Jeg har aldri dyrket tomater før. Det var egentlig ikke meningen at jeg skulle gjøre det i år heller, nettopp fordi jeg vet at sesongen her ikke er lang nok, og det ikke er varmt nok uten drivhus (og jeg har ikke drivhus, enda). Likevel fikk jeg lyst til å prøve da jeg i april handlet frø. Selvbergeren i meg har veldig lyst på hjemmelaget tomatsaus i vinter.
Som du kunne lese i innlegget Misunnelig..? så har “alle andre” allerede nå begynt å plukke bær. Jeg har også sett deres tomatplanter med faktiske tomater, dog grønne, men likevel. Og når jeg ser på mine tomatplanter, ser jeg kun blomster og skjønner at dette ikke kommer til å gå, i år. Nederlaget er der, selv om jeg visste, jeg visste.
Jeg får litt lyst til å gi opp, men jeg har heldigvis annet jeg dyrker som ser ut til å komme, bare litt senere enn “alle andre”.
Jeg har alltid vært glad i standup. Jeg er av og til innom YouTube for å se noen gamle videoer av blant annet Rowan Atkinson, Dagfinn Lyngbø, Terje Sporsem, Kristian Valen og Bård Tufte Johansen. I det siste har jeg sett noen riktig så gamle med Kristian Valen og Dagfinn Lyngbø, og jeg ler så jeg nesten tisser på meg. Jeg er litt sånn at jeg ler mest av det jeg kjenner meg igjen i, der jeg blir tatt på kornet. Det som kanskje er typisk kvinne, typisk min alder, typisk en hundeeier eller typisk for de som bor på de traktene av Norge der jeg bor -sett fra komikerens øyne.
Og det slo meg, kan det være over for standup-komikeren? I dette -tar seg nær av alt, krenkesamfunnet vi har skapt, kan det være kroken på døra for komikere?
Det er snart ikke igjen noen som synes det er gøy å bli “tatt på kornet”, mange føler seg krenket av dette nå, eller blir krenket på vegne av noen andre. Å herme etter noen og/ eller å bruke ironi og satire til humor, er ikke like lett nå som før, fordi det er så mange som kanskje kan bli fornærmet eller tar seg nær av det.
Dèt er så dumt, og teit. Har vi virkelig så høye tanker om oss selv nå, eier vi ikke selvironi lengre? Og jeg føler at svaret på dette er “Nei”. Færre og færre nå i dagens samfunn greier å le av seg selv. Man tar seg selv så selvhøytidelig.
Jeg synes at dette er DUMT. Alt her i verden er ikke ment vondt! Alle er ikke ute etter å “ta deg”. Vi fjerne eller gjør om fullt av ord, som en løsning på problemer. Når dèt slettes ikke er en løsning. Skal vi begynne med restriksjoner for hva en komiker skal eller ikke skal kunne si også?
Suppe av rester fra gulrot, purreløk eller noen litt slappe tomater. Og rester fra ris, pasta eller potet.
Èn tredjedel av all mat som produseres i verden, blir aldri spist. Nordmenn kaster 385 000 tonn mat hvert år. 21 prosent av alle bakevarer blir kastet. Vi kaster 20 prosent middagsrester. 19 prosent frukt og grønnsaker. Og 11 prosent meieriprodukter. Ca. hver åttende handlepose med mat vi kjøper, blir kastet. Jo bedre utdannelse vi har og jo mer penger vi tjener, jo mer mat kaster vi! God råd og dårlig tid er tydeligvis ingen god kombinasjon.
Jeg føler ikke at min husstand er en del av denne statistikken. Så, hva er det jeg gjør som du også kan gjøre, som kan være med på å minske matsvinnet? Her får du mange gode tips:
– Planleggeren. Før jeg drar på butikken for å handle, skriver jeg alltid handleliste. Jeg planlegger hva vi skal ha til middag, lunsj, frokost, kvelds og kos minst syv dager frem i tid, og jeg handler max èn gang i uka.
Grateng av suppe -eller gryterett rester. Potetmosrester og kanskje enden av en ost.
