Avtrykk *Med minst mulig avtrykk*

Å spille på frykt er noe mange gjør. Frykt selger. Og dèt vet, ikke bare media, men alle som skriver noe på internett i ønske om trykk og liker og oppmerksomhet. Men hvor går grensen for hvor mye frykt som er greit i søken etter lesere?

Det har vært mye frykt “ute og går” de siste dagene. Snø kan gi folk frykt. “Hold deg inne”. “Ikke gå ut hvis du ikke må”. “Skoler stengt på grunn av snø”. Osv.

Her jeg bor er vi vant til snø. Her har det alltid vært snø når det er vinter. Såklart klages det i gatene og på venterom og på butikken, mellom folk. Snø er slitsomt når man må ut og måke. Været påvirker oss jo. Og ja, av og til er det vanskeligere å kjøre bil, og å gå.

Vi har media for at de skal informere oss om hva som skjer. Og hva vi kan forvente. Det er viktig å opplyse folk om hvordan været kan påvirke hverdagen. “Her blir det vind i dag.” “Her kommer det mye snø.” “Og dette kan være lurt å gjøre for å forberede seg på været som kan komme, og opplyse om hva dèt er.”
Men helt vanlig vintervær, som vi i Norge alltid har vært vant(?) til burde vel ikke, sånn egentlig, gjøres til en stor og farlig greie?

Behandle oss som pyser, og vi blir pyser. Gi oss frykt, og vi blir fulle av frykt.

Vi skal helt klart respektere vær og føre. Men vi må også sko oss riktig ut fra hvilket vær og føre som er vanlig. Og her i Norge er det helt vanlig med snø. Busser og biler må være rustet for det Norske klimaet. Vi må ha riktig brøyteutstyr og mannskap. Og alle som skal kjøre bil selv har ansvar for utstyret man bruker, og egne ferdigheter. Man kan ikke kjøre helt likt på vinterføre som på sommerføre.

Og jeg synes derfor at media hauset opp værsituasjonen mange i Norge opplevde de siste dagene. Helt unødvendig å skape frykt, der man heller bare skulle informert. Hva skjer når det virkelig er nødvendig med farevarsel?

At det har snødd i Norge(!) har vært store nyhetsoppslag i det siste. Det er kaos og unntakstilstand.
Og ja, det er litt ekstra slit når det snør. Da må vi tross alt få fjernet snøen før vi selv kommer oss fram.
Men jeg kan ikke huske at skolene noen sinne var stengt på grunn av snø, da jeg var ung. Den eneste gangen jeg kan huske at skolen var ekstraordinært stengt, det var da Kong Olav døde.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg husker at min far ofte stod opp tidlig, tidlig på morgenen for å ut og brøyte snø vekk fra gårdsplassen vår. Og jeg husker at jeg gikk (eller sparket) til skolen, også om vinteren. På de aller verste dagene, da det var veldig kaldt eller blåste mye, samkjørte noen foreldre til skolen.

Hvorfor var det så annerledes før? Vintrene nå er da mildere og med mindre snø enn før. Har vi glemt hvordan det var? Er vi ikke så tøffe lengre? Har vi blitt svakere?

Vi bor i Norge. Her har det alltid vært vanlig med snø om vinteren, har det ikke? Og slik jeg ser det har vi også all den riktige infrastruktur og brøyteutstyr som skal til for å håndtere snø.
Jeg vet at vi er mer enn middels opptatt av været. Og at media informerer om uvanlige og store snømengder på kort tid, er selvsagt greit, det er kanskje nyheter verdig. Men er snø virkelig en unntakstilstand? I Norge?

Jeg lurer på hvorfor vi har en normal som legger opp til at vi skal se ut som barbiedukker. Og hvorfor det ikke skal vises at vi blir eldre. Hvorfor skal vi “dekke til” hvordan vi ser ut, med kremer, hårfarger og sminke. Eller noe så ekstremt som botox og andre fysiske inngrep.
Hvorfor skal vi skjule, og hvorfor skal vi skjemmes over å få rynker og grått hår? Og er det egentlig noe feil med grått hår, rynker, fregner, litt kviser og rød hud?

Jeg tror ikke at god selvtillit og et godt selvbilde kommer fra utseende. Sminke og en ny hårfarge er så kortvarig, jeg tror slett ikke at dèt endrer på hva vi tenker om oss selv.

