Plutselig var høsten der. Han hadde banket på døra en god stund. Men ingen hadde ville slippe han inn. Ingen ville gi slipp på de varme dagene. På solen. På lyset. På blomstene. Fuglesangen. På gresset og de grønne trærne.
Ingen hadde vært klar for tykkere jakker, varmere sko og pannebånd. Alle hadde bare nytet. Vært ute. Solet seg. Grillet. Gått i shorts, t-skjorte og crocs.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ingen så han helt komme. Han hadde ålet seg inn, sånn i hemmelighet. Høsten. Han hadde tatt bakveien helt uforventet. Og èn dag, så var han der. Innenfor.

Plutselig en dag hadde han kommet med den sure vinden. De mørke skyene og regnet som ikke ville gi seg med det første. Han hadde farget trærne i et fargespekter selv regnbuen ble misunnelig på, så sterkt, så vakkert. Grønt, gult, rødt, brunt, oransje, til og med litt rosa.
Friskheten i luften. De første frostnettene. Rim på bakken. Og tåka.

Høsten hadde banket på lenge. Og nå var han her på ordentlig. Et lite hvisk om vinter. Men dèt tar vi senere. Nå vil jeg nyte høsten, for nå har du kommet. Nå er du her. Jeg ser deg. Og jeg tror jeg liker deg, litt.