– Oversikten. Jeg har hele tiden oversikt over hva vi har i fryser og kjøleskap. Begrepet “forsvinner bak i kjøleskapet” eksisterer ikke hjemme hos meg. Jeg vet stort sett alltid hva som er der og når det går ut på dato. Det som går ut på dato først, står alltid fremst. Og jeg handler aldri noe jeg allerede har mye av, jeg spiser opp det jeg har.
– Reste-elskeren. Hvis det blir igjen mat etter middagen, synes jeg det er supert til lunsj dagen etter. Og det er utrolig hva som er godt i en omelett, i en pytt i panne eller på en pizza. En suppe kan kanskje bli til en gryte, og en gryte kan gratineres med ost og litt ekstra kjøtt og grønnsaker i ovnen.
Omelettmuffins fra rester av brokkoli, paprika eller kanskje en løk. Egg som snart går ut på dato, eller litt rømme fra bunnen av begeret.
– Litt mosing. Hvis bananene begynner å bli brune, lager jeg smoothie. Jeg fryser bananen ned i skiver, eller bruk de med en gang. Eller hva med å lage bananchips? Mange grønnsaker bær og frukter kan brukes i smoothie; kiwi, avokado, blåbær, spinat osv. Og hvis du eier en juicemaskin, er det helt supert å lage juice av litt myke appelsiner, epler, selleri, tomater og mye mer. Tomater kan også moses og bli til pizza- eller pastasaus, eller kutt de i små terninger og ha de f.eks sammen med kjøttdeigen i tacoen. Stavmikseren kan også mose og forandre mange “gamle” retter til noe nytt og godt.
Smoothie med en skvett juice, en litt brun banan eller kanskje en pakke bær fra 40 prosent-disken.
– Brødet. Blir brødet tørt putter jeg noen skiver i stekovnen med litt ketchup, ost og krydder -veldig godt. Eller så steker jeg det med noen skiver ost i stekepannen med olje eller smør og godt krydder til. Det er også mulig å lage krutonger av tørt brød. Et godt tips er å fryse ned brødet i skiver mens det ennå er ferskt og kun ta opp det du trenger, da slipper du at det blir tørt i utgangspunktet.
– Slikkepotten. Bruk slikkepotten til å få med deg alt ut av yoghurtbeger, kulturmelkbokser, isbokser, div. påleggsbokser og ketchupflasker. Og når vi er inne på ketchup er det supert å lage pastasaus av flasken med rester. Bare fyll flasken med litt vann, rist og hell rett i pannen eller kjelen.
– Fryseren. Jeg passer på og følger med på datoen på matvarene. Nærmer utløpsdatoen seg, fryser jeg det ned -hvis jeg vet at jeg ikke har bruk for maten riktig enda. Mange rester kan også fryses ned til senere. Husk også å stikke innom 40 prosent-disken på butikken din. Finner du ferskvare som går ut på dato, kan du fint fryse det ned hjemme (eller bruke det med en gang, selvfølgelig). Så hjelper du butikken med å unngå matsvinn også.
Det er viktig å spise opp (all) maten sin. Både for bankkontoen OG for miljøet og naturen vår.
Rotemos fra grønnsakene som har vært i en suppe, eller kanskje potetene og gulrota du har igjen fra f.eks kjøttkake-middagen du hadde i går.
Flere og flere tenker mer (nå enn før) på at det de gjør i hverdagen kan ha konsekvenser for natur og miljø, og har derfor begynt å ta andre, smarte valg. Det er mye bevissthet og snakk om hvordan det står til med kloden vår. Og dette har (heldigvis) fått mange til å ta handlig i eget liv. Flere sorterer søpla (riktig), tar med eget handlenett, kaster mindre mat og jeg hører stadig om flere som samkjører til jobb eller tar bussen i stedet for å kjøre alene i egen bil.
Jeg blir så glad og går og smiler for meg selv hver gang jeg hører (eller leser) om noen som har gjort noe bra for naturen og miljøet. Hver gang jeg ser noen med termokopp som de fyller på. Når jeg hører (eller leser) noen si at de har kjøpt brukt. Når noen har bøtet på klærne sine. Når noen bevisst velger mat fra den Norske bonden. Eller når noen har dyrket maten selv. Alle disse ukjente menneskene, med sine små handlinger, gjør ofte dagen min litt bedre.
