du ringe ut, og ta imot samtaler? Kan du både sende og motta tekst og bilder? Fungerer skjermen? Kan du lade den? Får du brukt internett? Fungerer alle apper du bruker og trenger? Og fungere alt det andre du føler en mobil må gi deg; kamera, kalender, lommelykt, klokke, spill?
MÅ du da kjøpe deg ny?? Bare fordi du vil ha en ny? Bare fordi du vil ha den nyeste? Et annet og bedre(?) merke?

Hvis du har elektronikk som fungerer akkurat slik det skal, bør og skulle det ikke være nødvendig å kjøpe nytt!

Vi nordmenn er verstinger på å kaste elektriske og elektroniske apparater. Vi kaster i snitt 28,6 kilo EE-avfall per innbygger, hvert år. Dette er ille! Det er ille, både for jorda og naturen vår, men også for lommeboka. Det er mye penger å spare på å bare beholde elektronikken vi eier, som faktisk fungerer.

Har du kjoler, skjørt, bluser, skjorter og/ eller dress og slips i skapet ditt? Er det helt og fint? Ingen hull? Ingen synlige skader i stoffet? Er fargene like fine, selv etter vask? Passer det fortsatt?
MÅ du da kjøpe deg noe nytt? Selv om du skal i selskap? Selv om du har brukt plaggene i skapet før? Selv om de kanskje ikke er på mote akkurat nå?

Har du bukser, tights, shorts, skjorter, singletter, gensere og jakker i skapet ditt? Passer plaggene fortsatt? Er de hele og fine? Er det ingen skader i stoffet? Er sømmene like bra? Er ikke stoffet utvasket eller falmet? Er det ingen merker eller søl som ikke har gått vekk?
MÅ du da kjøpe deg noe nytt? Bare fordi om du har brukt plaggene mange ganger før? Bare fordi du er litt lei av dem? Bare fordi du kjenner noen som har vært på shopping? Bare fordi moten har endret seg bittelitt?

Tekstilindustrien står for 10 prosent av det globale utslippet av drivhusgasser. Her i Norge kaster vi nesten 2 kilo klær pr. nordmann, i måneden. Det er i snitt 23 kilo tekstiler, hvert år. Vi leverer så mye klær til gjenbruk at Fretex ikke rekker å sortere og behandle alt, og må derfor sende ca. 97 prosent av klærne vi leverer videre ut av landet.

Hvis du har lyst på noe annet, noe “nytt” finnes det så utrolig mye fint å få kjøpe brukt. Vi har mange bruktbutikker i Norge, både Fretex og andre små og private butikker. Og mye av det vi får kjøpt der er nesten ikke brukt i det hele tatt. Jeg har mange, mange ganger kjøpt meg klesplagg med butikklappen fortsatt festet på, altså helt ny!
Vi har også Finn.no og utallige kjøpe/ selge/ gi bort -grupper på Facebook som selger og gir bort de fineste ting.
Og vil du ikke kjøpe, har du helt sikkert flere venner eller familie du kan låne noe av.
Hvorfor må du kjøpe nytt?

Jeg mener at det å spare penger går hånd i hånd med å spare natur og miljø. Dette er fullt mulig i disse tider også når de aller fleste snart skal feire jul.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Jeg er for eksempel ganske sikker på at de aller fleste har minst ett klesplagg i skapet sitt man kan pynte seg med, også denne julen.
“De mest klima- og miljøvennlige klærne du kan bruke – er de du allerede eier. Det er aldri en skam å gjenta samme antrekk!”
Det beste, både for bankkontoen og for natur og miljø, er å ikke kjøpe ny(e)tt plagg hvert år bare for jule -og nyttårsfeiringen. Men må du ha noe annet å pynte deg med i år, hva med å låne? Eller å kjøpe brukt?

Julegaver er kanskje det mange bruker mest penger på. Men fire av fem opplever å få julegaver de ikke har bruk for. Seks av ti bytter julegavene, og så mange som en tredel kaster gavene de ikke liker eller har bruk for. Men for de aller fleste er det gleden av å gi som er det viktigste, ikke hva som er prislappen på selve gaven.
Hele 48 prosent av det norske folk kan faktisk tenke seg å få brukte gaver til jul. Så hvorfor kjøper du ikke gavene på et loppemarked, Finn.no eller en gjenbruksbutikk i år?

