Avtrykk *Med minst mulig avtrykk*

“Det spiller vel ingen roller hvor maten kommer fra” -er det mange som sier. Gjerne etterfulgt med: “Det er kjøpmennene som får pengene uansett”! Og akkurat dèt er sant, eierne av de store kjedene tjener grove penger. Disse folka får pengene sine uansett om vi velger mat fra Norge eller mat som er importert. Men det som er sikkert, hvis vi velger utenlandsk mat, er at den norske bonden da ikke får noe i det hele tatt.
Bonde er ikke akkurat den jobben som er best betalt. Det er mye jobb for lite penger.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Norge er også et av landene i verden med laveste selvforsyningsgrad. Det vil si at vi må importere mat fra andre land. Klimaet her i Norge er noe av grunnen til dette, det er mye det ikke er mulig å dyrke her til lands, selv med drivhus. Men det er likevel mye det er mulig å dyrke, og disse matvarene, synes jeg, er et must at vi nordmenn kjøper, når vi kan det!

På grunn av presset økonomi velger stadig flere bønder å slutte. De siste 50 årene har 75 % av alle norske gårder lagt ned driften!
Nordmenn er bortskjemte med fulle og bugnende butikkhyller. Vi kan velge flust av matvarer fra alle verdenshjørner, uten at vi tenker mye over hvor maten kommer fra. Det vi stort sett tenker på er prisen på varen vi kjøper, fordi dèt er noe som påvirker hvermann. Det er ikke før utvalget av varer krymper og butikkhyller blir tomme, at folk flest begynner å tenke.

I Norge kastes det mer enn 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Det er ca. 1200 tonn med mat i søpla, hver dag. Hver åttende handlepose vi kjøper med mat, blir kastet. All den maten vi kaster her i Norge alene, har en verdi på over 20 milliarder kroner.

Kunne det være lurt å spare penger på å ikke kaste mat først – i stedet for å spare penger på å kjøpe f.eks poteter, gulrot, tomat og agurk fra et annet land, når vi kan kjøpe Norsk!?

Vanene våre er verst for natur og miljø. Først og fremst er forbruket vårt verst. Alt nytt som lages har et negativt avtrykk på natur og miljø. Det høye forbruket medfører også at vi kaster sinnsykt mye!

Denne teksten er fra DETTE innlegget.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Og akkurat nå er vi inne i den tiden av året vi bruker mest penger på å kjøpe nye ting. Og det er denne tiden av året jeg er mest irritert og lei meg -nettopp på grunn av overforbruk og hoarding.

Halloween, farsdag, black friday, adventstid og jul er store shopping og overforbruks-dager.

I følge Virke planlegger nordmenn å bruke mer på julegaver, mat og drikke i november og desember i år enn noen gang tidligere. Virke anslår at nordmenn i snitt vil bruker 24.900 kroner i november og desember i år (2024).
Og jeg vrir meg i sinne.

Jeg ønsker ikke å være en del av et kjøp og kast-samfunn, jeg ønsker å gjøre alt jeg kan for å ta vare på det jeg har, og kjøpe (og kaste) minst mulig. Og jeg skulle ønske at flere også begynte å tenke over hvor mye (og hva) de kjøper (og kaster)!

Å slutte og spise kjøtt eller animalske produkter ene og alene redder ikke kloden vår. Vanene våre er verst for natur og miljø. Først og fremst er forbruket vårt verst. Alt nytt som lages har et negativt avtrykk på natur og miljø. Det høye forbruket medfører også at vi kaster sinnsykt mye! At vi reiser mye, er heller ikke spesielt bra for naturen vår.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Det burde selvsagt alltid være mest grønnsaker på fatet vårt. Både helsen vår, naturen og miljøet blir glad for dèt.

Mat som fraktes langt med fly og båt har store utslipp. Mye av maten som fraktes er også avhengig av å må oppbevares i kjølebeholdere under reisen, dessuten må de modnes før de blir solgt i butikken. Kjølebeholdere og den kunstige modningen bidrar derfor til at de ikke er spesielt miljøvennlige.

