Jeg tror ikke det kunne passet bedre for kropp, sinn og ånd å bli uten internett. Ingen Wifi og ingen smarttelefon med mobilnett. Kun en dumbphone med sms og gode venner på den andre siden av røret.

Jeg har flyttet. Og det å flytte er så endelig. Det er så fast, så bestemt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har endt et kapittel i livet. Et stor kapittel, som har vart i over 24 år. Nå er jeg alene.
Selv om jeg selvsagt ikke er helt alene. Jeg har et fantastisk nettverk med familie og venner. Jeg har fått den beste hjemkomsten.

Men kropp og sinn er helt utkjørt. Jeg som hele livet har måtte porsjonere energi, har i det siste gått på det laveste giret noen sinne. Å dusje er slitsomt. Å lage mat er slitsomt. Å gå tur med hunden er slitsomt. Å handle på butikken, og å være sammen med mennesker over lengre tid, er helt utmattende.
Jeg synes friluftsheidi beskriver det så ufattelig bra i dette innlegget hennes: Når du ser meg.

Men den intense kvalmen og svimmelheten jeg har gått med det meste av 2025 har begynt å dabbe av. Nå har jeg flest dager der jeg ikke må ta smertestillende mot hodepine og vonde -og stive muskler.

Nå må jeg finne, aller mest noe i meg selv, som kan “fylle på” igjen, og gå tilbake til “normal” porsjonering av energi.