Hva er det ALLE har gjort?

 

Hver eneste dag, så å si hele livet, har vi hatt det på kroppen, vi har smurt det på huden og vi har vasket opp i det. Vi har holdt i det, tatt i det, sittet på det, sittet ved det, ligget på det, trykket på det og sparket det. Vi har oppbevart mat og drikke i det, spist av det og drukket av det. Vi har til og med pustet det inn, fått det i kroppen, og i blodet!

 

Det er laget av polymerer, i hovedsak fossile ressurser, inkludert råolje, naturgass, salt, kull og cellulose. Og en rekke andre kjemikalier, som f.eks bisfenol A (BPA) og ftalater.

 

Helt fra vi ble født, og før det, har vi vært i kontakt med det. I mors mage, via det hun spiste, drakk, kledde seg i og tok på. Vi ble matet med dette, fra tåteflaske til skjeer og kopper. Smokken. Klærne vi hadde på. Stellemattene vi lå på, klutene vi ble vasket med og i bleien. Lekene vi lekte med. Og til og med i såpene vi ble vasket og i kremene som ble smurt på huden vår.

Sminke inneholder ofte plast, også leppestiften din!

 

Så, hva er det jeg prater om? Har du skjønt det? Og ja, det er selvsagt plast det er snakk om her.
På 60-tallet ble plast for første gang skikkelig populært. Og siden den gang har det bare blitt mer og mer plast. Det produseres så utrolig mye at det. Nå, er det et stort (og farlig) miljø- (og helse-) problem.
Bare her i Norge kaster vi store mengder plast, faktsik kaster vi 540 000 tonn med plast, hvert år. Det er i snitt 101 kg plast per nordmann! Av all plasten som lages, brukes mest til emballasje, som utgjør 40 % av alt plastavfall i Norge. Og dette er altså plast som vi er i direkte kontakt med, i og på maten vi spiser.

Hvorfor lages ikke all drikke på glass? Eller aluminium, siden disse er 100% resirkulerbare??

 

Plast finnes i klær og tøy, kremer, sminke og såper. Engangsbestikk og takeaway-beger er laget av plast. Vi spiser og drikker mye av plastfat, glass og kopper. Oppbevaringsbokser -og esker er i hovedsak laget av plast, og vi oppbevarer mye mat i matbokser og div. tupperware. Og vi bruker plastposer og plastfolie som er i direkte kontakt med maten vi spiser. Brus, vann, alkohol og andre leskedrikker kommer i plastflasker, og mange av disse drikker vi direkte fra også. Og hva med sugerør, bind og tamponger, kontaktlinser, Q-tips, tannkrem, kondomer, tabletter og piller. Siden det er så mye plast i naturen og i havet vårt nå, finnes det mye plast i dyr, fisker og fugler -og mange av disse spiser vi mennesker, og da spiser vi også litt av denne plasten.

Sugerør i glass, eller rustfritt stål er BEST! Først og fremst fordi vi ikke sutter på noe som er laget av plast.

 

Hva er så konsekvensen av dette? Og det aller skumleste, det er at forskere og vitenskapsfolk ikke vet, helt sikkert. Det gjøres tester og forsøk hele tiden, og enda er det flest antagelser. Noe av det forskerne hittil tror, er at plasten kan føre til kreft, ADHD, fertilitetsproblemer og sterilitet. Noen spekulerer også i at jenter kommer i puberteten tidligere og at unger generelt blir “dummere”. Hvorfor er det så skummelt at de ikke vet? -tenker du kanskje. Og det verste med dette, tenker jeg, er at når de vet, helt sikkert, så er det for sent å gjøre noe med det!

 

Tenker du over hvor mye plast du er i kontakt med, i løpet av èn dag?

Hvorfor lagres ikke all mat på glass, eller metall? Dette kan vi jo gjenvinne.

 

 

Vil ikke ha en nasjon med prinser og prinsesser!

 

Jeg har hund. En korthåret hannhund på litt over åtte år. Og akkurat som med oss mennesker har han sin helt egne og unike personlighet. Noe av det han misliker mest her i verden, det er regn. Når det regner tisser han kun under takutstikket på huset før han piler fort inn igjen. Men når det regner hver dag i flere dager, da bare MÅ vi ut på tur. Og han hater det. Han unngår også alltid sølepytter, og han er en sånn hund som aldri ruller seg.
Når vi kommer inn fra en tur i regnet må vi tørke han før han kan legge seg i sofaen under lag på lag med pledd. Gjør vi ikke dette blir han stående med halen mellom beina og skjelve.
Jeg bruker, på slike tidspunkt, å kalle hannhunden vår for “lille prinsesse”, og det er ikke ment direkte positivt. For det er jo vi som har begynt med denne spesialbehandlingen. Og denne ganger han egentlig ingenting.