For det er ikke (alltid) så mye som skal til. Det er mange som tror at det må skje store endringer i livene deres for at vi skal hjelpe miljøet og naturen vår, men det er ikke det. Å ta toget i stedet for å fly gjør kanskje turen et par timer lengre. Men jeg har alltid opplevd at en togbillett er billigere enn en flybillett. Og det føles så mye bedre å sitte på toget de to ekstra timene å vite at -ikke bare sparte jeg penger, men det er bedre for Moder Jord også. Å beholde mobilen eller datamaskinen til den er så gammel at operativsystemet blir utdatert og ikke kan oppdateres mer, kan virke lett. Men suget etter ny, når det har gått mer enn fem år og “alle andre” stadig bytter, er ikke lett å stå imot, for mange. Derfor smiler jeg litt ekstra når jeg ser noen bruker “gammel” elektronikk.
Ja, det hender at jeg går rundt og smiler for meg selv, fordi flere og flere tar smarte valg i hverdagen sin, som er bra for miljøet og naturen vår. Er jeg ikke rar!?
* Du trenger: -Epler -Sitronsaft -Kjernehusfjerner -Skjærefjøl og kniv -Mandolin eller foodprosessor med skivekutter -Skål til å ha epleskivene i -Dehydrator (du kan også bruke stekeovn, men dette er ikke en oppskrift for det)
* Jeg vil oppfordre på det sterkeste til å støtte den norske bonden og kjøpe Norske epler. Hvis du ikke er så heldig å kunne plukke epler i egen (eller venners) hage da!? Men hvis du ikke har mulighet til å velge norske epler vil jeg anbefale å sjekke 40 prosent disken før du kjøper andre epler. Her i Norge kaster nordmenn i snitt over 40 kg mat hver, og frukt og grønt utgjør den største andelen av dette matsvinnet.
* Det er flere måter å lage epleskiver på. Men jeg vasker først eplene i kaldt vann, fjerner kjernehus med en kjernehusfjerner før jeg deler eplene i to. Jeg bruker foodprosessor med skivekutter til å kutte eplene i ca. like store skiver (3-5 mm). Men du kan også bruke en mandolin eller skjære skivene med kniv. Du trenger ikke å dele eplene i to, hvis du ikke vil det, men jeg må det for å få eplene ned “tuten” til foodprosessoren.
* Ha epleskivene i en skål og hell over litt sitronsaft, jeg heller også litt sitronsaft i foodprosessorskålen mens jeg kutter. Dette for at eplene ikke skal bli brune. Du kan tilsette krydder for ekstra smak, men jeg har ikke prøvd det.
* Legg epleskivene på dehydrator-brettene, pass på at det er litt rom mellom hver skive slik at luft kan sirkulere fritt.
* Sett brettene i dehydratoren. Tørk i ca. 9 timer på 57 grader (tiden kommer litt an på hvor mange brett med epler du har).
* Eplene er ferdig når skivene er bøyelige, eller sprø, og tørre helt gjennom. Det er viktig at eplene er grundig tørket, hvis ikke kan det danne seg mugg ved lagring.
Jeg streber etter å leve med minst mulig avtrykk. Minst mulig søppel -og derfor kjøpe mat med minst mulig emballasje. Jeg ønsker at min livsstil skal være bærekraftig. Og jeg drømmer om å være så selvberget jeg kan og støtte den norske bonden med det jeg selv ikke kan dyrke. Der jeg ikke kan velge Norsk prioriterer jeg varer som snart går ut på dato (redder maten fra å bli kastet), ser “feil ut” eller kjøper varer i store pakker.
Hver eneste dag, så å si hele livet, har vi hatt det på kroppen, vi har smurt det på huden og vi har vasket opp i det. Vi har holdt i det, tatt i det, sittet på det, sittet ved det, ligget på det, trykket på det og sparket det. Vi har oppbevart mat og drikke i det, spist av det og drukket av det. Vi har til og med pustet det inn, fått det i kroppen, og i blodet!
Det er laget av polymerer, i hovedsak fossile ressurser, inkludert råolje, naturgass, salt, kull og cellulose. Og en rekke andre kjemikalier, som f.eks bisfenol A (BPA) og ftalater.
