Det er ingenting som står på!

 

Selv om jeg i det siste har klaget litt på at “alle andre” har fått sånn og sånn, så er det ingenting som står på her altså. Jeg vet at alt er mye senere her jeg bor.
Skjønner du ikke hva jeg snakker om? Sjekk denne: Misunnelig..? og: Tomatplantene gikk i komposten
Faktisk så har jeg plukket både blåbær, solbær og jordbær tidligere i år enn i fjor. I fjor hadde jeg ikke nok jordbær til å lage syltetøy før 1. august! I år rørte jeg syltetøy av ca. 1 kg jordbær 23. juli.

 

Så jeg er veldig fornøyd her jeg sitter, dette har vært en utmerket sommer, både sol og varmt og regn, i lett blanding. Sommeren har vært super. Da er det bare å satse på at matauken fortsetter utover sensommeren og høsten også. Fortsatt har jeg mer bærplukking å se frem til. Rips, bringebær, multe og tyttebær er ikke modne enda, og det er mye kart på både solbær, jordbær og blåbær.

Brukte, rene rømmebokser (med skrulokk) er utmerket til å fryse ned syltetøy!

 

 

Gulrøttene ble forsømt

 

På fredag så skrev jeg Før uken er over… er det mye jeg har lyst til å få gjort. Men “lyst til” er kanskje et relativt begrep!? For det er ikke riktig alt man har lyst til som blir gjort.

 

For jeg har slett ikke hatt tid (eller overskudd) til å verken luke eller gjødsle gulrøttene. Og det er selvsagt synd fordi det vokser godt med ugress der. Men jeg kan allerede se at det har begynt å komme gulrøtter under jorden. Ikke klare til å høstes selvfølgelig, dèt blir nok ikke før sist i september. Men jeg har altså en plan om å få lukt til dem, når regnet har gitt seg og det blir tid til det.

 

Selv om det ikke ble tid til å ta seg av gulrota, så har jeg hatt tid (og overskudd) til å plukke bær. Gresset rundt bærbuskene har blitt klippet. Jordbær til kos har blitt plukket, og snart er det kommet nok jordbær jeg kan røre til syltetøy også, kanskje i morgen!?

 

Jeg plukket over 1 kg solbær som nå er kommet i fryseren. Fortsatt er det MYE solbær igjen på buskene, bare ikke modne nok, riktig enda. Noen blåbær fikk jeg også plukket, men der er det også flere kart enn modne bær.
Og så har jeg verdens beste nabo som ga meg nesten 3 kg rabarbra, som jeg fikk kuttet i biter og fryst ned til senere.

 

Drømmen om å være så selvberget jeg kan, fortsetter.

 

 

 

Sugerør i plast?

 

Å bruke av det man allerede eier, tror jeg er det beste vi kan gjøre. Selv om det kanskje er bra å bytte fra plast til tre, glass eller rustfritt stål, så tror jeg likevel at det er bedre å bruke opp det vi allerede har før vi kaster og kjøper noe nytt.
Har du f.eks plastsugerør liggende er det dumt å kaste disse uten å bruke de først, bare fordi du ønsker å kjøpe deg sugerør som er miljøvennlige. Men det er slett ikke miljøvennlig å kaste noe ubrukt.

Sugerør i stål ER bedre enn plast, men ikke hvis du HAR sugerør i plast liggende ubrukt hjemme.

 

Selv har jeg en tangle teezer hårbørste i plast som er mer enn 7 år gammel. Når jeg må kjøpe ny kommer jeg nok til å kjøpe en hårbørste i tre, men fortsatt så fungerer tangle teezeren utmerket. Jeg renser, vasker og tar vare på hårbørsten min og den ser fortsatt like fin ut, hvorfor skal jeg da kjøpe ny? Slett ingen grunn til det!

 

Selv om du ønsker å bli mer miljøbevisst og tenke mer på naturen, og ønsker å bytte ut plast med noe som er bedre. Så er det altså ikke det beste å kaste masse av noe som fortsatt fungerer utmerket, selv om det er i plast!

Plastbokser -og kopper MÅ ikke byttes ut med noe annet, hvis du allerede har de.

 

 

 

Tas det ikke fra feil ende?

 

Når de fleste tenker på løsningen på miljø -og klimakrisa er hovedfokuset på elbiler og vindmøller.
Det produseres elbiler i store mengder, og enorme landområder ødelegges på grunn av utgravingen etter mineraler til batterier og elektronikken som kreves. Og det ødelegges enda mer natur for å lage infrastrukturen som må til for å få fraktet -og montert de store vindmøllene.
Men er dette egentlig en løsning, eller er det bare et nytt problem. Tar vi ikke tak i det fra helt feil ende?

