“Oppfør deg som folk” brukte faren min å si til meg, på den tiden jeg var tenåring og var på vei ut døra ut til den store verden. Og dette er en leveregel jeg har prøvd å leve etter siden. Ikke bare når jeg er ute fysisk blant andre mennesker, men også når jeg sitter hjemme og skriver på internett -uansett om jeg skriver som anonym, eller med åpent navn og bilde.

“Oppfør deg som folk” -hva legger vi egentlig i det? Faren min tenkte kanskje på at jeg ikke skulle gjøre han flau på et vis, flau av meg. At jeg ikke skulle skjemme meg ut, eller familien. Ikke vet jeg helt sikkert hva han mente, jeg spurte han aldri.

Men det jeg legger i dette uttrykket, “oppfør deg som folk”, nå i dag dèt er… Å vise respekt for andre. At vi alle har forskjellige meninger og holdninger. Vi har oppturer og nedturer. Vi har bra og dårlige dager. Og selv om man er uenig, ikke har en bra dag, kanskje blir sint eller lei seg, skal man alltid respektere et annet menneske. Å ikke med vilje være frekk eller stygg. Og blir man, “i kampens hete”, litt sint og kanskje sier noe man egentlig ikke mener, så sier man unnskyld etterpå.

Dette har jeg alltid prøvd å leve etter, å oppføre seg som folk. Det er ikke riktig alltid jeg greier det. Men jeg er ganske så god på å si unnskyld.