Fryseren er virkelig en helt fantastisk oppfinnelse. Tenk at de greide seg uten fryser før i tiden. Jeg er så vanvittig glad for at jeg har fryser!

De siste dagene har jeg plukket ganske mange kilo bær. Solbær og blåbær har blitt fryst rett ned i fryseren (etter å ha blitt rensket først selvfølgelig). Noen for å spises senere. Andre skal bli til saft.

Og så har jeg verdens beste nabo som plutselig ga meg 3 kg rabarbra. Jeg hadde slett ikke tid til å gjøre noe med rabarbraen da, jeg fikk kuttet de i biter og fryst ned til senere i påvente av å bli syltetøy. Og enda har jeg ikke hatt tid til å faktisk lage det syltetøyet.

Fortsatt har jeg igjen bringebær, rips, tyttebær og mer jordbær som skal plukkes. Tenk om jeg ikke hadde hatt fryseren til å fryse ned alt? Tenk om jeg hadde måtte lage syltetøy og saft med èn gang. Pjuh… jeg orker ikke tanken en gang.

Ikke hadde jeg kunnet laget rørt syltetøy heller, uten fryseren. Hva er vel ikke bedre enn rørt jordbærsyltetøy en kald vinterdag?

Jeg er så vanvittig glad for at jeg har fryser! Fryse ned rester. Bær og syltetøy. Mat som snart går ut på dato. Grønnsaker og frukt. Lage måltid i forveien som kan tines og spises med en gang på travle dager. Brød og rundstykker. Og ikke minst kjøtt og fisk. I fjor høst hadde jeg en hel elg og en halv hjort i fryseren (partert og klare til å spise selvfølgelig). Dèt hadde ikke gått uten fryseren!