Avtrykk

Når vi nå går mot et nytt år er det mange som ønsker å forbedre seg. Spise sunnere, begynne å trene, slutte å røyke, drikke mindre alkohol eller kanskje lære noe nytt. Og det er både fint og bra å sette seg mål, å ta vare på seg selv og kroppen sin er viktig.
Men jeg skulle ønske mange flere hadde som nyttårsforsett å ta bedre vare på miljøet og naturen vår. Jeg skulle ønske mange flere kunne tenke over valgene sine, i hverdagen, slik at disse valgene ikke gagnet bare seg selv, men naturen vår også.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så, hva med å ha noe av dette som nyttårsforsett:

– Kjør mindre bil! Og da mener jeg uansett hvilken type bil du kjører, om det er diesel, bensin, hybrid eller elbil.
Unngå de små turene, ikke kjør til butikken bare for å handle èn ting, vent med å hente den pakken, kanskje går det noe kollektivt dit du skal, kanskje kan du samkjøre med noen og kanskje kan du gå eller sykle.

– Neste gang du skal kjøpe deg klær, kjøp brukt! Hvis 1 million av oss kjøpte vårt neste plagg brukt i stedet for nytt, ville vi spart 6 millioner kilo karbonforurensning fra å komme inn i atmosfæren.
Vi shopper alt for mye, vi kjøper alt for mange nye klær, men med noen enkle grep kan vi være med på å redusere disse tallene. Ved å kjøpe klær brukt, bytte klær med venner, eller låne.

– Velg kortreist (eller ureist) mat. Og husk å kompostere maten som ikke blir spist opp! Kortreist (og ureist) mat har lavere transportutslipp enn maten som må fraktes langt. Så har du mulighet, støtt lokale aktører og bønder. Velg Norske varer i butikken. Dra på REKO-ring og bondens marked. Og kjøp frukt, bær, grønnsaker, egg, poteter osv. langs veien når det er sesong for det. Og har du mulighet, dyrk litt mat selv.

– Kjøp varer med mindre plast og emballasje! Vi kaster 540 000 tonn med plast, hvert år! Dette er i snitt 101 kg plast per nordmann. Av all plasten som lages, brukes mest til emballasje, som utgjør 40% av alt plastavfall i Norge. Dette er mye, men så absolutt noe du og jeg kan være med på å endre.
Vi kan for eksempel bytte ut posene til å ha frukt og grønnsaker i, til tøyposer. Vi kan også bli mere bevisst på hva matvarene vi kjøper er pakket inn i og prøve og finne alternativer å kjøpe i stedet, som frukt/ grønnsaker i løsvekt -og mat i glass og aluminium.

– Reparer og ta vare på det du eier! Vi kjøper og kaster i sinnsykt store mengder. Det krever mye av jordas ressurser for å lage noe nytt. Vi bruker og ødelegger landområder. Og vi forurenser jord og vann med alle fabrikkene som skal lage alle disse tingene.
Så ta vare på det du eier. Fikse, bøte, lappe, sy og reparer.

Lykke til.

Samspillet vi har med naturen er utrolig viktig. Naturen trenger balanse. Og vi mennesker er en del av denne balansen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Før i tiden var beite og slått en viktig del av gårdsdriften. Dèt er det selvsagt fortsatt, i dag, men i dag har kraftfôr og kunstgjødsel tatt over det meste av maten til norske dyr. Kunstgjødsel gjør nemlig at man har kunnet øke produksjonen av gress. Og selvsagt også mengden kjøtt som selges til mat.

Kulturlandskap er landskap som er formet av menneskers liv og virke opp gjennom tidene, altså natur vi mennesker har slått til dyrefôr eller der vi har hatt dyr på beite. Slåttemark er enger med blomster og gress, eller utmarksområder som blir slått hvert år. Slåttemarker er ikke oppdyrka og tilsådd og ikke gjødsla på moderne vis.

Pollinerende insekter elsker slåttemark og kulturlandskap. Bier, deriblant humler, er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Men fordi landbruket har endret seg så mye, er vi nå dessverre i ferd med å utrydde flere av dem.