Selv så liker jeg mennesker som ikke er så opptatt av hvordan man ser ut. Som ikke sminker seg, som ikke bryr seg om håret er bustete. Jeg liker fregner og roser i kinnene. Jeg liker skitt under neglene og generelt hender som vises har blitt brukt. Jeg liker mennesker som bruker gjenbruk. Hjemmelaget er minst like bra, om ikke bedre.

Er det ikke et privilegium å bli gammel? Kan det ikke da også vises litt at vi faktisk har levd?

I dag var jeg på butikken, og med det 10 dager siden jeg sist handlet noe. Ikke det at akkurat dèt er no bragd kanskje -jeg har en drøm om å være så selvberget jeg kan. Men et sted må man begynne.
Hvor mange flere greier seg med det de har i skap og fryser i nesten to uke?
Og enda så måtte jeg ikke handle nå heller.

Denne vinteren er jeg 100 prosent selvberget med poteter og kjøtt (elg og hjort). Jeg har også mer enn nok saft og syltetøy å ta av, flere glass har også gått bort i gaver her og der til gode naboer. Og jeg skal nok greie meg frem til bærsesongen er i gang igjen.
Ellers så har jeg kjøpt gulrøtter, kålrot og løk ganske så lokalt her. Dette er varer jeg lever lenge på, det er mye godt man kan lage med kjøtt og poteter altså. Ikke undervurder poteten!
Og disse er matvarer som står seg lenge. Kjøttet må selvsagt være i fryseren, men fryser det har vi. Jordkjeller og kaldt rom dèt har vi også.

Men det er en god del mat jeg slett ikke får kjøpt norskprodusert, som jeg likevel kjøper, og som jeg så absolutt hadde savnet hvis de sluttet å bli fraktet hit. Noe kan jeg kjøpe inn litt ekstra av og lagre. Slik som sukker, salt og annet krydder (jeg kjøper alt i store beholdere). Også kakao, sjokolade og kaffe (dessverre ikke i store beholdere, finnes egentlig det?). Det er mye vi kan ta for gitt i butikkhyllene!

Anbefaler å se denne videoen, som er fra en av mine favoritt YouTube-kanaler From Scratch Farmstead. De har ikke vært på butikken på tre måneder…

Hvem er det egentlig som bestemmer hvor mye du er verdt?
Var det jordmoren, da du første gang ble veid, da hun sjekket blodtrykket og målte hodet ditt?
Var det barnehageassistent, som sa du måtte høre etter, eller da du ble bedt om å spise maten din for da blir du stor og sterk?
Eller var det ved å få gode karakterer og et høyt snitt på skolen, som bestemmer din verdi?

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Hvem er det egentlig som bestemmer hvor mye du er verdt?
Telles det ut fra hvor mye du eier, hvor mange ting du har? Hvor stort hus du har eller hvor ny bilen din er?
Telles det ut fra hvilken jobb du har, hva du gjør for å tjene til livets opphold, er det stillingen din?
Er det antall penger som bestemmer hvor mye du er verdt?

Hvem er det egentlig som bestemmer hvor mye du er verdt?
Er det vennene dine? Hvor mange venner du har? Eller hvor gode disse vennene er?
Er det hvor mange som kjenner deg, eller hvor kjent du er?
Er det likerklikk på Facebook, følgere på Instagram eller plasseringen din på Blogglisten, som måler din verdi?

Hvem er det egentlig som bestemmer hvor mye du er verdt?
Er det moren din, som bar deg fram til livet. Hun som oppdro deg, fulgte deg, støttet -og heiet på deg?
Er det mannen (eller kona) din, som valgte akkurat deg i mengden, og har holdt ut med deg i tykt og tynt?
Eller er det, deg?

Hvem bestemmer hvor mye du er verdt?

Har du lest: Jeg er tankene mine!

Dèt gjør jeg (rar som jeg er). I alle fall det jeg selv kaster, alle andre er det ikke mye jeg kan gjøre med.
Det eneste jeg kan prøve og gjøre er å informere, og dele det jeg kan blant annet via denne bloggen.

Men fysisk kan jeg altså bare endre på meg selv, og de siste to årene har jeg hatt hvor mye søppel jeg kaster i fokus. For å minske hvor mye.

I dette blogginnlegget; Bullet journal kan du lese enda litt mer om dette. Og nå har jeg hatt opptelling for 2024.