Avokado, banan, mango og palmeolje er noen av de tropiske fruktene vi bør unngå. Spesielt fordi regnskogen blir hugget ned for å gjøre plass til nye avlinger. Og fordi dette er frukter som krever store mengder vann for å dyrkes.

Å velge kortreist og lokal mat er noe av det beste vi kan gjøre. Og så handler det mye om å ta vare på jorda der vi bor. Insekter og planter er også takknemlige for at vi forvalter naturen vår på en smart måte. Det har blitt mindre pollinerende insekter (bier, humler osv.) nå, enn før. Og uten pollinerende insekter vil prosesser og funksjoner i naturen bryte sammen.

Overdreven bruk av kraftfôr og kunstgjødsel er ikke bra for naturen. Ekskrementer fra dyr er det beste for jord -men ogå her skal vi ikke overdrive.
Menneskenes gårdsdrift, før i tiden, ga rom for tusenvis av planter og insekter på grunn av slått og beite. Pollinerende insekter elsker slåttemark og kulturlandskap (:natur vi mennesker har slått til dyrefôr eller der vi har hatt dyr på beite). Men fordi landbruket har endret seg så mye, er vi i ferd med å utrydde flere insekter. Og nå gror mye av landskapet igjen.

Problemet er ikke at vi spiser kjøtt, problemet er mengden kjøtt som produseres, og at dyrehold gjøres for intensivt. Og vi er for mange mennesker som vil ha for store mengder kjøtt.
Men det finnes en balanse. Naturen vil ha balanse. Og vi mennesker må være en del av denne balansen!

Lever vi i en verden der det sies at vi har ytringsfrihet, men så skal vi samtidig tenke over hva vi sier. Det
føles som at alt for mange har frykt for å være den de er, og få sier det de egentlig mener. I dagens samfunn har det
blitt mer og mer fokus på å viske vekk ulikhetene våre. Stadig flere føler seg krenket for noe, og så blir dette noe endret på, eller fjernet helt. Det har blitt endret ord, eller til og med fjernet ord fra bøker, fortellinger, sanger, filmer, TV-program, matvarer osv.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Vi heller mer og mer mot et samfunn der alle skal være like, skal mene og si det samme, føle det samme, være A4 og innenfor en “boks”. Vi skal tie ihjel tanker, følelser, psykisk helse og tabuer. Ingen skal skille seg ut og være annerledes. Men vi skal se perfekt ut, og livet vi lever skal virke perfekt.

Og så skal vi se det samme på TV, lese de samme nyhetsartiklene, følge de samme tradisjonene. Vi skal shoppe hver gang det er salg, fylle husene våre med ting og det skal vises utad hvor mye og hva vi eier. Vi må ha vekst og framgang, og alle skal hige etter penger og rikdom.

Jeg synes at vi har koblet oss mer og mer vekk fra naturen. Vi tror at all maten “vokser” i plast og emballasjer i butikken. Og at vi bare kan ta uten å gi noe tilbake. Vi føler på retten til å kose oss, kan kjøpe og handle ting i det uendelige, uten at dette får konsekvenser for den kloden vi lever på.

Men fortsatt så stiger gjennomsnittstemperaturen på jorda vår. Fortsatt så øker risikoen for mer og verre ekstremvær på grunn av klimaendringene. Og fortsatt så kaster vi alt for store mengder søppel, bare her i Norge kaster vi 85 kilo spiselig mat i året. Vi kaster 23 kilo tekstiler hvert år. Vi ligger i verdenstoppen med å kaste elektronikk; 28,6 kilo elektriske artikler, hvert eneste år. Og vi kaster 540 000 tonn med plast, hvert år, bare her i Norge! Hvert eneste minutt blir det, på verdensbasis, tatt ned så mye skog at det tilsvarer 27 fotballbaner. Og det blir ødelagt sinnsykt mye natur for å grave frem mineraler til å lage nye ting med.

Ønsker vi virkelig en slik verden?

