Avtrykk

Så utrolig gøy det har vært å skrive fortellinger/ eventyr/ dikt/ fablerier.
Og alle skrevet med inspirasjon og stikkord fra deg som leser bloggen.
Her kommer en liten oversikt over alt jeg har skrevet frem til nå:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

* Festival-sommer  Med ord fra Mette, Pensjonistgunna, og Apecalypso
* Bare et lite dikt  Med ord fra Mette
* Den merkeligste drøm!  Med ord fra Bien, Mette, Pensjonistgunna, Apecalypso og Frodith

* I en furustubbe, del 2  Med ord fra Mette og Pensjonistgunna
* I en furustubbe, del 1  Med ord fra Mette og Pensjonistgunna
* Haren og Ekornet, i trollskogen?  Med ord fra Pensjonistgunna
* Da puddelen Latte møtte reven  Med ord fra Pensjonistgunna
* Mystikk?  Med ord fra Frodith
* Bare en drøm? Eller, en fortelling om Norsk natur?  Med ord fra Mette og Pensjonistgunna
* Hestehoven  Med ord fra Pensjonistgunna og Frodith

Og jeg er ikke ferdig enda. Det er bare alt for morsomt og givende til å gi seg nå. Det har gitt meg så utrolig mye! Håper du vil være med å gi meg ord, neste gang!?

Jeg går igjennom en prosess av sorg. Sorgen over å bli separert. Sorgen kommer i sjikt, i forskjellige lag. Som trinnene i en trapp, en trapp som liksom aldri ender. Av og til er jeg i bunn. På nederste trinn. Og av og til er jeg helt på topp.
Hvilket trinn jeg “står på” endrer seg gjennom dagen. Ofte “hopper” jeg mellom trinn på bare minutter. Noen ganger er jeg på ett trinn i en time -kanskje flere, før jeg “går videre”.

Det er mye følelser og mange tanker. Og det jeg føler mest på er å ikke være bra nok, at jeg ikke har vært bra nok. At jeg ikke har gitt nok, sett nok, sagt nok, vært nok.

Jeg sitter fortsatt litt fast i fortiden, og i minner, og jeg har vanskelig for å greie og gå videre. Selv om jeg vet at det ikke er noe som helst jeg kan endre på NÅ, dèt er umulig. Så gjenbruker jeg fortsatt negative tanker, sitter fast i gjentagende nevronspor.
Men jeg prøver å komme meg ut. Vekk fra trappen, og trinnene av sorg. Jeg prøver.

Ah-ah, ah! Norge. Sommer. Midtsommernatt, akkurat.
Festival. Konserter. Horder av mennesker stimer sammen.
Musikk. Gitar, bass, trommer, synthesizer, saksofon, fele, tamburin, munnspill… Lyd. Masse lyd.
“To fight the horde, sing and cry.”

Man står lenge i do-kø, ofte uten at noe skjer.
Man står lenge i øl-kø, ofte uten at noe skjer.
Den evige dansen; øl-kø, do-kø, øl-kø, do kø!
“Valhalla, I am coming”.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Man står. Hopper. Spretter. Vaier. Henden over hodet. Ristende hender. Kanskje hendene holder rundt noen.
Man sitter. På steiner. Asfalt. Grus. Gress. Blomster. Sankthansblomster? Kanskje plukke noen. Gi de bort. Pynte håret.
Legge sju blomster under puta når man kommer hjem? Drømme om noen, fra festivalen?

Man er ute i all slags vær, med tynne, lette, dårlige(?) klær. Sol. Solregn. Regn. Øsende, pøsende regn. Regnbue. Ah-ah, ah!

Man er oppe hele natten. Tidlig kveld. Sen kveld. Natt. Til det lysner av dag.
Er det en god morgen?
Pussa. Brisen. Bedugget. Småfull. Full. Dritings?
Man går ut av stien og inn i et mørke. “Roper på elgen”.
“So now you’d better stop and rebuild all your ruins”

Festival. Konserter. Norge. Sommer. Ah-ah, ah!

Takk til Mette, Pensjonistgunna, og Apecalypso for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive fablerier. Ordene er uthevet.

Jeg har lyst til å dikte fortelling/ dikt/ historie igjen. Fablerier. Så morsomt når du er med å bidrar med stikkord jeg kan bruke til å skrive disse tekstene. Har du lyst til å gi meg ett eller flere ord, som jeg kan bruke til å dikte en ny fortelling? Skriv de ned i kommentarfeltet da vel.

Og her finner du resultatet: Festival-sommer

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her er noen fablerier jeg har skrevet før, takket være ord fra deg som leser:

* Den merkeligste drøm!
* Haren og Ekornet, i trollskogen?
* Hestehoven

Jeg har ingen familie eller nære venner boende i nærheten av her jeg bor. Jeg har riktignok (gode) naboer, men det er ingen av dem som kjenner meg. Vi snakker aldri om hvem vi er, om nære ting. Det går stort sett i været, jakt, dyrking av mat, bærplukking -ja, generelt mat og laging, oppbevaring osv. av mat.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De siste månedene har jeg ikke fysisk møtt noen, på ordentlig. Har ikke snakket med noen, om annet enn sånn overfladiske ting. Jeg har ikke vært på besøk hos naboene denne tiden heller. Jeg orker ikke å sitte der og late som, komme på noe “vanlig” å si. Ingen vet at jeg og mannen skal skilles.