I 2023 kastet jeg:
Restavfall: 48 poser
Plast: 33 poser
Papp: 27 poser

I år, 2024 kastet jeg:
Restavfall: 45 poser
Plast: 29 poser
Papp: 29 poser

Det er ikke kjempestore endringer i antall poser, det viktigste er at det er endring, kanskje spesielt på plastemballasjen. Og planen er selvsagt å ha enda mindre i 2025.
Når det gjelder papp er det litt mer i år enn i fjor, og det er fordi jeg har gjort en del investeringer som skal minske søppel-inntaket mitt enda mer. Jeg har blant annet fått en dehydrator, som jeg bruker til å lage hjemmelaget snacks og godteri. Da kan jeg kjøpe (og plukke, høste, sanke, så og dyrke) frukt (grønnsaker og bær) helt emballasjefritt. Noen investeringer gjør man for fremtiden, selv om det ble litt ekstra søppel der og da.

Her finner du noen oppskrifter du selv kan følge for å lage hjemmelaget snacks og godteri:

– Hjemmelagde Fruktruller av Eple
– Hjemmelaget Eplechips
– Hjemmelaget Bananchips

Jeg har heller ikke gått ned flere poser enn 3 på restavfallet. Det er alltid rom for forbedring, ikke sant. Og tenker man ikke over det man gjør, er det vanskelig å gjøre endringer også.

Tenker du over hvor mye søppel du kaster?

Når vi nå går mot et nytt år er det mange som ønsker å forbedre seg. Spise sunnere, begynne å trene, slutte å røyke, drikke mindre alkohol eller kanskje lære noe nytt. Og det er både fint og bra å sette seg mål, å ta vare på seg selv og kroppen sin er viktig.
Men jeg skulle ønske mange flere hadde som nyttårsforsett å ta bedre vare på miljøet og naturen vår. Jeg skulle ønske mange flere kunne tenke over valgene sine, i hverdagen, slik at disse valgene ikke gagnet bare seg selv, men naturen vår også.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Så, hva med å ha noe av dette som nyttårsforsett:

– Kjør mindre bil! Og da mener jeg uansett hvilken type bil du kjører, om det er diesel, bensin, hybrid eller elbil.
Unngå de små turene, ikke kjør til butikken bare for å handle èn ting, vent med å hente den pakken, kanskje går det noe kollektivt dit du skal, kanskje kan du samkjøre med noen og kanskje kan du gå eller sykle.

– Neste gang du skal kjøpe deg klær, kjøp brukt! Hvis 1 million av oss kjøpte vårt neste plagg brukt i stedet for nytt, ville vi spart 6 millioner kilo karbonforurensning fra å komme inn i atmosfæren.
Vi shopper alt for mye, vi kjøper alt for mange nye klær, men med noen enkle grep kan vi være med på å redusere disse tallene. Ved å kjøpe klær brukt, bytte klær med venner, eller låne.

– Velg kortreist (eller ureist) mat. Og husk å kompostere maten som ikke blir spist opp! Kortreist (og ureist) mat har lavere transportutslipp enn maten som må fraktes langt. Så har du mulighet, støtt lokale aktører og bønder. Velg Norske varer i butikken. Dra på REKO-ring og bondens marked. Og kjøp frukt, bær, grønnsaker, egg, poteter osv. langs veien når det er sesong for det. Og har du mulighet, dyrk litt mat selv.

– Kjøp varer med mindre plast og emballasje! Vi kaster 540 000 tonn med plast, hvert år! Dette er i snitt 101 kg plast per nordmann. Av all plasten som lages, brukes mest til emballasje, som utgjør 40% av alt plastavfall i Norge. Dette er mye, men så absolutt noe du og jeg kan være med på å endre.
Vi kan for eksempel bytte ut posene til å ha frukt og grønnsaker i, til tøyposer. Vi kan også bli mere bevisst på hva matvarene vi kjøper er pakket inn i og prøve og finne alternativer å kjøpe i stedet, som frukt/ grønnsaker i løsvekt -og mat i glass og aluminium.

– Reparer og ta vare på det du eier! Vi kjøper og kaster i sinnsykt store mengder. Det krever mye av jordas ressurser for å lage noe nytt. Vi bruker og ødelegger landområder. Og vi forurenser jord og vann med alle fabrikkene som skal lage alle disse tingene.
Så ta vare på det du eier. Fikse, bøte, lappe, sy og reparer.

Lykke til.