Jeg er ikke den samme i dag som for 10 år siden. Jeg er ikke den samme i dag som jeg var på den samme tiden i fjor heller. Jeg har ikke de samme meningene, oppfatningene og holdningene som før.

Man lærer og vokser. Man blir formet av samfunnet. Av media, av venner og familie.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

For 10 år siden reiste jeg flere ganger i året, til sydlige strøk og i tillegg til andre land. Jeg visste ikke konsekvensen av å fly. Nå har jeg lært og derfor reiser jeg ikke med fly lengre, jeg vil ikke være med på å forurense.

For 10 år siden shoppet jeg nye klær flere ganger i året. Uten å tenke (eller vite) om konsekvensene tekstilindustrien har. Men nå vet jeg og derfor kjøper jeg klær bare når jeg virkelig trenger det, og jeg kjøper alt brukt (bortsett fra undertøy).

For 10 år siden kastet jeg søppel ut bilvinduet. Sneiper, tyggisklyser emballasje og det som var. Helt uten å tenke på hvor det ble av alt det jeg kastet. Uten å tenke på hva søppel gjør mot naturen vår, havet og alle dyrene. Nå jobber jeg for å ha et liv med så lite som kastets som mulig. Og det som må kastes det kildesorterer -og leverer jeg til gjenvinning. Ikke røyker jeg lengre heller.

Før trodde jeg at media og journalister var der for å fortelle oss hva som foregår i verden. Hva som virkelig blir sagt og gjort. At journalister leter frem sannheten og forteller den akkurat slik den er, uten frykt for hva noen vil si. Som legger vekk sine egne meninger og holdninger, og ikke prøver å påvirke sin egen agenda. Men nå har jeg lært at det stort sett handler om penger. At mange saker blir klippet og redigert, og tatt ut av sammenheng. Og mange skrive ting for å med vilje skremme og skape frykt, fordi det selger.

Jeg har vært naiv, godtroende og (dum)snill. Jeg har vært “flink pike”. Det er godt mulig jeg fortsatt er naiv, og snill, men jeg er ikke lenger den samme. Jeg har lært, og jeg lærer stadig. Og jeg kommer garantert til å være litt annerledes neste år, enn den jeg er nå.

Da jeg var ung, i tenårene og først i 20 -åra, var det å skrive en form for terapi. Jeg fikk utløp for det vanskelige som skjedde i livet, tunge tanker og følelser, via en penn.
Jeg hadde notatbøker med meg over alt. Hadde det liggende på nattbordet, i skuffen ved toalettet, på kjøkkenbenken, i veska. Jeg skrev dikt, noveller, korte -og lange tekster. Jeg skrev i form av fiksjon, eller “dette er faktisk meg”.

Nå er jeg i midten av 40 -åra. Og den personen jeg var føles som et fjernt og svakt minne. Nå har jeg det helt motsatt. Å skrive er det siste jeg tenker på, eller greier å gjøre -når jeg har mye i hodet. Nå greier jeg ikke å sette ord på noe som helst når jeg tenker mye. Notatbøkene er byttet ut med PC`en, når jeg skriver noe nå er det ikke lengre med penn på papir.

Men egentlig er det nå jeg burde skrive. Fordi det er så vanvittig mye som skjer i verden. Det føles skummelt, og farlig. Og det er en helt annen redsel jeg kjenner på nå enn da jeg var tenåring og først i 20 -åra. Det er ikke hormoner eller tanker om hvem jeg er og hva jeg bør -eller vil gjøre med livet mitt det handler om lenger.

Nå har jeg et virrvarr av tanker, det er vanskelig å sortere ut, de samler seg sammen som en grøt.
Jeg synes det er skummelt at media skal være de som får oss til å tro på noe, når deres viktigste jobb egentlig er å fortelle oss hva som skjer, altså sannheten. Men i stedet dikter de opp syndebukker, gapestokker og “hekser”.
Jeg synes det er skummelt at vi ledes til å ikke tro på fakta, biologi og vitenskap. Hva som læres til barn, og til voksne.
Clickbait og fake news er skummelt.
Å ikke kunne ytre det man ønsker, uten at det skal bli sensurert på grunn av utvalgt ord, på grunn av at noen kanskje kan bli krenket, dèt er skummelt. Hvem er det som bestemmer at en ytring er hatefull eller rasistisk?

