Del 2. Del 1 kan du lese: HER!
Dagen hadde ikke startet bra for Mr. Kratt og Miss. Smørblomst Hassel. De hadde våknet med et zum zum, så et dunk, etterfulgt av et høyt knus. En bie hadde krasjet inn i ett av vinduene til furustubben. Heldigvis gikk det bra med bien, den hadde fløyet videre, dog med en dundrende hodepine. Men vinduet var blitt knust, og Kratt måtte rydde vekk fullt av glassbrott.
Men det var ikke det verste med dagen, selv om de begge kanskje forstod at, med en slik brå start, kom en ulykke sjelden alene. Smørblomst hadde legetime, og for å komme seg til legemusen, måtte de gå en kronglete og skummel vei. Først måtte de forlate den trygge furustubben, gå gjennom skogen, før de måtte krysse en blomstereng. Engen var nydelig fin, men den var et farlig sted. Stor, åpen og perfekt jaktmark. Mange mus hadde bøtet med livet der til det meste som kunne fly og ville jakte. Til og med skogsduer og ender virket farlige.
Kratt og Smørblomst kom seg helskinnet gjennom blomsterengen, og til legetimen. Men det som ventet dem der, var vanskeligere enn noe annet. Han klarte snart ikke mer og hun ville rett og slett bare gi opp. De kunne ikke få musebabyer! De måtte leve et helt liv sammen, uten å få unger. Hassel -familienavnet, endte med dem.
På veien tilbake virket alt meningsløst. Og himmelen så ut til å forstå akkurat hvordan de følte det. Det var mørkere enn mørkest. Regnet pisket mot kinnene, som allerede var våte med tårer. De holdt hverandre i hendene, og løp det de kunne. Så braket det løs og lynet flerret over himmelen. Kratt og Smørblomst måtte gjemme seg under bremmen til en stor sopp, til det verste hadde gitt seg.
Mens de satt der, tett inntil hverandre og kjente på sorgen. Hørte de lyder bak seg. Ynk og klynk og huffing. De reiste seg og gikk litt innover i det høye gresset. Der, bare to øyne kunne skimtes i mørket.
– Hvem der? sa Mr. Kratt, litt skjelven.
Da så de det. Et bittelite piggsvin. Hun lå i en vanndam, og blødde fra den ene foten.
Kratt og Smørblomst løp bort og hjalp henne opp fra vannet. Smørblomst hadde et lommetørkle i vesken, som hun fikk stoppet blodet med.
Det lille piggsvinet, som het Elly, kunne trist fortelle at hun var helt alene i verden, og hadde blitt påkjørt av en bil. Heldigvis var det bare foten som hadde blitt skadet, men det gjorde vondt å gå. Det gjorde vondt å være alene. Og så var hun gravid, og redd for hva som kom til å skje med piggsvinbabyene hun hadde i magen.
Hjertet til Smørblomst stoppet i noen sekunder. Hun visste det med en gang, de måtte hjelpe piggsvinet Elly. De hadde jo en slik fin stubbe, som helt klart var et stort nok hjem til en liten piggsvin- og muse -familie.
Sola skinte gjennom det knuste vinduet. Innenfor var det fullt av liv. Og naboene fikk snakke så mye de ville. Mus og piggsvin kan leve sammen, side om side, helt fint. For der det er husrom, der er det hjerterom!
Takk til Mette og Pensjonistgunna for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive denne (og forrige) fortelling. Ordene er uthevet.
