Kun ett??

Denne Fjällräven vinterjakken kjøpte jeg brukt i desember…

 

Nordmenn flest kjøper mindre enn ett brukt klesplagg i året. Selv om det er mer fokus på miljø og klima i disse dager, -det er større usikkerhet i norsk økonomi og folk flest har dårligere råd, kjøper gjennomsnittsnordmannen mindre enn ett brukt klesplagg i året.
86 prosent av alle klær kjøpes nye her i Norge. Og i snitt kjøper nordmenn mellom 13 og 16 kilo klær hvert år, noe som er ca. 63 nye klesplagg.

 

Å velge gjenbrukte klær har mange positive fordeler:

 

…jeg sparte nesten 5000 kroner på å kjøpe den brukt i stedet for ny…

 

– For de aller fleste burde jo den største fordelen være at det er billigere. Og man får minst like fine klær brukt, som å kjøpe nytt.

 

– Vi minsker utslippet av drivhusgasser.

 

– Det krever enorme mengder energi for å lage alle produktene vi bruker og omgir oss med. Når vi gjenbruker, for eksempel klær, sparer vi denne energien.

 

– Det begrenser forurensning og ødeleggelse av natur.

 

– Hvert år forbruker klesindustrien 93 milliarder kubikkmeter vann. Kjøper vi mindre nytt er vi med på å minske dette forbruket.

 

– Avfallsdeponier vil øke så lenge vi fortsetter å kjøpe og kaste. Jo mindre nytt vi kjøper, og kaster, jo mindre søppel blir det.

 

Hvis 1 million av oss kjøpte vårt neste plagg brukt i stedet for nytt, ville vi spart 6 millioner kilo karbonforurensning fra å komme inn i atmosfæren!
Tenk da om vi kjøpte alle klærne våre brukt. Eller kjøpte nye klær som varer, livet ut..!

 

…og Fjällräven skal være et merke som er holdbart og varer lenge.

 

 

 

 

Evigheten og forbi

Hvorfor lages ikke all mat på glass, eller metall? Dette kan vi jo gjenvinne.

 

 

Mange tenker kanskje at det ikke er noe vits i å kildesortere. Men dèt gjør det altså. Glass og aluminium for eksempel, er begge materialer som er 100 prosent resirkulerbare, i det uendelige. Ved å resirkulere råvarer som allerede er produsert, trenger vi nemlig ikke å ta ut nye naturressurser.

Hvorfor lages ikke all mat på glass, eller metall? Dette kan vi jo gjenvinne.

 

 

I Europa blir 70 prosent av alle aluminiumsbokser resirkulert. Brukte bokser blir nye bokser innen 60 dager.
I Norge blir 100 prosent av all utsortert glass- og metallemballasje, som blir samlet inn, materialgjenvunnet. Tenk det da, er det ikke fantastisk?

Hvorfor lages ikke all mat på glass, eller metall? Dette kan vi jo gjenvinne.

 

 

Det kan lages nye flasker om og om og om igjen uten tap av kvalitet, det er evig. Dette reduserer karbonavtrykket og bidrar til et bedre og mer bærekraftig miljø.
JA! til å kildesortere mer.

Hvorfor lages ikke all mat på glass, eller metall? Dette kan vi jo gjenvinne.

 

 

Dagen som kommer tidligere og tidligere hvert år

 

I dag, torsdag 1. august 2024 er Verdens Overforbruksdag, eller Earth Overshoot Day. Det vil si dagen hvor vi har brukt opp det jorden kan produsere uten at ressurser tappes ytterligere. Vi har altså sluppet ut den mengden forurensning og klimagasser jorden kan absorbere.

 

Denne dagen kommer dessverre tidligere og tidligere hvert år, fordi vi ikke lever bærekraftig nok. Vi har rett og slett et alt for høyt forbruk.
Hvis hele verden skulle levd som nordmenn, hadde vi hatt behov for 3,6 jordkloder.

 

Å ta vare på naturen og miljøet er et kollektivt ansvar, alle må være med og bidra.