Helt fra vi ble født, og før det, har vi vært i kontakt med det. I mors mage, via det hun spiste, drakk, kledde seg i og tok på. Vi ble matet med dette, fra tåteflaske til skjeer og kopper. Smokken. Klærne vi hadde på. Stellemattene vi lå på, klutene vi ble vasket med og i bleien. Lekene vi lekte med. Og til og med i såpene vi ble vasket og i kremene som ble smurt på huden vår.
Sminke inneholder ofte plast, også leppestiften din!
Så, hva er det jeg prater om? Har du skjønt det? Og ja, det er selvsagt plast det er snakk om her. På 60-tallet ble plast for første gang skikkelig populært. Og siden den gang har det bare blitt mer og mer plast. Det produseres så utrolig mye at det. Nå, er det et stort (og farlig) miljø- (og helse-) problem. Bare her i Norge kaster vi store mengder plast, faktsik kaster vi 540 000 tonn med plast, hvert år. Det er i snitt 101 kg plast per nordmann! Av all plasten som lages, brukes mest til emballasje, som utgjør 40 % av alt plastavfall i Norge. Og dette er altså plast som vi er i direkte kontakt med, i og på maten vi spiser.
Hvorfor lages ikke all drikke på glass? Eller aluminium, siden disse er 100% resirkulerbare??
Plast finnes i klær og tøy, kremer, sminke og såper. Engangsbestikk og takeaway-beger er laget av plast. Vi spiser og drikker mye av plastfat, glass og kopper. Oppbevaringsbokser -og esker er i hovedsak laget av plast, og vi oppbevarer mye mat i matbokser og div. tupperware. Og vi bruker plastposer og plastfolie som er i direkte kontakt med maten vi spiser. Brus, vann, alkohol og andre leskedrikker kommer i plastflasker, og mange av disse drikker vi direkte fra også. Og hva med sugerør, bind og tamponger, kontaktlinser, Q-tips, tannkrem, kondomer, tabletter og piller. Siden det er så mye plast i naturen og i havet vårt nå, finnes det mye plast i dyr, fisker og fugler -og mange av disse spiser vi mennesker, og da spiser vi også litt av denne plasten.
Sugerør i glass, eller rustfritt stål er BEST! Først og fremst fordi vi ikke sutter på noe som er laget av plast.
Hva er så konsekvensen av dette? Og det aller skumleste, det er at forskere og vitenskapsfolk ikke vet, helt sikkert. Det gjøres tester og forsøk hele tiden, og enda er det flest antagelser. Noe av det forskerne hittil tror, er at plasten kan føre til kreft, ADHD, fertilitetsproblemer og sterilitet. Noen spekulerer også i at jenter kommer i puberteten tidligere og at unger generelt blir “dummere”. Hvorfor er det så skummelt at de ikke vet? -tenker du kanskje. Og det verste med dette, tenker jeg, er at når de vet, helt sikkert, så er det for sent å gjøre noe med det!
Tenker du over hvor mye plast du er i kontakt med, i løpet av èn dag?
Hvorfor lagres ikke all mat på glass, eller metall? Dette kan vi jo gjenvinne.
Jeg har hund. En korthåret hannhund på litt over åtte år. Og akkurat som med oss mennesker har han sin helt egne og unike personlighet. Noe av det han misliker mest her i verden, det er regn. Når det regner tisser han kun under takutstikket på huset før han piler fort inn igjen. Men når det regner hver dag i flere dager, da bare MÅ vi ut på tur. Og han hater det. Han unngår også alltid sølepytter, og han er en sånn hund som aldri ruller seg. Når vi kommer inn fra en tur i regnet må vi tørke han før han kan legge seg i sofaen under lag på lag med pledd. Gjør vi ikke dette blir han stående med halen mellom beina og skjelve. Jeg bruker, på slike tidspunkt, å kalle hannhunden vår for “lille prinsesse”, og det er ikke ment direkte positivt. For det er jo vi som har begynt med denne spesialbehandlingen. Og denne ganger han egentlig ingenting.
Det er så mange foreldre som kaller barna sine prinser og prinsesser i dagens samfunn, men for meg er prinsesser og prinser egentlig noe negativt.
