Etter jeg over flere innlegg her på bloggen har klaget på at det kun er “alle andre” som har plukket bær og begynt å skimte til frukt og grønnsaker. Du kan lese disse her: Misunnelig..? og her: Tomatplantene gikk i komposten hvis du ikke har lest dem. Kan jeg også, endelig, se den riktige fargen bærene skal ha. Solbær, blåbær og jordbær er like rundt svingen for å bli plukket, og det gleder denne (drømmer om å bli) selvbergeren stort. Jeg har også en del andre ting, jeg har lyst til å få gjort.
Kan du se gulrot-toppene?
Så, før denne uken er omme, skal jeg (forhåpentligvis):
* Plukke og fryse ned solbær. Skal lage saft av solbærene senere.
* Plukke blåbær, og fryse.
* Plukke jordbær til kos, og kanskje røre til syltetøy (hvis det har kommet nok).
* Luke gulrøttene.
* Gjødsle poteter og gulrot med brenneslevann.
* Klippe gress rundt bærbuskene (det begynner å bli litt langt).
Overforbruk av penger henger tett sammen med misbruk av natur og miljø. Jo flere penger vi bruker på ting og tang, jo mer negativt er det for naturen og miljøet. Hvis vi bruker minst mulig penger på å kjøpe nytt, er ikke det bra bare for bankkontoen, det er best for miljøet også! Da må det ikke lages nye ting, nye mineraler må ikke utvinnes, natur blir ikke ødelagt, mer olje må ikke pumpes, trær må ikke felles -OG det blir mindre søppel som kastes.
Bare her i Norge er det mange som sliter med å få økonomien til å gå rundt. Men med tanke på alt det som shoppes -og kastes, skulle man kanskje tro at ingen brydde seg så veldig om at det aller meste har blitt dyrere!?
Det er lenge siden jeg har kjøpt meg en ting, bare for å kjøpe en ting. Jeg kjøper noe fordi jeg har bruk for det, fordi jeg ikke greier meg uten. Pynteting kjøper jeg ikke, dèt har jeg mer enn nok av. Og jeg kjøper meg ikke klær, bare for å ha et nytt plagg heller. Jeg kjøper klær når jeg har brukt opp det jeg har -og når jeg først kjøper meg klær, velger jeg alltid en gjenbruksbutikk.
Minst mulig bruk av penger, er det aller, aller beste -både for bankkontoen OG for natur og miljø.
Det er fint å sette pris på de vi er glad i. Det er godt å vise at vi elsker noen, og å føle seg elsket. Det er viktig. Men det er mange måter å vise kjærlighet på, vi må ikke bruke penger. Har vi ikke mer enn nok ting? Det vi trenger mer av er: å kunne prate sammen, virkelig lytte til hverandre. Vi trenger flere klemmer, omfavnelser. Nærhet, tilhørighet og forståelse. Vi trenger mere latter og glede. Glede oss over det vi har i livet vårt; mennesker og dyr, og natur. Vi trenger å stoppe opp og bare være. Og å gi rom for at alle andre også kan gjøre akkurat det.
Det har blitt mer in å sy sine egne klær, og det er bra, det er veldig bra. De aller fleste burde vel egentlig kunne å lappe, sy og reparere -hvis noe skulle gå i stykker. Alle trenger selvsagt ikke å være eksperter, men å kunne litt, det er lurt. Fordi, for natur og miljø er det aller beste å ikke kaste, og å ikke kjøpe mer enn absolutt nødvendig. Bankkontoen har det også bedre av dèt.
Men å kjøpe nytt tøy, for å sy seg egne plagg med, er det egentlig bedre enn å kjøpe et helt nytt klesplagg?
Tekstilindustrien har et høyt forbruk av vann og kjemikalier, det forurenser jordsmonn og vannkilder og påvirker det biologiske mangfoldet. 20-35 prosent av mikroplasten i havet kommer fra plastbaserte plagg. Og tekstilindustrien står for 10 prosent av det globale utslippet av drivhusgasser.
Tekstilindustrien omfanger ikke bare de klærne vi kjøper nytt. Tekstilindustrien er den industrielle produksjonen av tråd, garn, tøy og klær. Men det er selvsagt klesindustrien som er verstingen i denne benevnelsen, fordi produksjonen av tekstiler og sko står for 8 prosent av globale klimagassutslipp. Noe som utgjør ca. 1,2 milliarder tonn CO2.
Å kjøpe nytt tøy for å sy egne plagg av, blir vel da på lik linje med å kjøpe seg et nytt klesplagg!?