Bilde: Canva.com

 

Det er så mange foreldre som kaller barna sine prinser og prinsesser i dagens samfunn, men for meg er prinsesser og prinser egentlig noe negativt.

Prinser og prinsesser er pompøse og hevet over alle andre. Liksom mere verdt. De har hele tiden andre rundt seg som legger til rette for at alt skal være flott og perfekt i livet deres. De lever overdådig og luksuriøst.
Ikke det at jeg tror livene deres nødvendigvis er bedre. De har alltid ekstra forventninger til hvordan de skal te seg. Hvordan de skal virke og oppføre seg utad. De har strengere etikette og høyere krav til hvordan de skal kle seg, oppføre seg og det de skal si.
Jeg forstår godt hvorfor mange kongelige “bryter ut” og blir litt rebelske.

Bilde: Canva.com

 

Jeg vil virkelig ikke ha en nasjon full av prinser og prinsesser. Jeg ønsker meg en verden der ingen er hevet over andre. Der vi har empati og forståelse for at vi alle er ulike og behøver forskjellige ting. Der alle tar i et tak og bidrar med det store eller det lille de kan. Og der vi prøver å leve livet vårt nærmere naturen, der vi kan respektere alle dyrene. Der vi ikke tar mer enn bare det vi behøver, gir tilbake noe bra og positivt også. Og ikke legger igjen for stort avtrykk etter oss.

 

 

Har du tenkt deg ut på tur?

 

Har du tenkt deg på tur i skogen, på fjellet, ved sjøen eller kanskje i parken i sommer? Her skal du få noen gode tips til en miljøvennlig (og litt billigere) piknik.

 

– Mat. Lag maten hjemme før du drar, og ha den i bokser med lokk du kan ta med hjem igjen etterpå. Fingermat er supert til pikniken. For eksempel eggemuffins, eller påsmurt brød -vafler eller tortillas med godt pålegg og salat. Egg og bacon. Oppskjært frukt og grønnsaker er også veldig godt. Og med stormkjøkken eller en primus kan du koke og steke nesten hva du vil.

 

– Drikke. Lag kaffe/ kakao/ te og ha i termos. Ta med flasker med vann, saft, smoothie, kombucha eller annet du har lyst på. Det er mye du kan lage hjemme uten å måtte kjøpe mange kartonger eller flasker på butikken du må kaste etterpå. Velg isåfall noe du kan pante.

 

– Fat. Ikke kjøp engangs! Velg fat i hardplast, tre eller rustfritt stål som du kan ta med hjem og vaske etterpå.

 

– Bestikk. Det samme gjelder med bestikket, velg harplast eller rustfritt stål, tre eller bambus. Og det er selvsagt ingen problem å bare ta bestikket du har i kjøkkenskuffen hjemme.

 

– Glass/ kopper. De fleste termoser har en topp som kan brukes til kopp. Det finnes mange fine sammenleggbare kopper, som både sparer plass og er bra for miljøet. Div. termokopper. Og er du en person som er glad i tur og natur, har du kanskje en turkopp utskjært i tre også?

 

– Tøyservietter. Her er det mye å få kjøpt. Men det er også lett å lage. Et kjøkkenhåndkle kan fint klippes til og syes rundt kanten og bli til fine hjemmelagde servietter. Du kan også lage våtservietter ved å våte på (evt. med litt såpe) vaskekluter som du putter i en boks med tett lokk, i en Stasher bag eller f.eks en vasket jarlsbergost-pose, disse har nemlig ziplock-lås og er supre til å brukes flere ganger.

 

– Sugerør. Noen er veldig glad i å drikke med sugerør, velg da sugerør i rustfritt stål eller glass.

 

– Noe å sitte på. Pledd, puter, campingstoler, sitteunderlag osv.

 

– Grilling. Hvis du har tenkt å grille, oppsøk steder det er tilrettelagt med griller, bålpanner eller groper for bål. Styr unna engangsgrillen! Følg også med på om det er bålforbud på stedet du skal på tur, før du brenner bål.

 

Husk å ikke etterlat deg noe når du forlater stedet du har sittet. Alt du brakte med deg dit, skal være med hjem igjen.

