Denne Fjällräven vinterjakken kjøpte jeg brukt i desember…
Nordmenn flest kjøper mindre enn ett brukt klesplagg i året. Selv om det er mer fokus på miljø og klima i disse dager, -det er større usikkerhet i norsk økonomi og folk flest har dårligere råd, kjøper gjennomsnittsnordmannen mindre enn ett brukt klesplagg i året. 86 prosent av alle klær kjøpes nye her i Norge. Og i snitt kjøper nordmenn mellom 13 og 16 kilo klær hvert år, noe som er ca. 63 nye klesplagg.
Å velge gjenbrukte klær har mange positive fordeler:
…jeg sparte nesten 5000 kroner på å kjøpe den brukt i stedet for ny…
– For de aller fleste burde jo den største fordelen være at det er billigere. Og man får minst like fine klær brukt, som å kjøpe nytt.
– Vi minsker utslippet av drivhusgasser.
– Det krever enorme mengder energi for å lage alle produktene vi bruker og omgir oss med. Når vi gjenbruker, for eksempel klær, sparer vi denne energien.
– Det begrenser forurensning og ødeleggelse av natur.
– Hvert år forbruker klesindustrien 93 milliarder kubikkmeter vann. Kjøper vi mindre nytt er vi med på å minske dette forbruket.
– Avfallsdeponier vil øke så lenge vi fortsetter å kjøpe og kaste. Jo mindre nytt vi kjøper, og kaster, jo mindre søppel blir det.
Hvis 1 million av oss kjøpte vårt neste plagg brukt i stedet for nytt, ville vi spart 6 millioner kilo karbonforurensning fra å komme inn i atmosfæren! Tenk da om vi kjøpte alle klærne våre brukt. Eller kjøpte nye klær som varer, livet ut..!
…og Fjällräven skal være et merke som er holdbart og varer lenge.
Hvorfor lages ikke all mat på glass, eller metall? Dette kan vi jo gjenvinne.
Mange tenker kanskje at det ikke er noe vits i å kildesortere. Men dèt gjør det altså. Glass og aluminium for eksempel, er begge materialer som er 100 prosent resirkulerbare, i det uendelige. Ved å resirkulere råvarer som allerede er produsert, trenger vi nemlig ikke å ta ut nye naturressurser.
Hvorfor lages ikke all mat på glass, eller metall? Dette kan vi jo gjenvinne.
I Europa blir 70 prosent av alle aluminiumsbokser resirkulert. Brukte bokser blir nye bokser innen 60 dager. I Norge blir 100 prosent av all utsortert glass- og metallemballasje, som blir samlet inn, materialgjenvunnet. Tenk det da, er det ikke fantastisk?
Hvorfor lages ikke all mat på glass, eller metall? Dette kan vi jo gjenvinne.
Det kan lages nye flasker om og om og om igjen uten tap av kvalitet, det er evig. Dette reduserer karbonavtrykket og bidrar til et bedre og mer bærekraftig miljø. JA! til å kildesortere mer.
Hvorfor lages ikke all mat på glass, eller metall? Dette kan vi jo gjenvinne.
I dag, torsdag 1. august 2024 er Verdens Overforbruksdag, eller Earth Overshoot Day. Det vil si dagen hvor vi har brukt opp det jorden kan produsere uten at ressurser tappes ytterligere. Vi har altså sluppet ut den mengden forurensning og klimagasser jorden kan absorbere.
Denne dagen kommer dessverre tidligere og tidligere hvert år, fordi vi ikke lever bærekraftig nok. Vi har rett og slett et alt for høyt forbruk. Hvis hele verden skulle levd som nordmenn, hadde vi hatt behov for 3,6 jordkloder.
Å ta vare på naturen og miljøet er et kollektivt ansvar, alle må være med og bidra.
I går tok jeg opp de første gulrøttene. Egentlig er det litt tidlig enda, men noen av de har begynt å vise toppen sin over bakken. Jeg er redd dette med tiden bare gjør toppene grønne. Og så er det jo litt gøy da, å ta opp de første gulrøttene. Se hvordan de gjør det, der under bakken.
Lykkelig over å ha fått alle solbærene i boks (bokstavelig talt!), og har restituert kroppen fra litt smerte. Er jeg også veldig lykkelig for at ikke alle bærene her blir modne samtidig. Før solbærene plukket jeg blåbær, og jordbær plukker jeg litt hver dag til kos. Noe rørt jordbærsyltetøy har det også blitt, og forhåpentligvis blir det mer.
Fortsatt har jeg bringebær, rips og tyttebær jeg vil plukke. Og jeg er SÅ utrolig glad for at ikke ALLE bærene blir modne samtidig. Da er jeg redd jeg ikke hadde hatt overskudd (eller tid) til å plukke så mye som jeg hadde ønsket.