 

 

Gikk på en snurr

 

I går tok jeg opp de første gulrøttene. Egentlig er det litt tidlig enda, men noen av de har begynt å vise toppen sin over bakken. Jeg er redd dette med tiden bare gjør toppene grønne. Og så er det jo litt gøy da, å ta opp de første gulrøttene. Se hvordan de gjør det, der under bakken.

 

Og der har de virkelig gått på en snurr…

 

 

Glad for at alt ikke kommer på èn gang

 

Lykkelig over å ha fått alle solbærene i boks (bokstavelig talt!), og har restituert kroppen fra litt smerte. Er jeg også veldig lykkelig for at ikke alle bærene her blir modne samtidig. Før solbærene plukket jeg blåbær, og jordbær plukker jeg litt hver dag til kos. Noe rørt jordbærsyltetøy har det også blitt, og forhåpentligvis blir det mer.

 

Fortsatt har jeg bringebær, rips og tyttebær jeg vil plukke. Og jeg er SÅ utrolig glad for at ikke ALLE bærene blir modne samtidig. Da er jeg redd jeg ikke hadde hatt overskudd (eller tid) til å plukke så mye som jeg hadde ønsket.

 

 

 

Litt smerte var det vel verdt

 

Da er alle solbærbuskene tømt for bær. Litt i overkant av 8 kg solbær har det blitt, som nå ligger i fryseren klare til å bli til saft senere (når jeg har tid og overskudd). Og noen for å spises i smoothies, på havregrynsgrøten og sånn.

Og jeg skal prøve å ikke klage, så heldig jeg er som kan plukke så masse bær. Men nå verker det skikkelig i kroppen etter å ha stått bøyd over bærbusker (og kjøkkenbenk) i flere timer. Jeg kjenner det godt i både rygg, skuldre, lår, knær og fingertupper.

Men litt smerte er det vel verdt.

Nå ligger de i fryseren!

 

 

Fryseren!

 

Fryseren er virkelig en helt fantastisk oppfinnelse. Tenk at de greide seg uten fryser før i tiden. Jeg er så vanvittig glad for at jeg har fryser!

 

De siste dagene har jeg plukket ganske mange kilo bær. Solbær og blåbær har blitt fryst rett ned i fryseren (etter å ha blitt rensket først selvfølgelig). Noen for å spises senere. Andre skal bli til saft.

 

Og så har jeg verdens beste nabo som plutselig ga meg 3 kg rabarbra. Jeg hadde slett ikke tid til å gjøre noe med rabarbraen da, jeg fikk kuttet de i biter og fryst ned til senere i påvente av å bli syltetøy. Og enda har jeg ikke hatt tid til å faktisk lage det syltetøyet.

 

Fortsatt har jeg igjen bringebær, rips, tyttebær og mer jordbær som skal plukkes. Tenk om jeg ikke hadde hatt fryseren til å fryse ned alt? Tenk om jeg hadde måtte lage syltetøy og saft med èn gang. Pjuh… jeg orker ikke tanken en gang.

Ikke hadde jeg kunnet laget rørt syltetøy heller, uten fryseren. Hva er vel ikke bedre enn rørt jordbærsyltetøy en kald vinterdag?

 

Jeg er så vanvittig glad for at jeg har fryser! Fryse ned rester. Bær og syltetøy. Mat som snart går ut på dato. Grønnsaker og frukt. Lage måltid i forveien som kan tines og spises med en gang på travle dager. Brød og rundstykker. Og ikke minst kjøtt og fisk. I fjor høst hadde jeg en hel elg og en halv hjort i fryseren (partert og klare til å spise selvfølgelig). Dèt hadde ikke gått uten fryseren!

 

 

 

Trosset været

 

I går trosset jeg været, først for å plukke blåbær.
Har du lest: Skal man ha bær…
Og så kom jeg meg ut og plukket solbær også. Nesten 4 kg solbær ble det.