 

– God tur! –

 

 

Om blomster, og bier.

 

Samspillet vi har med naturen er utrolig viktig. Naturen trenger balanse. Og vi mennesker er en del av denne balansen.

 

Før i tiden var beite og slått en viktig del av gårdsdriften. Dèt er det selvsagt fortsatt, i dag, men i dag har kraftfôr og kunstgjødsel tatt over det meste av maten til norske dyr. Kunstgjødsel gjør nemlig at man har kunnet øke produksjonen av gress. Og selvsagt også mengden kjøtt som selges til mat.

 

Kulturlandskap er landskap som er formet av menneskers liv og virke opp gjennom tidene, altså natur vi mennesker har slått til dyrefôr eller der vi har hatt dyr på beite. Slåttemark er enger med blomster og gress, eller utmarksområder som blir slått hvert år. Slåttemarker er ikke oppdyrka og tilsådd og ikke gjødsla på moderne vis.

 

Pollinerende insekter elsker slåttemark og kulturlandskap. Bier, deriblant humler, er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Men fordi landbruket har endret seg så mye, er vi nå dessverre i ferd med å utrydde flere av dem.

 

Den kjøttproduksjonen som i størst grad utnytter de gode norske ressursene, altså drøvtyggerne -som spiser gress og skaper slåttemark og kulturlandskap, er redusert med 15 prosent de siste 30 årene. Problemet i seg selv, når vi tenker på miljøproblemer og klimakrise, er ikke at vi spiser kjøtt, men mengden kjøtt som produseres. Og at dyreholdet nå gjørs for intensivt.
Produksjonen av dyr som hovedsakelig spiser kraftfôr har økt betraktelig de siste årene, svin har økt med 61 prosent og kylling med hele 498 prosent. Dette er produksjon som tilfører få verdier til landskapet og biene, humla, blomsterfluer, biller og sommerfugler.

 

Menneskenes gårdsdrift før i tiden har på grunn av slått og beite gitt rom for tusenvis av planter og insekter. Nå i dag er insekter her i Norge spesielt truet av utbygging, oppdyrking og gjengroing av landskapene de lever i. Kulturlandskapene og slåttemarka er på vei til å dø ut, og med dem, de pollinerende insektene.

 

Mange hevder at alle burde bli veganere, og at vi skal fokusere på å dyrke grønnsaker i stedet for dyrehold til kjøtt. Problemet er bare det at her i Norge har vi lange vintre, og mye landskap som ikke egner seg til annet enn gress fordi vi har mest dype daler og høye fjell. Men vi må tenke på at slåttemarkene og kulturlandskapet var med på å gi liv til alle de pollinerende insektene, og at drøvtyggerne også var delaktige i dette.

 

Det er mange som har meninger om hva som er best, og hva som burde gjøres i en tid det er mye snakk om klimakrise og miljøproblemer. Min stemme er kanskje ikke den som verken er høyest eller “teller mest”. Men det jeg tror er lurt dèt er å støtte den Norsk bonden, å velge lokalt. OG å ha et variert kosthold med både kjøtt og grønnsaker.

 

 

 

Når er man gammeldags?

 

Når er man egentlig gammeldags, og hva er det som gjør noe helt utdatert?

Er det gammeldags å lage hjemmelaget syltetøy av selvplukket bær og frukt?

 

Jeg eier kun en dumbphone, bruker ikke en eneste App eller internett med mobilen. Jeg har hatt smartphone, det er ikke det, jeg vet hva jeg “går glipp av” og etter min mening er ikke det mye. Jeg savner det ikke et sekund og er superfornøyd med den dumme mobilen min. Den gir meg akkurat det jeg trenger.

 

Har du lest: JEG vil være den som er smart!

 

Jeg opplever ganske ofte at andre mener at jeg går glipp av noe, og at jeg er skikkelig utdatert og gammeldags.
Hvordan betaler jeg regninger? Holder meg oppdatert? Tar bilder? Chatter med andre? Kommer meg frem uten GPS? Blogger?
Ja, tenk at det er mulig. De greide det “før i tiden” også.

 

Men noen ganger kan jeg faktisk føle litt på å være både gammeldags og litt utdatert. Ikke bare når det gjelder hvilken mobiltelefon jeg bruker kanskje.

Er det gammeldags å sy egne klær av gamle klær?