 

Er ikke løsningen å kjøpe ny bil sjeldnere, og å kjøre så lite som mulig. Og er ikke løsningen å bruke mindre strøm.
Hvorfor skal vi bruke så mange ressurser på å lage noe nytt, når det vi burde gjøre er å gjøre mindre. Kjøre mindre. Kjøpe mindre. Og å dusje sjeldnere, lufttørke klær, fylle vaske- (og oppvask-) maskinen og kle på oss i stedet for å skru opp varmen.

 

 

 

 

Tenk om naturen og miljøet ga likerklikk

Bilde: Canva.com

 

Det er ikke sånn at naturen og miljøet takker meg for det jeg gjør. Miljøet klapper meg ikke på skulderen fordi jeg ikke har tatt fly på 9 år. Naturen smiler ikke til meg fordi jeg ikke har kjørt bil (jeg kjører dieselbil) på fire dager. Miljøet kommer ikke og tar meg i hånda fordi jeg alltid har mest grønnsaker på matfatet (nei, jeg er ikke veganer) eller fordi jeg bruker gjenbrukbare beholdere istedenfor plastpose og gladpack.

 

Det er ikke sånn at jeg har en heiagjeng, som hver gang jeg er på butikken jubler når jeg velger mat fra den Norske bonden, svinger med pom pomsene sine fordi jeg velger selvplukk istedenfor innpakket i plast, alltid sjekker 40-prosent-disken eller panter flasker.
Nei, miljøet takker meg ikke personlig fordi jeg kjøper gjenbruk istedenfor nytt. Jeg får ikke likerklikk og søte emojis hver gang jeg tar vare på det jeg eier -for å forlenge levetiden og slippe å kjøpe nytt.

 

Ingen er der og forteller meg at jeg gjør en god jobb. Men, jeg gjør det likevel! Jeg gjør det fordi jeg vet det nytter.
Jeg gjør det fordi jeg vet at jeg ikke er med på gjennomsnittet. Gjennomsnittet som sier at vi kaster 23 kilo tekstiler hvert år -de 28,6 kiloene med elektronikk som kastes, eller fordi jeg ikke kaster 85 kilo spiselig mat i året.

 

Selv om ingen klapper meg på skulderen, så vet jeg at det jeg gjør er med på å bidra. Bidrar til at søppel ikke havner i naturen, slik at dyr ikke spiser noe av det jeg har kastet. Slik at havene og skogene og fjellet ikke blir mer forurenset. Jeg vet at mange av mine valg er med på at det lages noe nytt av noe gammelt, og noen andre får bruk for det jeg ikke lenger har bruk for.

 

Jeg får ikke likerklikk og søte emojis for det jeg gjør for naturen og miljøet. Men det burde slettes ikke stoppe meg. Eller deg.

Bilde: Canva.com

 

 

Før uken er over…

 

…er det mye jeg har lyst til å få gjort.

 

Etter jeg over flere innlegg her på bloggen har klaget på at det kun er “alle andre” som har plukket bær og begynt å skimte til frukt og grønnsaker.
Du kan lese disse her: Misunnelig..? og her: Tomatplantene gikk i komposten  hvis du ikke har lest dem.
Kan jeg også, endelig, se den riktige fargen bærene skal ha. Solbær, blåbær og jordbær er like rundt svingen for å bli plukket, og det gleder denne (drømmer om å bli) selvbergeren stort.
Jeg har også en del andre ting, jeg har lyst til å få gjort.

Kan du se gulrot-toppene?

 

Så, før denne uken er omme, skal jeg (forhåpentligvis):

* Plukke og fryse ned solbær. Skal lage saft av solbærene senere.

* Plukke blåbær, og fryse.

* Plukke jordbær til kos, og kanskje røre til syltetøy (hvis det har kommet nok).

* Luke gulrøttene.

* Gjødsle poteter og gulrot med brenneslevann.

* Klippe gress rundt bærbuskene (det begynner å bli litt langt).

 

 

 

Hva trenger vi egentlig MER av?

 

Overforbruk av penger henger tett sammen med misbruk av natur og miljø. Jo flere penger vi bruker på ting og tang, jo mer negativt er det for naturen og miljøet.
Hvis vi bruker minst mulig penger på å kjøpe nytt, er ikke det bra bare for bankkontoen, det er best for miljøet også!
Da må det ikke lages nye ting, nye mineraler må ikke utvinnes, natur blir ikke ødelagt, mer olje må ikke pumpes, trær må ikke felles -OG det blir mindre søppel som kastes.

 

Bare her i Norge er det mange som sliter med å få økonomien til å gå rundt. Men med tanke på alt det som shoppes -og kastes, skulle man kanskje tro at ingen brydde seg så veldig om at det aller meste har blitt dyrere!?