Derfor er det aller, aller beste vi kan gjøre, når vi skal sy egne plagg -å sy om stoff vi allerede har. Og har du mulighet til å kjøpe resirkulert sytråd, er dèt også veldig lurt.
Å sy selv er utrolig gøy. Jeg er så absolutt ingen proff, det er først i fjor og i år at jeg virkelig har tatt det litt lengre, og startet med redesign. Men jeg har ikke kjøpt et eneste nytt stoff for å sy klær av. Jeg har kun brukt gamler kjoler, skjorter og sengeklær.
Vi eier en god del land, og med dette medfører det et ansvar for å holde det landet vi eier ved like. Noe av dette er å ta vare på skogen, kulturlandskap og slåttemark. Det er viktig å sørge for at det ikke gror igjen. Norges kulturlandskap og slåttemark er dessverre på vei til å dø ut, og med dem, de pollinerende insektene også.
Les mer om pollinerende insekter, slåttemark og kulturlandskap her: Om blomster, og bier.
Det er lenge siden det har vært dyr på åkrene rundt huset her jeg bor (men vi har bønder i nærheten som har sau, og flere av sauene beiter av og til her). Og det er lenge siden gresset har blitt slått -eller det har blitt dyrket noe. Selv om vi vet at det har blitt gjort, og noen steder kan vi tydelig se bevis på dette også. Men nå er det altså vår oppgave å videreføre kulturarven og å ta vare på naturen og hjelpe mangfold og bærekraft, før det gror helt igjen.
Vi har lange, kalde vintre og da er det godt å kunne ha mulighet til å hente ut ved fra egen skog. Ekstra godt er det å tenke på at vi ikke driver med flatehogst, men i stedet hjelper naturen litt.
For meg handler ikke skjønnhet om sminke og kremer. Det er like viktig å ta vare på huden innenfra som det er utenfra, siden huden reflekterer kroppens helsetilstand. Dette handler ikke bare om hva vi spiser og drikker, men også om hvordan vår psykiske helse er.
Her skal du få 10 tips til (indre og ytre) skjønnhet:
1. Søvn. At søvn er viktig dèt vet vi vel!? Og det er viktig for hele kroppen vår. Når vi sover byttes gamle celler ut og nye dannes. Kroppen -og huden vår er rett og slett i en reparasjonsfase mens vi sover. Får vi for lite søvn påvirker dette hudens helse og kan føre til at huden eldes raskere. Mellom 7 og 9 timer med søvn hver natten, er anbefalt.
2. Vann. Vann er noe av det viktigste vi har. Rent vann selvfølgelig. Og vi her i Norge er så utrolig heldige at vi er ett av få land i hele verden som fortsatt har rent vann, og trygt kan drikke vannet rett fra kranen, en bekk eller et tjern i skogen -uten å måtte rense det før vi drikker. Når det gjelder vann og skjønnhet, så er dette viktig fordi vannet er med på å frakte næring og oksygen til cellene. Uten påfyll av vann hver dag kan gjøre huden tørr, matt og kløende. Anbefalt væskeinntak for kvinner er to liter dagen, og to og en halv liter dagen for menn.
3. Frisk luft. Spesielt når det er vinter og kaldt ute, vi fyrer i peisen, og varmepumpe og panelovner står på for fullt blir det lav luftfuktighet. Dette kan medføre tørr og irritert hud. Derfor er det viktig å lufte godt, frisk luft i hjemmet er et must for huden. Og mye av det de aller fleste forbinder med “skjønnhet” er vel fin hud!?
4. Ordentlig mat. Å spise sunt er ikke bare viktig for en frisk og velfungerende kropp, er vi sunne og friske vises dette på utsiden også. At vi trives og har det bra med oss selv gir utstråling, og utstråling er skjønnhet, er det ikke? Spiser vi mest ultraprosessert mat er det slett ikke bra for helsa. Det aller, aller beste er å spise mest ren og ubearbeidet mat som: frukt og grønnsaker ris, belgfrukter, korn, fersk fisk, kjøtt, egg og melk.
5. Trening. Forskning viser at bevegelse og naturopplevelser sammen kan bidra til god helse, trivsel og livskvalitet. Vi trenger ikke trene hardt for å få bedre helse. Helsedirektoratet anbefaler voksne å være fysisk aktive i minst 150 minutter hver uke, og aktiviteten bør gjøre deg lett andpusten. Så man trenger ikke å dra på et treningssenter for å trene. Finn noe du liker, om det er å gå tur, løfte vekter, sykle, svømme -hva det måtte være, å faktisk røre på seg er det viktigste.