Det er fint å sette pris på de vi er glad i. Men det er mange måter å vise glede på, vi må ikke bruke penger. Har vi ikke mer enn nok ting? Det vi trenger mer av er: å kunne prate sammen, virkelig lytte til hverandre. Vi trenger flere klemmer, omfavnelser. Nærhet, tilhørighet og forståelse. Vi trenger mer latter og glede. Kanskje vi burde bruke mer av vår tid, til hverandre!?

Når du skal pakke inn gaver kan det være lurt å bytte ut det vanlige innpakningspapiret med noe annet. Du sparer både penger og naturen på dèt! Det tradisjonelle gavepapiret er ofte glanset, farget og kan inneholde glitter. Dette gjør at gavepapiret ikke kan resirkuleres og bli til nytt papir. Gavepapiret har derfor en veldig kort levetid, og bruker store miljøressurser med tanke på produksjon, transport og behandling av søpla etterpå. Pakk heller inn gavene med gråpapir, eller gavepapir du har spart på, reklame, aviser osv. Og bruk restegarn, hyssing og lisser som bånd. Og så kan du jo f.eks pynte gavene med noe du finner ute i naturen, eller knapper, smykkeanheng og nåler.
Og du, får du gaver med glanset, farget og glitrende papir, husk å kaste det i restavfallet.

En annen ting vi bruker mye penger på til jul, dèt er mat (og drikke)! Og dessverre er jula høysesong for matsvinn. En gjennomsnittsnordmann kaster til vanlig 3,2 kg spiselig mat en vanlig måned, i jula kaster vi 10 prosent mer! Lag derfor ikke mer mat enn nødvendig til jul. Planlegg måltidene før du drar på butikken. Og blir det rester, ta vare på maten og bruk restene til frokost, lunsj eller middag dagen(e) etter. Du MÅ ikke ha 7 slag julekaker til jul heller, lag kun de julekakene du tror du kommer til å spise.

Og så er jeg sikker på at de aller fleste har masser av julepynt og juletilbehør. Det er kanskje ikke nødvendig å kjøpe nytt i år, hva med å pynte med det du har.

Og visste du at det tar ca. 13 år å dyrke fram et “juletre”? Og at mange av trærne ikke blir solgt heller fordi de ikke er fine nok. Tenk hvor mange grantrær vi kunne spart, hvis vi ikke måtte ha et levende tre inn i stua hvert år!?

De siste årene har jeg blitt mer og mer bevisst på hva jeg kan gjøre for naturen og miljøet. Vaner kan endres og forbedres. Jeg har lyst til å gjøre en forskjell.
Det er jammen meg mye vi i vesten bruker (overdrevent mye) penger på. Vi trenger strengt tatt ikke å bruke penger på så mye unødvendig.
Det jeg også har lært disse årene med gradvis endring i livsstil og levemåte, er at dèt som er endringer gjort for natur og miljø også er endringer som gagner bankkontoen. Jeg bruker mye mindre penger.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det jeg har sluttet å bruke penger på -og fortsatt jobber mot å bruker mindre penger på, er:

1. Nye klær. Jeg kjøper absolutt alle klærne mine (bortsett fra undertøy) brukt!

2. Reiser med fly. Transport står for 31 prosent av norske klimagassutslipp, og er mye høyere enn i de fleste andre land. Norsk lufttransport har årlig et utslipp på ca. 4 millioner tonn CO2 om man regner med både innenlands (1.4 mill. tonn+) og Norges andel av internasjonal flytrafikk (2.6 mill. tonn). Hentet fra: UngEnergi.no

3. Interiør. Det er mange år siden jeg brukte penger på ting og tang, både når det gjelder nye og brukte ting. Jeg har slettes ikke bruk for flere pynteting, lysestaker, puter, servietter og alt mulig annen nips. Jeg har mer enn nok.

4. Sminke og hudpleieprodukter. De aller fleste sminke -og hudpleieproduktene er ikke skadelig bare for naturen og miljøet, de er ikke bra for huden vår heller.