 

Det er lenge siden jeg har kjøpt meg en ting, bare for å kjøpe en ting. Jeg kjøper noe fordi jeg har bruk for det, fordi jeg ikke greier meg uten. Pynteting kjøper jeg ikke, dèt har jeg mer enn nok av. Og jeg kjøper meg ikke klær, bare for å ha et nytt plagg heller. Jeg kjøper klær når jeg har brukt opp det jeg har -og når jeg først kjøper meg klær, velger jeg alltid en gjenbruksbutikk.

 

Har du lest denne: Bryr du deg om størrelsen?

 

Minst mulig bruk av penger, er det aller, aller beste -både for bankkontoen OG for natur og miljø.

 

Det er fint å sette pris på de vi er glad i. Det er godt å vise at vi elsker noen, og å føle seg elsket. Det er viktig. Men det er mange måter å vise kjærlighet på, vi må ikke bruke penger. Har vi ikke mer enn nok ting? Det vi trenger mer av er: å kunne prate sammen, virkelig lytte til hverandre. Vi trenger flere klemmer, omfavnelser. Nærhet, tilhørighet og forståelse. Vi trenger mere latter og glede. Glede oss over det vi har i livet vårt; mennesker og dyr, og natur. Vi trenger å stoppe opp og bare være. Og å gi rom for at alle andre også kan gjøre akkurat det.

 

 

Gamle kjoler, skjorter og sengeklær

 

Det har blitt mer in å sy sine egne klær, og det er bra, det er veldig bra. De aller fleste burde vel egentlig kunne å lappe, sy og reparere -hvis noe skulle gå i stykker. Alle trenger selvsagt ikke å være eksperter, men å kunne litt, det er lurt. Fordi, for natur og miljø er det aller beste å ikke kaste, og å ikke kjøpe mer enn absolutt nødvendig. Bankkontoen har det også bedre av dèt.

 

Men å kjøpe nytt tøy, for å sy seg egne plagg med, er det egentlig bedre enn å kjøpe et helt nytt klesplagg?

 

Tekstilindustrien har et høyt forbruk av vann og kjemikalier, det forurenser jordsmonn og vannkilder og påvirker det biologiske mangfoldet. 20-35 prosent av mikroplasten i havet kommer fra plastbaserte plagg. Og tekstilindustrien står for 10 prosent av det globale utslippet av drivhusgasser.

 

Tekstilindustrien omfanger ikke bare de klærne vi kjøper nytt. Tekstilindustrien er den industrielle produksjonen av tråd, garn, tøy og klær. Men det er selvsagt klesindustrien som er verstingen i denne benevnelsen, fordi produksjonen av tekstiler og sko står for 8 prosent av globale klimagassutslipp. Noe som utgjør ca. 1,2 milliarder tonn CO2.

Å kjøpe nytt tøy for å sy egne plagg av, blir vel da på lik linje med å kjøpe seg et nytt klesplagg!?

 

Derfor er det aller, aller beste vi kan gjøre, når vi skal sy egne plagg -å sy om stoff vi allerede har. Og har du mulighet til å kjøpe resirkulert sytråd, er dèt også veldig lurt.

 

Å sy selv er utrolig gøy. Jeg er så absolutt ingen proff, det er først i fjor og i år at jeg virkelig har tatt det litt lengre, og startet med redesign. Men jeg har ikke kjøpt et eneste nytt stoff for å sy klær av. Jeg har kun brukt gamler kjoler, skjorter og sengeklær.

 

 

 

Ved til vinters

 

Vi eier en god del land, og med dette medfører det et ansvar for å holde det landet vi eier ved like. Noe av dette er å ta vare på skogen, kulturlandskap og slåttemark. Det er viktig å sørge for at det ikke gror igjen. Norges kulturlandskap og slåttemark er dessverre på vei til å dø ut, og med dem, de pollinerende insektene også.

 

Les mer om pollinerende insekter, slåttemark og kulturlandskap her: Om blomster, og bier.

 

Det er lenge siden det har vært dyr på åkrene rundt huset her jeg bor (men vi har bønder i nærheten som har sau, og flere av sauene beiter av og til her). Og det er lenge siden gresset har blitt slått -eller det har blitt dyrket noe. Selv om vi vet at det har blitt gjort, og noen steder kan vi tydelig se bevis på dette også. Men nå er det altså vår oppgave å videreføre kulturarven og å ta vare på naturen og hjelpe mangfold og bærekraft, før det gror helt igjen.

 

Vi har lange, kalde vintre og da er det godt å kunne ha mulighet til å hente ut ved fra egen skog. Ekstra godt er det å tenke på at vi ikke driver med flatehogst, men i stedet hjelper naturen litt.