Den kjøttproduksjonen som i størst grad utnytter de gode norske ressursene, altså drøvtyggerne -som spiser gress og skaper slåttemark og kulturlandskap, er redusert med 15 prosent de siste 30 årene. Problemet i seg selv, når vi tenker på miljøproblemer og klimakrise, er ikke at vi spiser kjøtt, men mengden kjøtt som produseres. Og at dyreholdet nå gjørs for intensivt.
Produksjonen av dyr som hovedsakelig spiser kraftfôr har økt betraktelig de siste årene, svin har økt med 61 prosent og kylling med hele 498 prosent. Dette er produksjon som tilfører få verdier til landskapet og biene, humla, blomsterfluer, biller og sommerfugler.

Menneskenes gårdsdrift før i tiden har på grunn av slått og beite gitt rom for tusenvis av planter og insekter. Nå i dag er insekter her i Norge spesielt truet av utbygging, oppdyrking og gjengroing av landskapene de lever i. Kulturlandskapene og slåttemarka er på vei til å dø ut, og med dem, de pollinerende insektene.

Mange hevder at alle burde bli veganere, og at vi skal fokusere på å dyrke grønnsaker i stedet for dyrehold til kjøtt. Problemet er bare det at her i Norge har vi lange vintre, og mye landskap som ikke egner seg til annet enn gress fordi vi har mest dype daler og høye fjell. Men vi må tenke på at slåttemarkene og kulturlandskapet var med på å gi liv til alle de pollinerende insektene, og at drøvtyggerne også var delaktige i dette.

Det er mange som har meninger om hva som er best, og hva som burde gjøres i en tid det er mye snakk om klimakrise og miljøproblemer. Min stemme er kanskje ikke den som verken er høyest eller “teller mest”. Men det jeg tror er lurt dèt er å støtte den Norsk bonden, å velge lokalt. OG å ha et variert kosthold med både kjøtt og grønnsaker.

Nei da, nå mener jeg ikke at vi skal gå tilbake i tid, få alle kvinner til å slutte og klatre i karrierestigen og gå tilbake til kjøkkenbenken fulltid. Jeg mener heller ikke å være stereotypisk og si at det er kun kvinnen som kan kokkelere, jeg kjenner mange menn som er minst like gode i kokkekunsten. Kanskje kan du stille spørsmålstegn om denne overskriften er clickbait, men bær med meg, jeg kommer til poenget!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Færre og færre i vår tid lager maten helt fra bunnen. Vi blir mer og mer frakoblet naturen, og kunnskapen om å dyrke mat, sanke, fange, jakte og skaffe mat lokalt og ureist, forsvinner. Vi har blitt for bortskjemte med å kunne plukke alskens mat fra øverste hylle i butikken. Hvor mange barn nå i dag vet egentlig hvor maten kommer fra? Hva som skal til før maten de spiser havner på bordet foran dem?
Vi lever i en verden med mat pakket inn i plast, ferdig kokt og ferdig laget, halvfabrikkert og ultraprosessert.

De aller fleste lever så travle og fullpakkede liv at ingen i familien lengre har tid til å lage maten fra bunnen. Alt skal gå kjapt mellom skole, jobb, møter, hobbyer og fritidsaktiviteter.
I denne prosessen mot et mer praktisk og enklere liv, har vi altså mistet viktig, og nødvendig, kunnskap.

Mens vi får fraktet mat hit til lille Norge fra alle hjørner av verden, slutter stadig flere av de som gjør èn av de viktigste jobbene som finnes, nemlig bonden. De siste 50 årene har 75 prosent av alle norske gårder lagt ned driften.

Ingen kan leve uten mat, akkurat dèt er liksom ferdig snakka. Men jeg tror ikke at mat, bare er mat. Jeg tror at det er viktig med god og sunn mat, og at vi vet hvor maten vi spiser kommer fra. Dèt gjør vi slettes ikke når vi kjøper en hel -eller halvfabrikkert boks innpakket i plast. Har du noen gang sjekket innholdsfortegnelsen på noen av disse “rettene”? Vet du hva alle E-stoffene er? Og hvor bra er egentlig alle fortykningsmidlene, diverse stivelser og stabilisatorer?

Vi må ta tilbake “gamle kunster” og tilegne oss den kunnskapen vi trenger for å lage sunn mat, av bra og bærekraftige råvarer, aller helst med opphav fra vårt eget land. Fordi selvberging er viktig. Bra mat er sunt, både for vår fysiske -og psykiske helse.

Vi må lage maten fra bunnen igjen. Aller helst av gode, kortreiste råvarer. Få kvinnen, og mannen, tilbake på kjøkkenet!