Da var helgen over oss igjen. Og det som da er helt vanlig og normalt i vårt ganske land dèt er alkohol i glasset. Vi har en kultur og tradisjon som tilsier at å drikke alkohol, det er normalen. Ingen hever på øyenbrynet hvis du tar deg et glass vin, en øl eller kanskje noe sterkere på en helgedag.
Det som imidlertid er unormalt dèt er å si “nei takk” når alkohol blir tilbudt. Og jeg synes at dèt er så rart. Litt trist, og irriterende, at når man ikke vil drikke alkohol, da må man forklare seg. Jeg har opplevd det så mange ganger. Og jeg vet om venner også, som når de har vært gravide og ikke har hatt lyst til å fortelle det enda, har måttet late som å drikke, for; “Er du gravid” er ett av de første spørsmålene en kvinne får når hun ikke drikker.
Jeg er sliten av alkohol og mennesker påvirket av alkohol. Mennesker som raver rundt, er utagerende, høylytte, frekke, innpåslitne, voldsomme og til tider voldelige. Alle mennesker endrer oppførsel når de drikker, og det er ikke mye alkohol som skal til.
Jeg synes også at det er litt slitsomt, og trist, at så mange føler at de må “drikke seg til mote” for å kunne gjøre -eller si noe. Greier man virkelig ikke å være seg selv, å ha det gøy, uten å drikke alkohol.
Jeg skjønner ikke hvorfor alkohol er det som blir normalisert. Og hvorfor det er jeg som må forklare meg fordi jeg ikke drikker, og fordi jeg synes det er slitsomt med fyll. Burde det ikke, sånn egentlig, være motsatt.