Har du lest denne: 10 Skjønnhetstips

5. Tobakk og alkohol. Jeg har både røyka og drukket alkohol i min tid. Men jeg sluttet for min egen helse og for å spare penger, det er mye penger å spare på å kutte det ut. Ikke er røyk og alkohol særlig bra for natur og miljø heller.

6. Frukt, grønnsaker og kjøtt som ikke er produsert av norske bønder. Noen vil kanskje protestere på at det å velge Norsk er det billigste, men for meg er prisen vi ender opp med å betale ved å ikke gjøre det mye, mye høyere.

7. Smykker og “bling”. Dette har jeg aldri brukt spesielt mye penger på. Jeg lærte ganske tidlig i livet (sist i tenårene, en gang på 90-tallet) at sinnsykt mange mennesker lider for å grave frem steiner som glitrer. Og jeg vil ikke at noen skal lide for at jeg skal smykke meg! Naturen og miljøet blir dessverre også ødelagt av alle utgravningene.

8. Engangsartikler. Jeg jobber hardt for at alt jeg kjøper skal kunne brukes (mange) flere ganger enn èn.

Jeg har også kuttet ut ganske mye “junkfood”, fastfood, brus, juice, energidrikke, chips og godteri også. Fordi det ikke er bra for kroppen min, fordi jeg sparer penger på å ikke kjøpe det, men også fordi det ikke er bra for natur og miljø. Vet du hvor mye “svin på skogen” f.eks Coca Cola Company, Nestlè og McDonald’s har?

Mange tenker kanskje at det ikke er noe vits i å kildesortere. Men dèt gjør det altså. Glass og aluminium for eksempel, er begge materialer som er 100 prosent resirkulerbare, i det uendelige. Ved å resirkulere råvarer som allerede er produsert, trenger vi nemlig ikke å ta ut nye naturressurser.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

I Europa blir 70 prosent av alle aluminiumsbokser resirkulert. Brukte bokser blir nye bokser innen 60 dager.
I Norge blir 100 prosent av all utsortert glass- og metallemballasje, som blir samlet inn, materialgjenvunnet. Tenk det da, er det ikke fantastisk?

Det kan lages nye flasker om og om og om igjen uten tap av kvalitet, det er evig. Dette reduserer karbonavtrykket og bidrar til et bedre og mer bærekraftig miljø.
JA! til å kildesortere mer.

For meg handler ikke skjønnhet om sminke og kremer. Det er like viktig å ta vare på huden innenfra som det er utenfra, siden huden reflekterer kroppens helsetilstand. Dette handler ikke bare om hva vi spiser og drikker, men også om hvordan vår psykiske helse er.

Her skal du få 10 tips til (indre og ytre) skjønnhet:

1. Søvn. At søvn er viktig dèt vet vi vel!? Og det er viktig for hele kroppen vår. Når vi sover byttes gamle celler ut og nye dannes. Kroppen -og huden vår er rett og slett i en reparasjonsfase mens vi sover. Får vi for lite søvn påvirker dette hudens helse og kan føre til at huden eldes raskere. Mellom 7 og 9 timer med søvn hver natten, er anbefalt.

2. Vann. Vann er noe av det viktigste vi har. Rent vann selvfølgelig. Og vi her i Norge er så utrolig heldige at vi er ett av få land i hele verden som fortsatt har rent vann, og trygt kan drikke vannet rett fra kranen, en bekk eller et tjern i skogen -uten å måtte rense det før vi drikker. Når det gjelder vann og skjønnhet, så er dette viktig fordi vannet er med på å frakte næring og oksygen til cellene. Uten påfyll av vann hver dag kan gjøre huden tørr, matt og kløende. Anbefalt væskeinntak for kvinner er to liter dagen, og to og en halv liter dagen for menn.

3. Frisk luft. Spesielt når det er vinter og kaldt ute, vi fyrer i peisen, og varmepumpe og panelovner står på for fullt blir det lav luftfuktighet. Dette kan medføre tørr og irritert hud. Derfor er det viktig å lufte godt, frisk luft i hjemmet er et must for huden. Og mye av det de aller fleste forbinder med “skjønnhet” er vel fin hud!?