Jeg er tankene mine, tanker er ikke noe som bare skjer meg, tanker er noe jeg skaper. Det blir like dumt å si; “jeg hørte stemmer i hodet” som å si: “fylla har skylda”. Fordi det er du som velger å drikke alkohol OG hvor mye du drikker. Og de “stemmene” man eventuelt måtte høre i hodet, det er dine egne tanker. Skapt av deg.
Og dèt er veldig fint, at det er vi som kontrollerer tankene våre, nettopp fordi vi da kan beherske og styre dem.

Men jeg sier slett ikke at tanker er enkle. Tunge og vonde tanker er sikkert noe av det vanskeligste som finnes. Men det er likevel jeg selv som lager meg disse tankene, og det er jeg selv som må jobbe med å snu på -eller endre på tankemønsteret mitt.

Og det er mulig, det er fullt mulig å endre på hvordan man tanker. Det er like lett, eller like vanskelig (ettersom man ser det), å endre på hvordan man tenker som å bestemme seg for å ikke kjøpe den kjolen (fordi du vet at du allerede har mange kjoler i klesskapet), eller å ikke spise enda en sjokoladebit, eller å takke nei til en drink til.

Jeg har slitt mye med tunge tanker og depresjon, og har fortsatt perioder jeg sliter. Men jeg vet at det er jeg som styrer tankene mine, at det er jeg som må endre på tankemønsteret og at det er jeg som får det bedre når jeg kontrollerer tankene mine.

I går, den 24. desember, på den dagen de aller fleste kaller julaften, hadde det klokken 17.15 tikket inn en mail. Fra en nettside jeg tidligere i år hadde kjøpt noe, fikk jeg denne push-meldingen: “Fikk du ikke det du ønsket deg under juletreet i år?” og under var det bilder med link til varer jeg kunne trykke på for å shoppe. Beregnet ut fra det jeg sist hadde handlet der.

Da jeg, en gang i tiden, feiret jul, spiste vi ikke julemiddagen før klokken 17.00 det var da “julen ringte inn” i følge mine foreldre. Vi satt alltid lenge ved bordet og nytet maten. Så hadde faren min en regel om at absolutt alt etter maten skulle vaskes opp før vi skulle sette oss til og pakke opp gaver. Maten var ikke fortært før alt var ryddet vekk, mente min far. Hvis jeg hadde feiret jul i dag, hadde jeg nok fortsatt fulgt min fars tradisjon. Det er noe med å virkelig kunne sette seg ned og slappe av med kaffe, julekaker og pakke opp gaver, når spisebord og kjøkken er ryddet og shinet.

Det vil si, hvis jeg hadde feiret jul i dag, hadde jeg ikke rukket å pakket opp gavene under juletreet en gang før jeg blir pushet på for å kjøpe noe nytt! Og jeg synes det blir for ille altså, at vi lever i et samfunn der vi stadig skal pushes til shopping. Det er business as usual, også på den dagen i året vi allerede flyter over av ting!
Jeg blir forferdet, og sint, og lei meg.

Jeg feirer ikke jul, jeg har ikke feiret jul på over 15 år. Men hva gjør jeg i desember når jeg ikke feirer jul?
Og kanskje det aller viktigste jeg overhodet ikke gjør, dèt er å stresse. Her hjemme hos oss finnes det ikke stress i desember. For her er det absolutt ikke noe som MÅ gjøres.

Her blir det ikke baket, kanskje et og annet rundstykke, men det baker jeg hver måned. Ikke handler jeg noe spesielt med mat, de seneste årene har faktisk desember vært den måneden jeg har brukt minst penger på mat. Vi lager bare den maten vi har lyst på, der og da. Men vi lager mye god mat da, også sånn til vanlig. Kortreist og norsk mat.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Her blir det ikke vasket, ikke mer enn normalt. Det blir ikke skrevet julekort. Og det blir ikke kjøpt (eller mottatt) en eneste gave. Men jeg er glad i å glede venner og familie med oppmuntringer, opplevelser og ting de har bruk for gjennom hele året, når de minst forventer det. Nettopp fordi de fortjener å bli gledet i hverdagen.

Jeg pynter ikke med nisser og engler, -duker og gardiner, lyslenker, stjerner eller noe som helst spesielt. Jeg pynter med det jeg ønsker gjennom hele året, når det passer inn og jeg føler for det.

Jeg sparer penger. Jeg sparer miljøet. Og jeg sparer meg for mye stress og kav og mas.