6. Tilbring tid med mennesker du virkelig liker og kan være deg selv sammen med. Å være sammen med mennesker som tapper deg for krefter, som bare tar uten å gi noe tilbake og som er mest opptatt av det materialistiske og overfladiske er slitsomt i lengden. Skal vi hele tiden prestere, blir vi tappet for energi. Derfor er det viktig å ha mennesker i livet vi kan slappe av sammen med.
7. Gjør ting du liker. Jeg tror det er viktig å tenke på seg selv, ikke bare for skjønnhetens skyld, men først og fremst for å ha det bra med seg selv og å leve et godt liv. Derfor er det viktig å, hver eneste dag, sette av litt tid til bare noe du liker å gjøre. Noe som er bra bare for deg.
8. “Tenk positive tanker, si positive ord, gjør positive handlinger og det positive gror.” Dette gjelder ikke bare til de i rundt deg, tenk -og snakk positivt om -og til deg selv også.
9. Dyr! Alle dyr har en beroligende og helsebringende effekt på oss mennesker. Men kanskje spesielt hunden og katten har de mest dokumenterte positive effektene på oss. Å eie et kjæledyr er forbundet med lavere risiko for hjertesykdom, færre turer til legekontoret, og en reduksjon i antall tilfeller av astma og allergi. Katter og hunder kan reduserere blodtrykket, kolesterol og triglyseridnivåene våre. De kan bidra til at symptomer på stress og angst dempes, og føre til at vi føler oss mindre ensomme. Å ha kjæledyr øker også mulighetene for trening og utendørs aktivitet, og for å treffe andre mennesker.
10. Smil! Å smile er et tegn på glede og lykke, og ligger det ikke mye skjønnhet i et smil?
For meg handler skjønnhet aller mest om utstråling, om personlighet og hvordan man behandler verden rundt seg, andre mennesker, dyr -og natur.
Jeg har aldri dyrket tomater før. Det var egentlig ikke meningen at jeg skulle gjøre det i år heller, nettopp fordi jeg vet at sesongen her ikke er lang nok, og det ikke er varmt nok uten drivhus (og jeg har ikke drivhus, enda). Likevel fikk jeg lyst til å prøve da jeg i april handlet frø. Selvbergeren i meg har veldig lyst på hjemmelaget tomatsaus i vinter.
Som du kunne lese i innlegget Misunnelig..? så har “alle andre” allerede nå begynt å plukke bær. Jeg har også sett deres tomatplanter med faktiske tomater, dog grønne, men likevel. Og når jeg ser på mine tomatplanter, ser jeg kun blomster og skjønner at dette ikke kommer til å gå, i år. Nederlaget er der, selv om jeg visste, jeg visste.
Jeg får litt lyst til å gi opp, men jeg har heldigvis annet jeg dyrker som ser ut til å komme, bare litt senere enn “alle andre”.
Jeg har alltid vært glad i standup. Jeg er av og til innom YouTube for å se noen gamle videoer av blant annet Rowan Atkinson, Dagfinn Lyngbø, Terje Sporsem, Kristian Valen og Bård Tufte Johansen. I det siste har jeg sett noen riktig så gamle med Kristian Valen og Dagfinn Lyngbø, og jeg ler så jeg nesten tisser på meg. Jeg er litt sånn at jeg ler mest av det jeg kjenner meg igjen i, der jeg blir tatt på kornet. Det som kanskje er typisk kvinne, typisk min alder, typisk en hundeeier eller typisk for de som bor på de traktene av Norge der jeg bor -sett fra komikerens øyne.
Og det slo meg, kan det være over for standup-komikeren? I dette -tar seg nær av alt, krenkesamfunnet vi har skapt, kan det være kroken på døra for komikere?
Det er snart ikke igjen noen som synes det er gøy å bli “tatt på kornet”, mange føler seg krenket av dette nå, eller blir krenket på vegne av noen andre. Å herme etter noen og/ eller å bruke ironi og satire til humor, er ikke like lett nå som før, fordi det er så mange som kanskje kan bli fornærmet eller tar seg nær av det.
Dèt er så dumt, og teit. Har vi virkelig så høye tanker om oss selv nå, eier vi ikke selvironi lengre? Og jeg føler at svaret på dette er “Nei”. Færre og færre nå i dagens samfunn greier å le av seg selv. Man tar seg selv så selvhøytidelig.
Jeg synes at dette er DUMT. Alt her i verden er ikke ment vondt! Alle er ikke ute etter å “ta deg”. Vi fjerne eller gjør om fullt av ord, som en løsning på problemer. Når dèt slettes ikke er en løsning. Skal vi begynne med restriksjoner for hva en komiker skal eller ikke skal kunne si også?