4. Ordentlig mat. Å spise sunt er ikke bare viktig for en frisk og velfungerende kropp, er vi sunne og friske vises dette på utsiden også. At vi trives og har det bra med oss selv gir utstråling, og utstråling er skjønnhet, er det ikke? Spiser vi mest ultraprosessert mat er det slett ikke bra for helsa. Det aller, aller beste er å spise mest ren og ubearbeidet mat som: frukt og grønnsaker ris, belgfrukter, korn, fersk fisk, kjøtt, egg og melk.

5. Trening. Forskning viser at bevegelse og naturopplevelser sammen kan bidra til god helse, trivsel og livskvalitet. Vi trenger ikke trene hardt for å få bedre helse. Helsedirektoratet anbefaler voksne å være fysisk aktive i minst 150 minutter hver uke, og aktiviteten bør gjøre deg lett andpusten. Så man trenger ikke å dra på et treningssenter for å trene. Finn noe du liker, om det er å gå tur, løfte vekter, sykle, svømme -hva det måtte være, å faktisk røre på seg er det viktigste.

6. Tilbring tid med mennesker du virkelig liker og kan være deg selv sammen med. Å være sammen med mennesker som tapper deg for krefter, som bare tar uten å gi noe tilbake og som er mest opptatt av det materialistiske og overfladiske er slitsomt i lengden. Skal vi hele tiden prestere, blir vi tappet for energi. Derfor er det viktig å ha mennesker i livet vi kan slappe av sammen med.

7. Gjør ting du liker. Jeg tror det er viktig å tenke på seg selv, ikke bare for skjønnhetens skyld, men først og fremst for å ha det bra med seg selv og å leve et godt liv. Derfor er det viktig å, hver eneste dag, sette av litt tid til bare noe du liker å gjøre. Noe som er bra bare for deg.

8. “Tenk positive tanker, si positive ord, gjør positive handlinger og det positive gror.” Dette gjelder ikke bare til de i rundt deg, tenk -og snakk positivt om -og til deg selv også.

9. Dyr! Alle dyr har en beroligende og helsebringende effekt på oss mennesker. Men kanskje spesielt hunden og katten har de mest dokumenterte positive effektene på oss. Å eie et kjæledyr er forbundet med lavere risiko for hjertesykdom, færre turer til legekontoret, og en reduksjon i antall tilfeller av astma og allergi. Katter og hunder kan reduserere blodtrykket, kolesterol og triglyseridnivåene våre. De kan bidra til at symptomer på stress og angst dempes, og føre til at vi føler oss mindre ensomme. Å ha kjæledyr øker også mulighetene for trening og utendørs aktivitet, og for å treffe andre mennesker.

10. Smil! Å smile er et tegn på glede og lykke, og ligger det ikke mye skjønnhet i et smil?

For meg handler skjønnhet aller mest om utstråling, om personlighet og hvordan man behandler verden rundt seg, andre mennesker, dyr -og natur.

Èn tredjedel av all mat som produseres i verden, blir aldri spist.
Nordmenn kaster 385 000 tonn mat hvert år.
21 prosent av alle bakevarer blir kastet.
Vi kaster 20 prosent middagsrester.
19 prosent frukt og grønnsaker.
Og 11 prosent meieriprodukter.
Ca. hver åttende handlepose med mat vi kjøper, blir kastet.
Jo bedre utdannelse vi har og jo mer penger vi tjener, jo mer mat kaster vi! God råd og dårlig tid er tydeligvis ingen god kombinasjon.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Har du lest denne: Få kvinnen tilbake på kjøkkenet!

Jeg føler ikke at min husstand er en del av denne statistikken. Så, hva er det jeg gjør som du også kan gjøre, som kan være med på å minske matsvinnet? Her får du mange gode tips:

– Planleggeren. Før jeg drar på butikken for å handle, skriver jeg alltid handleliste. Jeg planlegger hva vi skal ha til middag, lunsj, frokost, kvelds og kos minst syv dager frem i tid, og jeg handler max èn gang i uka.

