Når de fleste tenker på løsningen på miljø -og klimakrisa er hovedfokuset på elbiler og vindmøller.
Det produseres elbiler i store mengder, og enorme landområder ødelegges på grunn av utgravingen etter mineraler til batterier og elektronikken som kreves. Og det ødelegges enda mer natur for å lage infrastrukturen som må til for å få fraktet -og montert de store vindmøllene.
Men er dette egentlig en løsning, eller er det bare et nytt problem. Tar vi ikke tak i det fra helt feil ende?
Er ikke løsningen å kjøpe ny bil sjeldnere, og å kjøre så lite som mulig. Og er ikke løsningen å bruke mindre strøm.
Hvorfor skal vi bruke så mange ressurser på å lage noe nytt, når det vi burde gjøre er å gjøre mindre. Kjøre mindre. Kjøpe mindre. Og å dusje sjeldnere, lufttørke klær, fylle vaske- (og oppvask-) maskinen og kle på oss i stedet for å skru opp varmen.
Noe av utfordringen er vel at dagens samfunn er bygd på økonomisk vekst – noe som gjør at å kjøpe mindre ikke vil gi det økonomiske resultatet mange forventer. Dessuten er det noe med å være komfortabel…å gjøre minst mulig, at alt skal være lett tilgjengelig, alt folk vil reise og se seg rundt, at alt skal være så “lettvint” – sitte på sofaen og se på tanketomt eller scrolle på mobilen – sånn er mange deler av samfunnet blitt.
Heldigvis finnes også de som bryr seg; de som gror egen mat, kjøper så mye lokalt som mulig, bruker bein og sykkel fremfor bil der det er mulig, handler minst mulig og haugevis av andre ting. Hvis alle gjør litt hver vil det ha stor effekt – jeg tror det ville hatt større effekt enn mange tror.
Sånn er det når det er kapitalismen som rår. Vi skulle nok heller ha hatt en sirkulærøkonomi!
Men ja, enig med deg her, hvis alle hadde gjort litt (mer) (eller litt mindre, alt etter som), hadde det hatt mye større effekt enn man tror.
Man må vekke folk i alle fall, og det gjør jo du med bloggen din. Sånn at man kan gjøre LITT. Tenke mer på hva man gjør osv. Så gjør kanskje alle LITT etter hvert 🙂
Takk for det Frodith, jeg prøver i alle fall. 😉 Og ja, litt, og så litt, og så blir det til slutt mye tilsammen (forhåpentligvis) 😀