Suppe av rester fra gulrot, purreløk eller noen litt slappe tomater. Og rester fra ris, pasta eller potet.
Èn tredjedel av all mat som produseres i verden, blir aldri spist. Nordmenn kaster 385 000 tonn mat hvert år. 21 prosent av alle bakevarer blir kastet. Vi kaster 20 prosent middagsrester. 19 prosent frukt og grønnsaker. Og 11 prosent meieriprodukter. Ca. hver åttende handlepose med mat vi kjøper, blir kastet. Jo bedre utdannelse vi har og jo mer penger vi tjener, jo mer mat kaster vi! God råd og dårlig tid er tydeligvis ingen god kombinasjon.
Jeg føler ikke at min husstand er en del av denne statistikken. Så, hva er det jeg gjør som du også kan gjøre, som kan være med på å minske matsvinnet? Her får du mange gode tips:
– Planleggeren. Før jeg drar på butikken for å handle, skriver jeg alltid handleliste. Jeg planlegger hva vi skal ha til middag, lunsj, frokost, kvelds og kos minst syv dager frem i tid, og jeg handler max èn gang i uka.
Grateng av suppe -eller gryterett rester. Potetmosrester og kanskje enden av en ost.
– Oversikten. Jeg har hele tiden oversikt over hva vi har i fryser og kjøleskap. Begrepet “forsvinner bak i kjøleskapet” eksisterer ikke hjemme hos meg. Jeg vet stort sett alltid hva som er der og når det går ut på dato. Det som går ut på dato først, står alltid fremst. Og jeg handler aldri noe jeg allerede har mye av, jeg spiser opp det jeg har.
– Reste-elskeren. Hvis det blir igjen mat etter middagen, synes jeg det er supert til lunsj dagen etter. Og det er utrolig hva som er godt i en omelett, i en pytt i panne eller på en pizza. En suppe kan kanskje bli til en gryte, og en gryte kan gratineres med ost og litt ekstra kjøtt og grønnsaker i ovnen.
Omelettmuffins fra rester av brokkoli, paprika eller kanskje en løk. Egg som snart går ut på dato, eller litt rømme fra bunnen av begeret.
– Litt mosing. Hvis bananene begynner å bli brune, lager jeg smoothie. Jeg fryser bananen ned i skiver, eller bruk de med en gang. Eller hva med å lage bananchips? Mange grønnsaker bær og frukter kan brukes i smoothie; kiwi, avokado, blåbær, spinat osv. Og hvis du eier en juicemaskin, er det helt supert å lage juice av litt myke appelsiner, epler, selleri, tomater og mye mer. Tomater kan også moses og bli til pizza- eller pastasaus, eller kutt de i små terninger og ha de f.eks sammen med kjøttdeigen i tacoen. Stavmikseren kan også mose og forandre mange “gamle” retter til noe nytt og godt.
Smoothie med en skvett juice, en litt brun banan eller kanskje en pakke bær fra 40 prosent-disken.
– Brødet. Blir brødet tørt putter jeg noen skiver i stekovnen med litt ketchup, ost og krydder -veldig godt. Eller så steker jeg det med noen skiver ost i stekepannen med olje eller smør og godt krydder til. Det er også mulig å lage krutonger av tørt brød. Et godt tips er å fryse ned brødet i skiver mens det ennå er ferskt og kun ta opp det du trenger, da slipper du at det blir tørt i utgangspunktet.
– Slikkepotten. Bruk slikkepotten til å få med deg alt ut av yoghurtbeger, kulturmelkbokser, isbokser, div. påleggsbokser og ketchupflasker. Og når vi er inne på ketchup er det supert å lage pastasaus av flasken med rester. Bare fyll flasken med litt vann, rist og hell rett i pannen eller kjelen.
– Fryseren. Jeg passer på og følger med på datoen på matvarene. Nærmer utløpsdatoen seg, fryser jeg det ned -hvis jeg vet at jeg ikke har bruk for maten riktig enda. Mange rester kan også fryses ned til senere. Husk også å stikke innom 40 prosent-disken på butikken din. Finner du ferskvare som går ut på dato, kan du fint fryse det ned hjemme (eller bruke det med en gang, selvfølgelig). Så hjelper du butikken med å unngå matsvinn også.
Det er viktig å spise opp (all) maten sin. Både for bankkontoen OG for miljøet og naturen vår.
Rotemos fra grønnsakene som har vært i en suppe, eller kanskje potetene og gulrota du har igjen fra f.eks kjøttkake-middagen du hadde i går.