– Oversikten. Jeg har hele tiden oversikt over hva vi har i fryser og kjøleskap. Begrepet “forsvinner bak i kjøleskapet” eksisterer ikke hjemme hos meg. Jeg vet stort sett alltid hva som er der og når det går ut på dato. Det som går ut på dato først, står alltid fremst. Og jeg handler aldri noe jeg allerede har mye av, jeg spiser opp det jeg har.

– Reste-elskeren. Hvis det blir igjen mat etter middagen, synes jeg det er supert til lunsj dagen etter. Og det er utrolig hva som er godt i en omelett, i en pytt i panne eller på en pizza. En suppe kan kanskje bli til en gryte, og en gryte kan gratineres med ost og litt ekstra kjøtt og grønnsaker i ovnen.

– Litt mosing. Hvis bananene begynner å bli brune, lager jeg smoothie. Jeg fryser bananen ned i skiver, eller bruk de med en gang. Eller hva med å lage bananchips?
Mange grønnsaker bær og frukter kan brukes i smoothie; kiwi, avokado, blåbær, spinat osv. Og hvis du eier en juicemaskin, er det helt supert å lage juice av litt myke appelsiner, epler, selleri, tomater og mye mer. Tomater kan også moses og bli til pizza- eller pastasaus, eller kutt de i små terninger og ha de f.eks sammen med kjøttdeigen i tacoen. Stavmikseren kan også mose og forandre mange “gamle” retter til noe nytt og godt.

– Brødet. Blir brødet tørt putter jeg noen skiver i stekovnen med litt ketchup, ost og krydder -veldig godt. Eller så steker jeg det med noen skiver ost i stekepannen med olje eller smør og godt krydder til. Det er også mulig å lage krutonger av tørt brød. Et godt tips er å fryse ned brødet i skiver mens det ennå er ferskt og kun ta opp det du trenger, da slipper du at det blir tørt i utgangspunktet.

– Slikkepotten. Bruk slikkepotten til å få med deg alt ut av yoghurtbeger, kulturmelkbokser, isbokser, div. påleggsbokser og ketchupflasker. Og når vi er inne på ketchup er det supert å lage pastasaus av flasken med rester. Bare fyll flasken med litt vann, rist og hell rett i pannen eller kjelen.

– Fryseren. Jeg passer på og følger med på datoen på matvarene. Nærmer utløpsdatoen seg, fryser jeg det ned -hvis jeg vet at jeg ikke har bruk for maten riktig enda. Mange rester kan også fryses ned til senere. Husk også å stikke innom 40 prosent-disken på butikken din. Finner du ferskvare som går ut på dato, kan du fint fryse det ned hjemme (eller bruke det med en gang, selvfølgelig). Så hjelper du butikken med å unngå matsvinn også.

Det er viktig å spise opp (all) maten sin. Både for bankkontoen OG for miljøet og naturen vår.

* Du trenger:
-Epler
-Sitronsaft
-Kjernehusfjerner
-Skjærefjøl og kniv
-Mandolin eller foodprosessor med skivekutter
-Skål til å ha epleskivene i
-Dehydrator (du kan også bruke stekeovn, men dette er ikke en oppskrift for det)

* Jeg vil oppfordre på det sterkeste til å støtte den norske bonden og kjøpe Norske epler. Hvis du ikke er så heldig å kunne plukke epler i egen (eller venners) hage da!?
Men hvis du ikke har mulighet til å velge norske epler vil jeg anbefale å sjekke 40 prosent disken før du kjøper andre epler. Her i Norge kaster nordmenn i snitt over 40 kg mat hver, og frukt og grønt utgjør den største andelen av dette matsvinnet.

Lyst til å lage noe mer med epler? Sjekk ut: Hjemmelagde Fruktruller av Eple

* Det er flere måter å lage epleskiver på. Men jeg vasker først eplene i kaldt vann, fjerner kjernehus med en kjernehusfjerner før jeg deler eplene i to. Jeg bruker foodprosessor med skivekutter til å kutte eplene i ca. like store skiver (3-5 mm). Men du kan også bruke en mandolin eller skjære skivene med kniv. Du trenger ikke å dele eplene i to, hvis du ikke vil det, men jeg må det for å få eplene ned “tuten” til foodprosessoren.