 

For ja, det er enklere å ha Vipps og å kunne betale en person med èn gang i stedet for å overføre penger på konto eller å gi kontanter (for kontanter dèt er utdatert det). Det er praktisk å kunne Google det man lurer på med èn gang, med mobilen. Det er fint å ha alt på ett sted, som internett, kamera, nettbank, avis og blogg. Og det er mange steder som benytter en App for å f.eks betale for parkering, ferje, mat, lading av elbil osv.

 

Nå er det sjelden jeg har behov for å bruke slike Apper. Heldigvis finnes det, fortsatt, andre måter å betale for seg på. Ja, slik som man betalte for det før i tiden. Den dagen det ikke er mulig lengre, da, da blir jeg gammeldags da. Og utdatert. Men den dagen har ikke kommet, enda.

Er det gammeldags å kverne kjøttdeig fra selvjaktede slaktede dyr?

 

 

 

Hjemmelaget Leppepomade

 

Å kjøpe produkter i større beholdere, som har flere bruksområder, kan være lønnsomt for både bankkontoen, miljøet og naturen. Det er mye du kan lage selv hjemme. Og det er mye det lønner seg at vi lager selv også. *Jeg har forresten lest at det du ikke kan spise bør du ikke bruke på huden heller. I dette innlegget skal du få oppskrift på leppepomaden jeg bruker.

 

Oppskriften inneholder kokosolje, som også egner seg godt både til steking og baking. Sheasmør er tradisjonelt brukt mot tørr, hard og ru hud. Eksem, utslett, kløe, og svie fra solbrenthet, insektbitt og brennesle. Bivoks kan brukes til å støpe lys og til impregnering av lær. Bivoks har i tillegg betennelsesdempende og antibakterielle egenskaper og er perfekt for å ivareta og mykgjøre tørr, sprukken og irritert hud. Jojobaolje er fin til bruk på hele kroppen, både til hår- og hudpleie, og egner seg godt til rens av ansikt -og fjerning av sminke. Eteriske oljer har mange bruksområder, men er kanskje mest kjent for god duft og aroma. Eterisk olje har også egenskaper til å lindre plager som lett hodepine, søvnløshet, stive muskler og ledd, insektbitt, solbrenthet, ved symptomer på forkjølelse og mye mer. Eteriske oljer er også perfekte til bruk i badekaret, fotbad og massasje.

 

I stedet for å stadig måtte kjøpe en ny leppepomade som blir kastet etter at innholdet er brukt opp -er det altså mye bedre, både for natur OG lommebok, å kjøpe produkter som har flere bruksområder, og beholdere som kan brukes igjen og igjen.

 

Jeg anbefaler å lese gjennom hele oppskriften og finne frem alt du trenger, før du starter.

Oppskriften gir ca. 50 ml leppepomade

Dette trenger du:

20 g Sheasmør
20 g Kokosolje
20 g Bivokspellets
1 ts (5ml) Jojobaolje
0.25 – 0.50 ml E-Vitaminolje
1 ml Eterisk olje

1 ml = ca. 20 dråper

Krukker til leppepomaden
Kjøkkenhåndkle
Kjeler (bolle) til vannbad
Kjøkkenvekt
Skje
Slikkepott

 

* Start med å vaske beholderne du skal ha leppepomaden i. Disse må være helt rene og tørre.
Tips til bokser og krukker du kan bruke: bokser det har vært leppepomade i før, vaselin, små krukker i glass eller rustfritt stål det har vært f.eks: syltetøy i, krydder, tannkrem, såpe, sild, osv.

 

* Kok opp vann i en kjele til vannbad, og bruk en mindre kjele eller en bolle (som tåler høy varme) til å ha i denne. Vannet skal ikke koke, reguler temperaturen underveis mens du smelter sammen ingrediensene.

 

* Tilsett sheasmør, kokosolje og bivoks i kjelen/ bollen over vannbadet. Smelt sammen mens du rører.

 

* Når dette er smeltet sammen, skru av varmen helt og tilsett jojobaolje, E-vitamin olje og den eteriske oljen du vil ha. Jeg brukte peppermint.
NB! Noen eteriske oljer kan irritere huden. Eterisk olje er et naturprodukt, men må brukes med varsomhet og i riktig mengde ettersom den inneholder en høy konsentrasjon av urten/planten den kommer fra. Og noen kan reagere på disse urtene/plantene.

 

* Rør godt sammen.

 

* Nå kan du teste om du synes det er nok eterisk olje i leppepomade din. Ta litt pomade på en skje, la det kjøles ned og smør det på leppene – liker du smaken eller vil du tilsette noen dråper til?