Jeg synes også at grønnvasking er skummelt. Vindmøller og elbiler “redder” ikke jordkloden fra ødeleggelse av natur, forsøpling og forurensning. Dèt gjør heller ikke “grønne” -klær, smykker, sminke, interiør og alle andre produkter som kjøpes med; “dette produktet er bra for jordkloden” -stempelet. Og for ikke å snakke om at alle liksom må bli veganere og skal importere soya, avokado og jackfruit (blant annet) i stedet for å støtte og legge til rette for den norske bonden og produksjonen av mat i vårt eget land.

Men det jeg er glad for dèt er at det heldigvis finnes noen, som via YouTube og blogg, skriver og sier det jeg selv tenker og føler. For det finnes de som faktisk finner sannheten og deler den slik den er.

Har du lest denne: Clickbait, løgner, ytringsfrihet og sensur

Da var helgen over oss igjen. Og det som da er helt vanlig og normalt i vårt ganske land dèt er alkohol i glasset. Vi har en kultur og tradisjon som tilsier at å drikke alkohol, det er normalen. Ingen hever på øyenbrynet hvis du tar deg et glass vin, en øl eller kanskje noe sterkere på en helgedag.

Det som imidlertid er unormalt dèt er å si “nei takk” når alkohol blir tilbudt. Og jeg synes at dèt er så rart. Litt trist, og irriterende, at når man ikke vil drikke alkohol, da må man forklare seg. Jeg har opplevd det så mange ganger. Og jeg vet om venner også, som når de har vært gravide og ikke har hatt lyst til å fortelle det enda, har måttet late som å drikke, for; “Er du gravid” er ett av de første spørsmålene en kvinne får når hun ikke drikker.

Jeg er sliten av alkohol og mennesker påvirket av alkohol. Mennesker som raver rundt, er utagerende, høylytte, frekke, innpåslitne, voldsomme og til tider voldelige. Alle mennesker endrer oppførsel når de drikker, og det er ikke mye alkohol som skal til.
Jeg synes også at det er litt slitsomt, og trist, at så mange føler at de må “drikke seg til mote” for å kunne gjøre -eller si noe. Greier man virkelig ikke å være seg selv, å ha det gøy, uten å drikke alkohol.

Jeg skjønner ikke hvorfor alkohol er det som blir normalisert. Og hvorfor det er jeg som må forklare meg fordi jeg ikke drikker, og fordi jeg synes det er slitsomt med fyll. Burde det ikke, sånn egentlig, være motsatt.

Jeg har så å si sluttet å lese mainstream media. Jeg begynner å tvile på at media generelt gir oss den ekte sannheten på hva som egentlig foregår i verden. Nå handler det meste om clickbait og penger, ikke om å dele faktiske nyheter på en upartisk og fordomsfri måte.
Hva kan vi stole på av det som blir skrevet? Hva er kun propaganda, og hvor mye er kjøpt og betalt?
Vi blir ledet til å tro på noe, noe som kanskje ikke er slik i det hele tatt.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

En annen ting jeg også lurer mye på, i disse dager, disse tider, hvordan står det egentlig til med ytringsfriheten? Kan vi si det vi faktisk mener, uten at noe blir sensurert.
I flere land (f.eks i England og USA) har folk blitt arrestert, og til og med fengslet, for å ha delt sine meninger på sosiale medier.

De siste årene har det vært mange saker om å fjerne eller modifisere ord. Stadig vekk blir “vanlige” ord gjort om på eller fjernet.
Stadig blir noen fornærmet eller krenket på vegne av andre. Løsningen vi velger er å fjerne utvalgte ord. Og på flere og flere kanaler, i media generelt, er det f.eks ikke lov å banne. Faen, forbannet og jævla blir pipet vekk. Hvorfor kan vi ikke banne?

