Da jeg var ung, i tenårene og først i 20 -åra, var det å skrive en form for terapi. Jeg fikk utløp for det vanskelige som skjedde i livet, tunge tanker og følelser, via en penn.
Jeg hadde notatbøker med meg over alt. Hadde det liggende på nattbordet, i skuffen ved toalettet, på kjøkkenbenken, i veska. Jeg skrev dikt, noveller, korte -og lange tekster. Jeg skrev i form av fiksjon, eller “dette er faktisk meg”.
Nå er jeg i midten av 40 -åra. Og den personen jeg var føles som et fjernt og svakt minne. Nå har jeg det helt motsatt. Å skrive er det siste jeg tenker på, eller greier å gjøre -når jeg har mye i hodet. Nå greier jeg ikke å sette ord på noe som helst når jeg tenker mye. Notatbøkene er byttet ut med PC`en, når jeg skriver noe nå er det ikke lengre med penn på papir.
Men egentlig er det nå jeg burde skrive. Fordi det er så vanvittig mye som skjer i verden. Det føles skummelt, og farlig. Og det er en helt annen redsel jeg kjenner på nå enn da jeg var tenåring og først i 20 -åra. Det er ikke hormoner eller tanker om hvem jeg er og hva jeg bør -eller vil gjøre med livet mitt det handler om lenger.
Nå har jeg et virrvarr av tanker, det er vanskelig å sortere ut, de samler seg sammen som en grøt.
Jeg synes det er skummelt at media skal være de som får oss til å tro på noe, når deres viktigste jobb egentlig er å fortelle oss hva som skjer, altså sannheten. Men i stedet dikter de opp syndebukker, gapestokker og “hekser”.
Jeg synes det er skummelt at vi ledes til å ikke tro på fakta, biologi og vitenskap. Hva som læres til barn, og til voksne.
Clickbait og fake news er skummelt.
Å ikke kunne ytre det man ønsker, uten at det skal bli sensurert på grunn av utvalgt ord, på grunn av at noen kanskje kan bli krenket, dèt er skummelt. Hvem er det som bestemmer at en ytring er hatefull eller rasistisk?
Jeg synes også at grønnvasking er skummelt. Vindmøller og elbiler “redder” ikke jordkloden fra ødeleggelse av natur, forsøpling og forurensning. Dèt gjør heller ikke “grønne” -klær, smykker, sminke, interiør og alle andre produkter som kjøpes med; “dette produktet er bra for jordkloden” -stempelet. Og for ikke å snakke om at alle liksom må bli veganere og skal importere soya, avokado og jackfruit (blant annet) i stedet for å støtte og legge til rette for den norske bonden og produksjonen av mat i vårt eget land.
Men det jeg er glad for dèt er at det heldigvis finnes noen, som via YouTube og blogg, skriver og sier det jeg selv tenker og føler. For det finnes de som faktisk finner sannheten og deler den slik den er.
Har du lest denne: Clickbait, løgner, ytringsfrihet og sensur
Skriver mye veldig viktig og bra du. Fortsett med det. Eneste er at jeg er litt uenig med er at du skriver at media får oss til å tro på noe, når deres viktigste jobb er å fortelle oss hva som skjer, altså sannheten. Nå vet ikke jeg hvilke medier du sikter til, kan det være såkalte alternative medier som peprer laus med evneveike konspirasjonsteorier?
Seriøse medier holder seg til nettopp til dette med å tro på fakta, biologi og vitenskap.
Kanskje en ide å melde seg inn i en eller annen klima og miljøbevegelse, der du får luftet hodet sammen med mange andre flotte klima og miljøbevisste mennesker?.
Ikke vet jeg om du har barn eller kanskje tantebarn. Om så er, meld de inn i den politiske og religions uavhengige miljøvernorganisasjonen Miljøagentene. 😉
Jeg sikter nok først og fremst til mainstream media her i Norge ja, som f.eks VG. De forteller oss slett ikke hele sannheten. Dèt trodde jeg også at de gjorde, helt frem til i år (snakk om å være naiv lenge), da jeg plutselig fikk opp øynene. Og det handler vel aller mest om å tjene penger, og å lede folk.
Jeg har ikke egne barn, og alle tantebarn osv. er blitt voksne. Men å melde seg inn i noe klima -og miljøbevegelse er nok utelukket for min del, fordi jeg er ikke helt enig med (de fleste) av dem ang. narrativet.
Vg og ikke minst Dagbladet begynner å ligne mer og mer på Se og Hør med sjokkoverskrifter. Derfor holder jeg meg til Gode gamle NRK. 😉
At det ligner mer og mer på Se og Hør er jeg nok ganske så enig i.