 

* Ta så kjelen av vannbadet og tørk kjelen med et kjøkkenhåndkle, sørg for å få tørket vekk alt vannet.

 

* Hell leppepomaden forsiktig over i beholderne. Bivoksen gjør at det stivner fort, så vær rask. Men stivner det i kjelen mens du holder på, kan du varme det opp i vannbadet igjen.

 

* La det stivne helt før du skrur på lokket.

 

* Det lønner seg å oppbevare leppepomaden i kjøleskapet til den skal brukes. Den har en holdbarhet på ca. 6 måneder.

 

– Lykke til –

 

 

*Kilde: God helse

 

 

Misunnelig..?

Blir jordbærene røde i år?

 

Jeg elsker stedet her jeg bor. Jeg elsker å bo så nærme naturen, i skogen, ved bekker, tjern og fjell. Jeg elsker roen og at det er langt til nærmeste tettbebyggelse. Jeg elsker alle dyrene, ville som tamme (tror jeg liker dyr bedre enn mennesker). Jeg elsker lyden av stillhet, og med stillhet mener jeg; ingen menneskeskapte lyder (kun de vi lager selv). Lyden av insekter, fugler og dyr, av vind i gress og blomster -og i trærne. Jeg elsker luktene av gress og lyng, blomster, trær, bær og mose.
Jeg elsker også de lange, snøfylte og kalde vintrene vi har hær. Etter at jeg flyttet hit har vinter blitt min favoritt årstid, nettopp fordi vi faktisk har ordentlig vinter. Lite svingninger, få dager med regn og sørpe og is og glatte veier. Og så takler jeg kulde bedre enn jeg holder ut varme.

Får vi solbær..?

 

De kalde, snøfylte og lange vintrene byr på (helt sikkert flere enn en, men) èn utfordring, kanskje spesielt for meg som drømmer om å bli så selvberget jeg kan. Og dèt er den korte vekstsesongen vi har. Det er fortsatt mye prøving og feiling som skal til før jeg greier å dyrke alle grønnsakene (og frukten og bærene) jeg ønsker.

 

I fjor fikk vi ikke de første jordbærene før sist i juli. Og andre bær kan jeg ikke vente før i august en gang, kanskje ikke før først i september. Dette vet jeg, jeg vet at det kommer. Kartene er der, jeg ser dem, det er håp.
Likevel, når jeg nå ser “alle andre” plukke jordbær, bringerbær og blåbær , ja da blir jeg bare bittelitt misunnelig.

…eller bringebær?

 

 

Ikke glem miljøet og naturen i sommer

 

Vi må ikke glemme å ta vare på miljøet og naturen vår selv om vi tar sommerferie. Og når vi har fri har vi muligens litt mer tid også til å rette fokus mot vanene våre og kanskje få inn noen nye rutiner vi kan ta med oss inn i høsten og tilbake til hverdagen igjen.

 

Her skal du få noen gode tips til hva du enkelt kan gjøre for naturen vår:

 

* Plukk bær, urter, blomster, sopp og lag gjerne mat og drikke av alt det nydelige naturen har å gi oss.

 

* La bilen stå så ofte og så mye du kan, uansett om du kjører elbil, hybrid eller bil på fossilt drivstoff.

 

* Unngå å reise med fly, velg tog i stedet.

 

* Ikke kast søppel i naturen, men i en søppelbøtte. Og husk å kildesortere.

 

* Spis opp alle rester, ikke kast mat. Og sjekk gjerne 40 prosent disken når du er på butikken, så kaster butikken mindre mat også.

 

* Kjøp det du kan fra den norske bonden. Kanskje dyrker du litt mat selv også?

 

* Unngå plast der det er mulig.

 

* Velg gjenbruk hvis du skal på shopping, brukt er så mye bedre enn å kjøpe nytt.

 

* Husk termokopp og egen drikkeflaske som kan fylles på igjen og igjen, når du er ute og farter.

 

* Unngå alt av engangs.

 

* Dusj kun ved behov, fyll vaskemaskinen, skru av lys i rom du forlater, ikke la kjøleskapsdøra stå åpen, lufttørk vaskede klær og trekk ut kontaktene til ladere som ikke er i bruk. Kom gjerne på andre ting selv som gjør at vi sparer strøm.

 

* Kos deg ute i naturen, men etterlat deg ikke annet enn fotspor mens du er der.