Hvem er det egentlig som bestemmer at et ord er støtende? Og kan ikke alle ord brukes til å være stygg mot noen?

Skal vi gjøre om alle ord som (begynner eller) slutter på MENN, burde vi ikke da også fjerne nordMENN og MENNesker fra vokabularet?
Hvis det ikke er lov til å si neger om noe -eller noen som er svart, hvorfor selges f.eks vinen Gato Negro fortsatt, uten at noen blir krenket av det?
For å forklare at en person er fet, uten å bruke “støtende” ord, kan vi da forklare det? Eller skal vi slutte helt å forklare utseende på noen?

Kan vi ikke si “same” til en som er same? Eller “homo” til en person som er homofil?
Og hvorfor er det rasistisk å kle seg ut som f.eks urfolk eller en mexicaner hvis man er hvit i huden selv? Er ikke Pocahontas, Jasmine eller Mulan “innafor”? Selv for ei norsk, hvit, jente som er glad i Disney prinsesser som er mørkere i huden enn seg selv?

Hvor langt skal vi gå??

Kanskje du vil like disse også:
– Er det kroken på døra for standup-komikeren?
– Uten kvinner stopper Norge…
– Få kvinnen tilbake på kjøkkenet!
– Nei, til hijab i politiet!
– Vil ikke ha en nasjon med prinser og prinsesser!

En av de beste følelsene i verden, synes jeg, det er å lage sin egen mat, helt fra bunnen. Å vite alle ingrediensene som går i maten. Jeg har også en drøm om å være så selvberget jeg kan, eller i alle fall å kun ha norsk og lokal mat.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Har du lest: Er “det enkle liv”, så ENKELT?

Den følelsen etter å ha jaktet, sådd, luket, sanket, tatt opp og plukket. Skrellet, kappet og skjært. Målt og veid. Kokt og rørt. Saltet og sterilisert. Helt på, fylt på og skrudd igjen. Slappet av, etter mye jobb, både ute og på kjøkkenet. Spist og nytet. Den følelsen.
Og ikke minst, følelsen av å gå i eget skap (eller fryser) midt på kaldeste vinteren, og finne frem smaken av sommer og høst, dèn følelsen er den beste i verden!

Og så er det en god følelse også at jeg bruker av natur og miljø på en god og positiv måte. Å nyttiggjøre seg av det naturen har å gi, uten å ta for mye. Og der jeg ikke kan hente råvarene selv utenfor døra, kan velge fra lokale, Norske aktører på butikken.
Den følelsen.

Vi lever i en verden der internett stadig blir pushet på oss. Blir det i det hele tatt mulig å betale for parkering, ferje, mat i butikken og på restaurant osv. uten en app på mobilen?

Og hvor tidlig er det egentlig bra for et barn å bruke internett?
Har du lest: Ungdom på 90 tallet

Vi bruker alt for mye tid på internett. Vi bruker alt for mye tid på elektroniske apparater. Og oftere og oftere blir mennesker byttet ut med elektronikk. Nødvendigheten med å fysisk se og snakke med andre mennesker forsvinner mer og mer. Vi bytter ut mennesker med selvbetjente kasser og skjermer som skal være “enklere” og “kjappere”. Nå skal alt foregå digitalt.
Færre og færre leser fysiske bøker, og skriver på papir med blyant.

Jeg prøver å bruke mindre og mindre tid på sosiale medier. Jeg er så lei av å sitte og scrolle på unødvendige greier på nettet. Enda verre synes jeg det er å være sammen med mennesker som til en stadighet må sjekke mobilen sin.

Det må være greit å, av og til, bruke internett som et hjelpemiddel. Til å søke opp noe man lurer på, finne oppskrifter og verdenskart og ordbok, og å finne ut av hvilken fugl, sopp, insekt, blomst eller plante det er.
Men det er så mye dritt på internett. Propaganda, reklame, clickbait og egoisme, for å nevne noe.
Da løser jeg heller kryssord.