 

10 Skjønnhetstips

 

For meg handler ikke skjønnhet om sminke og kremer. Det er like viktig å ta vare på huden innenfra som det er utenfra, siden huden reflekterer kroppens helsetilstand. Dette handler ikke bare om hva vi spiser og drikker, men også om hvordan vår psykiske helse er.

 

Her skal du få 10 tips til (indre og ytre) skjønnhet:

 

1. Søvn. At søvn er viktig dèt vet vi vel!? Og det er viktig for hele kroppen vår. Når vi sover byttes gamle celler ut og nye dannes. Kroppen -og huden vår er rett og slett i en reparasjonsfase mens vi sover. Får vi for lite søvn påvirker dette hudens helse og kan føre til at huden eldes raskere. Mellom 7 og 9 timer med søvn hver natten, er anbefalt.

 

2. Vann. Vann er noe av det viktigste vi har. Rent vann selvfølgelig. Og vi her i Norge er så utrolig heldige at vi er ett av få land i hele verden som fortsatt har rent vann, og trygt kan drikke vannet rett fra kranen, en bekk eller et tjern i skogen -uten å måtte rense det før vi drikker. Når det gjelder vann og skjønnhet, så er dette viktig fordi vannet er med på å frakte næring og oksygen til cellene. Uten påfyll av vann hver dag kan gjøre huden tørr, matt og kløende. Anbefalt væskeinntak for kvinner er to liter dagen, og to og en halv liter dagen for menn.

 

3. Frisk luft. Spesielt når det er vinter og kaldt ute, vi fyrer i peisen, og varmepumpe og panelovner står på for fullt blir det lav luftfuktighet. Dette kan medføre tørr og irritert hud. Derfor er det viktig å lufte godt, frisk luft i hjemmet er et must for huden. Og mye av det de aller fleste forbinder med “skjønnhet” er vel fin hud!?

 

4. Ordentlig mat. Å spise sunt er ikke bare viktig for en frisk og velfungerende kropp, er vi sunne og friske vises dette på utsiden også. At vi trives og har det bra med oss selv gir utstråling, og utstråling er skjønnhet, er det ikke? Spiser vi mest ultraprosessert mat er det slett ikke bra for helsa. Det aller, aller beste er å spise mest ren og ubearbeidet mat som: frukt og grønnsaker ris, belgfrukter, korn, fersk fisk, kjøtt, egg og melk.

 

5. Trening. Forskning viser at bevegelse og naturopplevelser sammen kan bidra til god helse, trivsel og livskvalitet. Vi trenger ikke trene hardt for å få bedre helse. Helsedirektoratet anbefaler voksne å være fysisk aktive i minst 150 minutter hver uke, og aktiviteten bør gjøre deg lett andpusten. Så man trenger ikke å dra på et treningssenter for å trene. Finn noe du liker, om det er å gå tur, løfte vekter, sykle, svømme -hva det måtte være, å faktisk røre på seg er det viktigste.

 

6. Tilbring tid med mennesker du virkelig liker og kan være deg selv sammen med. Å være sammen med mennesker som tapper deg for krefter, som bare tar uten å gi noe tilbake og som er mest opptatt av det materialistiske og overfladiske er slitsomt i lengden. Skal vi hele tiden prestere, blir vi tappet for energi. Derfor er det viktig å ha mennesker i livet vi kan slappe av sammen med.

 

7. Gjør ting du liker. Jeg tror det er viktig å tenke på seg selv, ikke bare for skjønnhetens skyld, men først og fremst for å ha det bra med seg selv og å leve et godt liv. Derfor er det viktig å, hver eneste dag, sette av litt tid til bare noe du liker å gjøre. Noe som er bra bare for deg.

 

8. “Tenk positive tanker, si positive ord, gjør positive handlinger og det positive gror.” Dette gjelder ikke bare til de i rundt deg, tenk -og snakk positivt om -og til deg selv også.

 

9. Dyr! Alle dyr har en beroligende og helsebringende effekt på oss mennesker. Men kanskje spesielt hunden og katten har de mest dokumenterte positive effektene på oss. Å eie et kjæledyr er forbundet med lavere risiko for hjertesykdom, færre turer til legekontoret, og en reduksjon i antall tilfeller av astma og allergi. Katter og hunder kan reduserere blodtrykket, kolesterol og triglyseridnivåene våre. De kan bidra til at symptomer på stress og angst dempes, og føre til at vi føler oss mindre ensomme. Å ha kjæledyr øker også mulighetene for trening og utendørs aktivitet, og for å treffe andre mennesker.

 

10. Smil! Å smile er et tegn på glede og lykke, og ligger det ikke mye skjønnhet i et smil?

 

For meg handler skjønnhet aller mest om utstråling, om personlighet og hvordan man behandler verden rundt seg, andre mennesker, dyr -og natur.