 

Noen av bærene fryste jeg ned til spising, til smoothies, på havregrynsgrøten og sånn. Resten av bærene bare grovrenser jeg til å lage saft av senere. Noen stengel og blader gjør ikke så mye når jeg skal koke saft av dem.
Fortsatt har jeg to busker igjen som skal plukkes. Og jammen meg er det MYE bær i år.

 

Herlig for matauken og herlig for å være selvberget!

Å fryse bærene på en brett først, gjør at de ikke fryser sammen til en stor klump. Jeg har dem så over i en boks jeg kan plukke det jeg vil av senere.

 

 

 

Det positive med plast?

 

Vi er i kontakt med mye plast, hver eneste dag. Hele livet, helt siden vi ble født, har plast vært en del av våre liv.
Har du lest: Hva er det ALLE har gjort?

Det er mye negativt, og skummelt, med plast. Plast finnes i dyr, fisker og fugler -og i oss mennesker. Til og med i blodet vårt. Og det er mange konsekvenser vi ikke helt vet om plasten også. Kan det for eksempel føre til kreft, ADHD, fertilitetsproblemer og sterilitet?

Gummihansker og gummistøvler gjør jobben i hagen litt mer behagelig.

 

Men likevel så finnes det også noe positivt med plast. Hvordan hadde vi for eksempel hatt det uten isolasjonen rundt elektriske ledninger, kontakter og brytere. Uten vannrør, avløpsrør og kloakkrør i plast. Og tetningslister rundt dører og vinduer.

 

Selv eier jeg både gummihansker, gummistøvler, regnjakke -og bukse, paraply og telt. Og gummihanskene, gummistøvlene og regnklærne bruker jeg ukentlig.

 

Selv om det produseres ca. 300 tonn plast i verden, i året, og halvparten av dette brukes kun èn gang, så er ikke all plasten vi bruker bare negativt. Problemet er at det produseres alt for mye og vi bruker for mye unødvendig plast!

Brukte, rene rømmebokser (med skrulokk) er utmerket til å f.eks fryse ned syltetøy.

 

Jeg prøver å unngå plast, som best jeg kan, hver eneste gang jeg handler matvarer. Selv om det jammen meg ikke er det letteste. Det aller meste vi får kjøpt i butikken er pakket inn i plast. Og skulle jeg i tillegg ha brukt disse tynne, små plastposene vi får i butikken til å frakte med oss frukt og grønnsaker i -i stedet for tøyposene mine. -Og med all den plasten som alle matvarer kommer pakket inn i. -Og med alle handleposene jeg hadde måttet bruke i stedet for tøynett, hadde jeg kastet så mye mer søppel (sortert plast) enn det jeg gjør nå i dag. Og jeg jobber hardt for å kaste mye mindre. Men altså, det er ikke lett når det er så vanskelig å unngå å kjøpe mat som ikke er pakket inn i plast.

 

Har du lest: Sugerør i plast?

Du trenger ikke fancy utstyr for å dyrke grønnsaker!

 

Men det viktigste, synes jeg, dèt er å støtte den norske bonden. Å kjøpe Norsk mat overgår å ikke kjøpe mat pakket inn i plast. Står valget mellom f.eks potet, salat eller tomat i løsvekt fra et annet land, og norske poteter, salat eller tomat i plast, er valget enkelt. Da velger jeg norsk!

 

Vi akkumulerer så sinnsykt mye søppel. Vi har et kjøp og kast samfunn uten like. Å bevisst ta andre valg i hverdagen som gjør at vi kaster mindre, tror jeg er viktig for natur og miljø. Å velge vekk plast, der vi kan, er bra.

 

 

 

 

Skal man ha bær…

 

…så må bærene plukkes. Så enkelt er det.

 

Akkurat nå er jeg inne i en tid med heftig matauk. Jeg jobber på for å kunne være så selvberget med det jeg kan være selvberget med. Og bær dèt er en forholdsvis grei matgruppe å bli selvberget på, i alle fall hvis man kommer seg ut og får plukket disse bærene.

 

Og bær har jeg plukket. Selv om det regnet litt.