Prinser og prinsesser er pompøse og hevet over alle andre. Liksom mere verdt. De har hele tiden andre rundt seg som legger til rette for at alt skal være flott og perfekt i livet deres. De lever overdådig og luksuriøst. Ikke det at jeg tror livene deres nødvendigvis er bedre. De har alltid ekstra forventninger til hvordan de skal te seg. Hvordan de skal virke og oppføre seg utad. De har strengere etikette og høyere krav til hvordan de skal kle seg, oppføre seg og det de skal si. Jeg forstår godt hvorfor mange kongelige “bryter ut” og blir litt rebelske.
Bilde: Canva.com
Jeg vil virkelig ikke ha en nasjon full av prinser og prinsesser. Jeg ønsker meg en verden der ingen er hevet over andre. Der vi har empati og forståelse for at vi alle er ulike og behøver forskjellige ting. Der alle tar i et tak og bidrar med det store eller det lille de kan. Og der vi prøver å leve livet vårt nærmere naturen, der vi kan respektere alle dyrene. Der vi ikke tar mer enn bare det vi behøver, gir tilbake noe bra og positivt også. Og ikke legger igjen for stort avtrykk etter oss.
Har du tenkt deg på tur i skogen, på fjellet, ved sjøen eller kanskje i parken i sommer? Her skal du få noen gode tips til en miljøvennlig (og litt billigere) piknik.
– Mat. Lag maten hjemme før du drar, og ha den i bokser med lokk du kan ta med hjem igjen etterpå. Fingermat er supert til pikniken. For eksempel eggemuffins, eller påsmurt brød -vafler eller tortillas med godt pålegg og salat. Egg og bacon. Oppskjært frukt og grønnsaker er også veldig godt. Og med stormkjøkken eller en primus kan du koke og steke nesten hva du vil.
– Drikke. Lag kaffe/ kakao/ te og ha i termos. Ta med flasker med vann, saft, smoothie, kombucha eller annet du har lyst på. Det er mye du kan lage hjemme uten å måtte kjøpe mange kartonger eller flasker på butikken du må kaste etterpå. Velg isåfall noe du kan pante.
– Fat. Ikke kjøp engangs! Velg fat i hardplast, tre eller rustfritt stål som du kan ta med hjem og vaske etterpå.
– Bestikk. Det samme gjelder med bestikket, velg harplast eller rustfritt stål, tre eller bambus. Og det er selvsagt ingen problem å bare ta bestikket du har i kjøkkenskuffen hjemme.
– Glass/ kopper. De fleste termoser har en topp som kan brukes til kopp. Det finnes mange fine sammenleggbare kopper, som både sparer plass og er bra for miljøet. Div. termokopper. Og er du en person som er glad i tur og natur, har du kanskje en turkopp utskjært i tre også?
– Tøyservietter. Her er det mye å få kjøpt. Men det er også lett å lage. Et kjøkkenhåndkle kan fint klippes til og syes rundt kanten og bli til fine hjemmelagde servietter. Du kan også lage våtservietter ved å våte på (evt. med litt såpe) vaskekluter som du putter i en boks med tett lokk, i en Stasher bag eller f.eks en vasket jarlsbergost-pose, disse har nemlig ziplock-lås og er supre til å brukes flere ganger.
– Sugerør. Noen er veldig glad i å drikke med sugerør, velg da sugerør i rustfritt stål eller glass.
– Noe å sitte på. Pledd, puter, campingstoler, sitteunderlag osv.
– Grilling. Hvis du har tenkt å grille, oppsøk steder det er tilrettelagt med griller, bålpanner eller groper for bål. Styr unna engangsgrillen! Følg også med på om det er bålforbud på stedet du skal på tur, før du brenner bål.
Husk å ikke etterlat deg noe når du forlater stedet du har sittet. Alt du brakte med deg dit, skal være med hjem igjen.
Før i tiden var beite og slått en viktig del av gårdsdriften. Dèt er det selvsagt fortsatt, i dag, men i dag har kraftfôr og kunstgjødsel tatt over det meste av maten til norske dyr. Kunstgjødsel gjør nemlig at man har kunnet øke produksjonen av gress. Og selvsagt også mengden kjøtt som selges til mat.