 

 

 

Nei, til hijab i politiet!

 

Vi har ytringsfrihet og religionsfrihet, og retten til å være oss selv -akkurat slik vi er og vil være. Dette gjelder i de fleste land, i alle fall vestlige land.

Jeg mener at alle mennesker skal ha rett til å være den de er. Uten å måtte forklare eller forsvare seg, burde alle ha rett til å leve livet sitt akkurat slik de ønsker -så lenge det ikke skader noe -eller noen andre. Mene det man vil, kle seg slik man vil, identifisere seg som det man vil, tro på det man ønsker…

 

Men når man jobber som politi, eller brannkonstabel, eller lege, eller lærer (sett inn flere yrker her selv der hovedoppgaven er å ta vare på andre mennesker) så, mener jeg, at man trer inn i en helt egen rolle. Og i denne rollen bør man “legge fra seg” noe av det man selv mener, eller tror på. I den jobben man har, som for eksempel politi, treffer man så mange ulike og forskjellige mennesker med egne trosoppfatninger og meninger, da bør man være objektiv -og vise at man er objektiv!

 

En hijab er vel først og fremst et politisk -og kulturelt symbol (og regnet som et religiøst plagg), og man viser veldig tydelig utad hva man mener og står for når dette plagget brukes. Og da, i rollen som politi (eller andre yrker der hovedoppgaven er å ta vare på andre mennesker), blir det mulig å være objektiv med hijab?

 

Man tar på seg en uniform, en politi -uniform (eller en annen, ut i fra hvilket yrke man representerer). OG man tar på seg den rollen en politi skal ha, nemlig å håndheve loven. Opprettholde orden, forebygge og forhindre straffbare handlinger, og beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet. Og dette skal man gjøre på en rasjonell og objektiv måte. Egne meninger, holdninger og livssyn må settes til side, akkurat mens man bærer den uniformen, og bærer den rollen. Som politi er man ikke lengre en privatperson, men en offentlig. Og da er det ikke rom for noe annet (som å bruke hijab), som viser at man ikke er objektiv.

 

 

 

Gjestfrihet -til besvær!?

 

De siste årene har jeg fått en del eldre venner. Selv er jeg først i 40 -årene, og de fleste vennene jeg har hatt gjennom livet har vært like gamle som meg eller pluss/ minus 10 år i aldersforskjell. Men i de siste år har jeg altså fått flere eldre venner, mange av dem i 60 -årene eller mer.
Og jeg har virkelig funnet ut at gjestfriheten til “den eldre garde” er en helt annen enn de jeg er vant med. Noe som har vært både til utfordring og besvær.

 

Servering har aldri vært en “stor greie” når jeg har gått på besøk til (og hatt besøk av-) venner. Noen ganger har vi selvsagt planlagt på forhånd at vi skal spise mat sammen, hjemme hos -eller ute, man må jo ha mat når man skal være lenge sammen. Men kaker og “noe til kaffen” har aldri vært en greie. Det har alltid holdt med kaffe i koppen, og kanskje en skål smågodt på bordet.

 

Men etter at jeg fikk disse nye bekjentskapene og går på besøk til og er sammen med dem, har jeg altså fått en “wake up call” på hva som har vært (og fortsatt er) i tradisjon tro.
Når man kommer på besøk hos noen er det alltid servering, det er visst påkrevd å spise noe (søtt) til kaffen. Og det er både frekt og uhøflig å takke nei. Noen heller til og med opp kaffe i koppen til deg, og legger kaker på fatet ditt.

 

For min del er dette dessverre ikke så enkelt. Og jeg er ikke sånn for å være vanskelig (selv om noen kanskje av og til tror det). Den ene siden av saken er at jeg har cøliaki, og absolutt IKKE kan spise “vanlige” kaker og gjærbakst. Dèt sier seg selv, når det gjelder dette MÅ jeg si nei. Men folk lærer meg å kjenne, og finner annet å servere som ikke inneholder gluten. Problemet er bare det at jeg blir kvalm av det meste som er søtt, og jo mere jeg spiser jo verre er det. Det minste lille (glutenfrie-) kakestykket, er aldri lite nok.

 

Det er den siden av saken. Men hvorfor MÅ det, på død og liv, være servering når man stikker innom noen et par timer for å slå av en prat? Jeg kommer da slett ikke dit for å spise, eller drikke. Jeg kommer dit for samværet. For å være sammen. Prate. Og tilbringe tid i hverandres selskap!