Jeg skriver denne bloggen anonymt. Men jeg bruker den ikke til å henge ut noen. Jeg mobber ingen, jeg erter ingen og jeg er slett ikke ut etter å ta noen. Jeg har ingen agenda om å være stygg mot enkelte mennekser, eller å bruke bloggen for å “trolle”.
Jeg skriver anonymt fordi jeg ikke ønsker å bli gjenkjent på gata, eller på butikken. Jeg orker ikke oppmerksomhet på meg selv. Jeg vil gjerne ha oppmerksomhet på det jeg skriver, ellers hadde jeg vel ikke publisert noe på det store internett, men jeg som person ønsker ikke oppmerksomheten.
Men siden jeg skriver anonymt, har jeg ikke rett til å mene noe? Må du vite navnet mitt, adressen min og se trynet mitt, for at jeg skal få lov til å mene noe?
Jeg mener fortsatt at vi har blitt alt for opptatt av å være noe og å bli noen. Vi er opptatt av det ytre, av ting, det vi eier og ønsker å eie. Når vi egentlig burde være opptatt av det vi gjør. Det vi gjør og det vi burde strebe etter å gjøre, for jorda vi bor på, for naturen, dyrene og mennesker.
Og jeg ønsker å skrive om det vi burde gjøre annerledes. Det vi burde jobbe for. Og ikke være opptatt av utseende og det ytre. Mitt ytre.
Min erfaring er at anonyme har noe å skjule, ergo stoler jeg ikke på dem, og involverer meg lite og ingenting med anonyme. En annen ting er at jeg har opplevd anonyme profiler som har vært sååå hyggelige, og jeg har både inkludert og fremmet disse, på tross av anonymiteten. Så plutselig kan jeg bli ghostet og behandlet som jeg har opphørt å eksistere. Om anonyme ikke beveger seg i kommentarfelt og ytrer seg på plattformer for å trolle, så er det likevel liten tillit til personer som ikke kan stå for hva dem mener og sier. Som anonym står man ikke for hvem man er, gjør, og hva man tenker og mener. Det faller til kort å forklare dette med at man ikke ønsker å bli gjenkjent, har blogget i nesten to tiår, og det er først siste årene jeg blir kjent igjen pga bloggen i betydelig grad, og da er det en person som gjerne sier «hei, jeg leser og liker bloggen din, stå på videre». Jeg personlig mener, kan man ikke stå for sine handlinger, så kan man greit la være å begå handlingene i offentligheten 🐰
Ok Bunny. Så da mener du at jeg ikke burde blogge heller da..?
Det skrev jeg ingenting om, jeg skrev om mitt ståsted ift tema du tar opp her 🐰
“kan man ikke stå for sine handlinger, så kan man greit la være å begå handlingene i offentligheten” -kan selvsagt tolkes dit man vil.
Takk for at du deler ditt ståsted, setter pris at du tar deg tid til å kommentere.
For meg kan folk opptre anonymt så lenge de bruker samme nick. Jeg behøver ikke vite hva de heter, hvor de bor eller hvordan de ser ut.
“Avtrykk” er greit for meg så lenge du oppfører deg dom folk. Jeg har mange som kommenterer fast hos meg som jeg ikke aner hvor bor eller i grunn hvilket kjønn er.
“Oppfør deg som folk” -sa alltid faren min til meg, da jeg var tenåring, før jeg var på vei ut døra. Og dèt har jeg alltid prøvd å gjøre. Og akkurat dèt synes jeg man skal gjøre, uansett om man er anonym eller ikke. Om det er direkte til andre, eller på nett.
Jeg tenker ikke på det slik.
Jeg leser det du skriver, og kommenterer om jeg vil, ut fra det, og min reaksjon. Tenker ikke videre over det egentlig. Føler man får en slags kontakt selv om det ikke er noe bilde, eller om man vet HVEM det er… Du har truffet noe ved meg i dine innlegg – og derfor leser jeg dine innlegg
Så hyggelig. 🥰 Takk for det Mette!
Jeg tenker at folk for gjøre som de selv vil. Jeg er “anonym” på en annen måte. Jeg er lærer. Vil ikke at folk skulle google meg å finne rett til bloggen min. Pga foreldre, elever osv. Derfor et annet bloggnavn enn mitt egentlige navn. Men jeg har masse bilder av meg selv. Noen ganger fordi jeg synes det er gøy med klær og photoshooter. Noen ganger for å vise en stemning. Jeg husker i starten at jeg synes det var vanskelig med de som ALDRI hadde et bilde av seg selv. For jeg ble ikke helt kjent med dem synes jeg. Jeg har jo blitt kjent med mange folk på grunn av bloggen min, møtt dem i virkeligheten. Og synes det har gitt meg noe ekstra som jeg ikke ventet av bloggingen. Og de jeg SÅ også, i tillegg til hva de skrev, gjorde at jeg følte jeg ble litt lettere kjent. Men det har vært mange på blogg som ikke har hatt bilde også, og det er HELT greit for meg.
Koselig å bli kjent med nye mennesker og å treffes på “ordentlig”. Jeg skjønner så absolutt det. Men jeg er kanskje mest ut etter å fremme en sak. Opplyse, informere, dele, undres og synes noe. Og da er det vel lite viktig å dele hvem jeg ER.
At du ikke deler (det egentlige) navnet ditt forstår jeg så veldig godt!