De fleste i vårt langstrakte land har allerede møtt Kong Vinter. Jeg liker vinter, og jeg bor her jeg bor fordi jeg vil ha -og liker ordentlig vinter, med snø og minusgrader. Det vil også si at jeg vil ha snødekte veier, uten veisalt. Og heldigvis har vi minimalt med saltede veier her jeg bor.
Dessverre ligger Norge i verdenstoppen i å bruke veisalt. De siste 20 årene har bruken av veisalt økt, mye på grunn av klimaendringene. Men veisaltet har en stor konsekvens for natur og miljø. Mindre enn én teskje salt på fem liter vann kan være skadelig for organismer som lever i ferskvann.
Om vi skal beskytte både fisken og drikkevannet i innsjøene våre, bør vi slutte å salte veiene!
Å har rent drikkevann er ikke til å kimse med. 2,2 millioner mennesker dør hvert år av forurenst vann, og mindre enn 3 prosent av verdens vannressurser er ferskvann. Norge er ett av få land i verden som fortsatt kan drikke vannet direkte uten å måtte rense det først. Men hvor lenge varer det, hvis vi fortsetter å forurense naturen vår?
Bilene lider også av de saltede veiene. Saltet legger seg på bilen og skader karosseri og understell. Saltet vi bruker i Norge inneholder ikke bare natriumklorid, men også kalsiumklorid, som gjør at isen smelter ved lavere temperatur og fører til mer rust.
Men de som lider mest av veisaltet er dyrene, ikke bare organismer og fisk. Hundepoter lider ofte veldig av veisalt. Saltet etser seg inn i tredeputene og kan gi skader som er smertefulle. “Potesokker” -er manges løsning på dette problemet. Men hva med rev, hare, gaupe, ekorn og mus (blant annet)? Ingen kan ta potesokker på de ville dyrene. Og det skal virkelig ikke være nødvendig å ha potesokker på hunden heller, for å skulle beskytte de mot veisalt.
Et annet problem er at mange dyr trekker ned til veien for å spise saltet. Dette fører så alt for ofte til påkjørsler og skader på både biler, mennesker og dyr, og kan i verste fall også føre til død.
Slik jeg ser det, gjør veisaltet ingenting godt. Nei til veisalt!