Kulturlandskap er landskap som er formet av menneskers liv og virke opp gjennom tidene, altså natur vi mennesker har slått til dyrefôr eller der vi har hatt dyr på beite. Slåttemark er enger med blomster og gress, eller utmarksområder som blir slått hvert år. Slåttemarker er ikke oppdyrka og tilsådd og ikke gjødsla på moderne vis.
Pollinerende insekter elsker slåttemark og kulturlandskap. Bier, deriblant humler, er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Men fordi landbruket har endret seg så mye, er vi nå dessverre i ferd med å utrydde flere av dem.
Den kjøttproduksjonen som i størst grad utnytter de gode norske ressursene, altså drøvtyggerne -som spiser gress og skaper slåttemark og kulturlandskap, er redusert med 15 prosent de siste 30 årene. Problemet i seg selv, når vi tenker på miljøproblemer og klimakrise, er ikke at vi spiser kjøtt, men mengden kjøtt som produseres. Og at dyreholdet nå gjørs for intensivt. Produksjonen av dyr som hovedsakelig spiser kraftfôr har økt betraktelig de siste årene, svin har økt med 61 prosent og kylling med hele 498 prosent. Dette er produksjon som tilfører få verdier til landskapet og biene, humla, blomsterfluer, biller og sommerfugler.
Menneskenes gårdsdrift før i tiden har på grunn av slått og beite gitt rom for tusenvis av planter og insekter. Nå i dag er insekter her i Norge spesielt truet av utbygging, oppdyrking og gjengroing av landskapene de lever i. Kulturlandskapene og slåttemarka er på vei til å dø ut, og med dem, de pollinerende insektene.
Mange hevder at alle burde bli veganere, og at vi skal fokusere på å dyrke grønnsaker i stedet for dyrehold til kjøtt. Problemet er bare det at her i Norge har vi lange vintre, og mye landskap som ikke egner seg til annet enn gress fordi vi har mest dype daler og høye fjell. Men vi må tenke på at slåttemarkene og kulturlandskapet var med på å gi liv til alle de pollinerende insektene, og at drøvtyggerne også var delaktige i dette.
Det er mange som har meninger om hva som er best, og hva som burde gjøres i en tid det er mye snakk om klimakrise og miljøproblemer. Min stemme er kanskje ikke den som verken er høyest eller “teller mest”. Men det jeg tror er lurt dèt er å støtte den Norsk bonden, å velge lokalt. OG å ha et variert kosthold med både kjøtt og grønnsaker.
Jeg eier kun en dumbphone, bruker ikke en eneste App eller internett med mobilen. Jeg har hatt smartphone, det er ikke det, jeg vet hva jeg “går glipp av” og etter min mening er ikke det mye. Jeg savner det ikke et sekund og er superfornøyd med den dumme mobilen min. Den gir meg akkurat det jeg trenger.
Jeg opplever ganske ofte at andre mener at jeg går glipp av noe, og at jeg er skikkelig utdatert og gammeldags. Hvordan betaler jeg regninger? Holder meg oppdatert? Tar bilder? Chatter med andre? Kommer meg frem uten GPS? Blogger? Ja, tenk at det er mulig. De greide det “før i tiden” også.
Men noen ganger kan jeg faktisk føle litt på å være både gammeldags og litt utdatert. Ikke bare når det gjelder hvilken mobiltelefon jeg bruker kanskje.
Er det gammeldags å sy egne klær av gamle klær?
For ja, det er enklere å ha Vipps og å kunne betale en person med èn gang i stedet for å overføre penger på konto eller å gi kontanter (for kontanter dèt er utdatert det). Det er praktisk å kunne Google det man lurer på med èn gang, med mobilen. Det er fint å ha alt på ett sted, som internett, kamera, nettbank, avis og blogg. Og det er mange steder som benytter en App for å f.eks betale for parkering, ferje, mat, lading av elbil osv.
Nå er det sjelden jeg har behov for å bruke slike Apper. Heldigvis finnes det, fortsatt, andre måter å betale for seg på. Ja, slik som man betalte for det før i tiden. Den dagen det ikke er mulig lengre, da, da blir jeg gammeldags da. Og utdatert. Men den dagen har ikke kommet, enda.
Er det gammeldags å kverne kjøttdeig fra selvjaktede slaktede dyr?