* Ha epleskivene i en skål og hell over litt sitronsaft, jeg heller også litt sitronsaft i foodprosessorskålen mens jeg kutter. Dette for at eplene ikke skal bli brune. Du kan tilsette krydder for ekstra smak, men jeg har ikke prøvd det.

* Legg epleskivene på dehydrator-brettene, pass på at det er litt rom mellom hver skive slik at luft kan sirkulere fritt.

* Sett brettene i dehydratoren. Tørk i ca. 9 timer på 57 grader (tiden kommer litt an på hvor mange brett med epler du har).

* Eplene er ferdig når skivene er bøyelige, eller sprø, og tørre helt gjennom. Det er viktig at eplene er grundig tørket, hvis ikke kan det danne seg mugg ved lagring.

* Lagre epleskivene i en lufttett beholder.

Prøv også: Hjemmelaget Bananchips

Jeg streber etter å leve med minst mulig avtrykk. Minst mulig søppel -og derfor kjøpe mat med minst mulig emballasje. Jeg ønsker at min livsstil skal være bærekraftig. Og jeg drømmer om å være så selvberget jeg kan og støtte den norske bonden med det jeg selv ikke kan dyrke. Der jeg ikke kan velge Norsk prioriterer jeg varer som snart går ut på dato (redder maten fra å bli kastet), ser “feil ut” eller kjøper varer i store pakker.

Har du tenkt deg på tur i skogen, på fjellet, ved sjøen eller kanskje i parken i sommer? Her skal du få noen gode tips til en miljøvennlig (og litt billigere) piknik.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

– Mat. Lag maten hjemme før du drar, og ha den i bokser med lokk du kan ta med hjem igjen etterpå. Fingermat er supert til pikniken. For eksempel eggemuffins, eller påsmurt brød -vafler eller tortillas med godt pålegg og salat. Egg og bacon. Oppskjært frukt og grønnsaker er også veldig godt. Og med stormkjøkken eller en primus kan du koke og steke nesten hva du vil.

– Drikke. Lag kaffe/ kakao/ te og ha i termos. Ta med flasker med vann, saft, smoothie, kombucha eller annet du har lyst på. Det er mye du kan lage hjemme uten å måtte kjøpe mange kartonger eller flasker på butikken du må kaste etterpå. Velg isåfall noe du kan pante.

– Fat. Ikke kjøp engangs! Velg fat i hardplast, tre eller rustfritt stål som du kan ta med hjem og vaske etterpå.

– Bestikk. Det samme gjelder med bestikket, velg harplast eller rustfritt stål, tre eller bambus. Og det er selvsagt ingen problem å bare ta bestikket du har i kjøkkenskuffen hjemme.

– Glass/ kopper. De fleste termoser har en topp som kan brukes til kopp. Det finnes mange fine sammenleggbare kopper, som både sparer plass og er bra for miljøet. Div. termokopper. Og er du en person som er glad i tur og natur, har du kanskje en turkopp utskjært i tre også?

– Tøyservietter. Her er det mye å få kjøpt. Men det er også lett å lage. Et kjøkkenhåndkle kan fint klippes til og syes rundt kanten og bli til fine hjemmelagde servietter. Du kan også lage våtservietter ved å våte på (evt. med litt såpe) vaskekluter som du putter i en boks med tett lokk, i en Stasher bag eller f.eks en vasket jarlsbergost-pose, disse har nemlig ziplock-lås og er supre til å brukes flere ganger.

– Sugerør. Noen er veldig glad i å drikke med sugerør, velg da sugerør i rustfritt stål eller glass.

– Noe å sitte på. Pledd, puter, campingstoler, sitteunderlag osv.

– Grilling. Hvis du har tenkt å grille, oppsøk steder det er tilrettelagt med griller, bålpanner eller groper for bål. Styr unna engangsgrillen! Følg også med på om det er bålforbud på stedet du skal på tur, før du brenner bål.

Husk å ikke etterlat deg noe når du forlater stedet du har sittet. Alt du brakte med deg dit, skal være med hjem igjen.

– God tur! –