Flere og flere tenker mer (nå enn før) på at det de gjør i hverdagen kan ha konsekvenser for natur og miljø, og har derfor begynt å ta andre, smarte valg. Det er mye bevissthet og snakk om hvordan det står til med kloden vår. Og dette har (heldigvis) fått mange til å ta handlig i eget liv. Flere sorterer søpla (riktig), tar med eget handlenett, kaster mindre mat og jeg hører stadig om flere som samkjører til jobb eller tar bussen i stedet for å kjøre alene i egen bil.
Jeg blir så glad og går og smiler for meg selv hver gang jeg hører (eller leser) om noen som har gjort noe bra for naturen og miljøet. Hver gang jeg ser noen med termokopp som de fyller på. Når jeg hører (eller leser) noen si at de har kjøpt brukt. Når noen har bøtet på klærne sine. Når noen bevisst velger mat fra den Norske bonden. Eller når noen har dyrket maten selv. Alle disse ukjente menneskene, med sine små handlinger, gjør ofte dagen min litt bedre.
For det er ikke (alltid) så mye som skal til. Det er mange som tror at det må skje store endringer i livene deres for at vi skal hjelpe miljøet og naturen vår, men det er ikke det. Å ta toget i stedet for å fly gjør kanskje turen et par timer lengre. Men jeg har alltid opplevd at en togbillett er billigere enn en flybillett. Og det føles så mye bedre å sitte på toget de to ekstra timene å vite at -ikke bare sparte jeg penger, men det er bedre for Moder Jord også. Å beholde mobilen eller datamaskinen til den er så gammel at operativsystemet blir utdatert og ikke kan oppdateres mer, kan virke lett. Men suget etter ny, når det har gått mer enn fem år og “alle andre” stadig bytter, er ikke lett å stå imot, for mange. Derfor smiler jeg litt ekstra når jeg ser noen bruker “gammel” elektronikk.
Ja, det hender at jeg går rundt og smiler for meg selv, fordi flere og flere tar smarte valg i hverdagen sin, som er bra for miljøet og naturen vår. Er jeg ikke rar!?
* Du trenger: -Epler -Sitronsaft -Kjernehusfjerner -Skjærefjøl og kniv -Mandolin eller foodprosessor med skivekutter -Skål til å ha epleskivene i -Dehydrator (du kan også bruke stekeovn, men dette er ikke en oppskrift for det)
* Jeg vil oppfordre på det sterkeste til å støtte den norske bonden og kjøpe Norske epler. Hvis du ikke er så heldig å kunne plukke epler i egen (eller venners) hage da!? Men hvis du ikke har mulighet til å velge norske epler vil jeg anbefale å sjekke 40 prosent disken før du kjøper andre epler. Her i Norge kaster nordmenn i snitt over 40 kg mat hver, og frukt og grønt utgjør den største andelen av dette matsvinnet.
* Det er flere måter å lage epleskiver på. Men jeg vasker først eplene i kaldt vann, fjerner kjernehus med en kjernehusfjerner før jeg deler eplene i to. Jeg bruker foodprosessor med skivekutter til å kutte eplene i ca. like store skiver (3-5 mm). Men du kan også bruke en mandolin eller skjære skivene med kniv. Du trenger ikke å dele eplene i to, hvis du ikke vil det, men jeg må det for å få eplene ned “tuten” til foodprosessoren.
* Ha epleskivene i en skål og hell over litt sitronsaft, jeg heller også litt sitronsaft i foodprosessorskålen mens jeg kutter. Dette for at eplene ikke skal bli brune. Du kan tilsette krydder for ekstra smak, men jeg har ikke prøvd det.
* Legg epleskivene på dehydrator-brettene, pass på at det er litt rom mellom hver skive slik at luft kan sirkulere fritt.
* Sett brettene i dehydratoren. Tørk i ca. 9 timer på 57 grader (tiden kommer litt an på hvor mange brett med epler du har).
* Eplene er ferdig når skivene er bøyelige, eller sprø, og tørre helt gjennom. Det er viktig at eplene er grundig tørket, hvis ikke kan det danne seg mugg ved lagring.
Jeg streber etter å leve med minst mulig avtrykk. Minst mulig søppel -og derfor kjøpe mat med minst mulig emballasje. Jeg ønsker at min livsstil skal være bærekraftig. Og jeg drømmer om å være så selvberget jeg kan og støtte den norske bonden med det jeg selv ikke kan dyrke. Der jeg ikke kan velge Norsk prioriterer jeg varer som snart går ut på dato (redder maten fra å bli kastet), ser “feil ut” eller kjøper varer i store pakker.