Men neste helg, da skal jeg reise “hjem”. Turen har vært planlagt og bestilt en god stund.
Da skal jeg treffe familie og venner. Vi skal på hytteturer, spille brettspill og gå tur.
Og da må jeg sikkert komme meg ut av “isolasjon” også. Kalle en spade for en spade -eller noe sånn.

Jeg har lest en del selvhjelpsbøker i det siste. En av disse bøkene er; Når Sjelen Kaller (-skap det livet du lengter etter) av Gitte Jørgensen, og det er nok denne boken som har hjulpet meg mest.
Jeg har henvist til denne boken tidligere her på bloggen. Les mer HER!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noe av det hun skriver, som jeg har tatt tak i og prøver å bruke i livet mitt, er dette:
“Du kan gi slipp på fortiden ved å leve i fremtiden din – det vil si å skape handlinger der du viser deg selv at du vil noe nytt.
Hva er det minste jeg kan gjøre for å bevege meg i riktig retning? De små skrittene skaper en kontinuerlig forbedring og omgår hjernens tendens til å reagere med frykt når noe nytt skal skje.
Tenk enkelhet fremfor motivasjon. Din nye vane skal være så enkel at du i overført betydning kan strekke ut hånden og få satt den ut i livet.”

Så dette har jeg tenkt mye i det siste: “Hva er det minste jeg kan gjøre”.

– Jeg elsker å skrive, tenkte jeg for litt over en måned siden. Jeg liker å dikte og leke meg med ord. “Da må du begynne å blogge igjen” tenkte jeg neste. “Huff. Jeg har ikke lyst til å blogge. Det er ikke sånn jeg vil skrive.” Men så måtte jeg snu på det, jeg vil jo skrive noe som andre også kan lese. Og bloggen er det eneste stedet jeg har. Så da ble Fableriene til.
Det gir meg så mye å kunne dikte, med hjelp av ord som du som leser har gitt meg. Det har faktisk gitt meg mer glede enn jeg først trodde!

Og sånn må jeg bare fortsette; “Hva er det minste jeg kan gjøre”? Så blir det bedre, skritt for skritt.

Har du lest de siste Fableriene?
* Bare et lite dikt
* Den merkeligste drøm!

Det er juni og snart midtsommernatt
fuglene synger fra sene kveld til tidlig morgen
sol fra skyfri himmel, sommerregn, lyn og torden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er juni og snart midtsommernatt
nettene er lyse og sola skinner
vi fyller på med gleder og nye minner.

Det er juni og snart midtsommernatt
mannen holder i hånden til kvinnen
mens solsikkene nikket i vinden.

Det er juni og snart midtsommernatt
bjørka er sprungen og gresset er grønt
lykken smiler og livet er skjønt.

Takk til Mette, for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.

Jeg har ikke så mye å gi disse dager. Får gjort litt. Gjør ting som gjør meg glad, sånne små ting. Men kanskje ikke noe som er bra eller viktig for noen andre. Jeg vil det da, glede andre, kanskje deg også. Og det eneste jeg kan gi akkurat nå dèt er å fortelle historier, Fablerier. Ekstra morsomt er det når du er med å bidrar. Har du lyst til å gi meg ett eller flere stikkord, som jeg kan bruke til å dikte en ny fortelling?

Og her finner du resultatet: Bare et lite dikt

Leste du den forrige; Den merkeligste drøm!

Jeg hadde den merkeligste drøm her ei natt
horisonten var laget av rustfritt stål
jeg kunne ikke skille mellom himmel og land
alt jeg så var metallisk grå.

Valmuene var sprunget ut, men fargene var borte
selv humlene var grå.
Den vakreste blomstereng, jeg visste lå der som et teppe av gull-glans
var fargeløs, glatt og metallisk.

Jeg hadde den merkeligste drøm her ei natt
en katt kom løpende og hoppet opp i mitt fang
men katten var sølvfarget, kald og hard
og tyngden veiet på låret.

Selv uten en sky på himmelen, hørtes et brak
det knirket og spraket
jeg gispet etter pusten og hjertet banket
fra horisonten steg det, som et lite troll.

Jeg hadde den merkeligste drøm her ei natt
verden var laget av rustfritt stål
og foran meg sto det et lite troll
og mitt eneste våpen var en engangskniv av plast.

Men trollet bare kikket på meg og gapte
og ut fra munnen kom en sangfugl med gull i strupen
den sang den fineste sang, om glede, og lykke
virkelig en lykkerus.

Jeg hadde den merkeligste drøm her ei natt
jeg drømte at alle kriger var slutt
men horisonten var metallisk grå
og jeg kunne ikke skille mellom himmel og land.

Selv følelse av lykke -av vakker sang
og tanken på fred på jord
så var fortsatt verden grå.
I det minste var det deilig i skyggen.

Jeg hadde den merkeligste drøm her ei natt!

Takk til Bien, Mette, Pensjonistgunna, Apecalypso og Frodith for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet. Og så gøy at så mange var med å bidro med ord denne gangen!

Å skrive er virkelig medisin. Å dikte fortellinger, eventyr, dikt og Fablerier får tankene mine over på noe helt annet. Og så er det så utrolig gøy når du hjelper meg med ord jeg kan bruke. Så, har du lyst til å hjelpe meg igjen? Skriv ett eller flere stikkord i kommentarfeltet, de ordene som “popper opp” i hodet ditt akkurat nå. Så skal jeg bruke disse til å dikte nye fablerier.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og her finner du resultatet: Den merkeligste drøm!