Jeg er ikke den samme i dag som for 10 år siden. Jeg er ikke den samme i dag som jeg var på den samme tiden i fjor heller. Jeg har ikke de samme meningene, oppfatningene og holdningene som før.

Man lærer og vokser. Man blir formet av samfunnet. Av media, av venner og familie.

For 10 år siden reiste jeg flere ganger i året, til sydlige strøk og i tillegg til andre land. Jeg visste ikke konsekvensen av å fly. Nå har jeg lært og derfor reiser jeg ikke med fly lengre, jeg vil ikke være med på å forurense.

For 10 år siden shoppet jeg nye klær flere ganger i året. Uten å tenke (eller vite) om konsekvensene tekstilindustrien har. Men nå vet jeg og derfor kjøper jeg klær bare når jeg virkelig trenger det, og jeg kjøper alt brukt (bortsett fra undertøy).

For 10 år siden kastet jeg søppel ut bilvinduet. Sneiper, tyggisklyser emballasje og det som var. Helt uten å tenke på hvor det ble av alt det jeg kastet. Uten å tenke på hva søppel gjør mot naturen vår, havet og alle dyrene. Nå jobber jeg for å ha et liv med så lite som kastets som mulig. Og det som må kastes det kildesorterer -og leverer jeg til gjenvinning. Ikke røyker jeg lengre heller.

Før trodde jeg at media og journalister var der for å fortelle oss hva som foregår i verden. Hva som virkelig blir sagt og gjort. At journalister leter frem sannheten og forteller den akkurat slik den er, uten frykt for hva noen vil si. Som legger vekk sine egne meninger og holdninger, og ikke prøver å påvirke sin egen agenda. Men nå har jeg lært at det stort sett handler om penger. At mange saker blir klippet og redigert, og tatt ut av sammenheng. Og mange skrive ting for å med vilje skremme og skape frykt, fordi det selger.

Jeg har vært naiv, godtroende og (dum)snill. Jeg har vært “flink pike”. Det er godt mulig jeg fortsatt er naiv, og snill, men jeg er ikke lenger den samme. Jeg har lært, og jeg lærer stadig. Og jeg kommer garantert til å være litt annerledes neste år, enn den jeg er nå.