Jeg har så å si sluttet å lese mainstream media. Jeg begynner å tvile på at media generelt gir oss den ekte sannheten på hva som egentlig foregår i verden. Nå handler det meste om clickbait og penger, ikke om å dele faktiske nyheter på en upartisk og fordomsfri måte.
Hva kan vi stole på av det som blir skrevet? Hva er kun propaganda, og hvor mye er kjøpt og betalt?
Vi blir ledet til å tro på noe, noe som kanskje ikke er slik i det hele tatt.
En annen ting jeg også lurer mye på, i disse dager, disse tider, hvordan står det egentlig til med ytringsfriheten? Kan vi si det vi faktisk mener, uten at noe blir sensurert.
I flere land (f.eks i England og USA) har folk blitt arrestert, og til og med fengslet, for å ha delt sine meninger på sosiale medier.
De siste årene har det vært mange saker om å fjerne eller modifisere ord. Stadig vekk blir “vanlige” ord gjort om på eller fjernet.
Stadig blir noen fornærmet eller krenket på vegne av andre. Løsningen vi velger er å fjerne utvalgte ord. Og på flere og flere kanaler, i media generelt, er det f.eks ikke lov å banne. Faen, forbannet og jævla blir pipet vekk. Hvorfor kan vi ikke banne?
Hvem er det egentlig som bestemmer at et ord er støtende? Og kan ikke alle ord brukes til å være stygg mot noen?
Skal vi gjøre om alle ord som (begynner eller) slutter på MENN, burde vi ikke da også fjerne nordMENN og MENNesker fra vokabularet?
Hvis det ikke er lov til å si neger om noe -eller noen som er svart, hvorfor selges f.eks vinen Gato Negro fortsatt, uten at noen blir krenket av det?
For å forklare at en person er fet, uten å bruke “støtende” ord, kan vi da forklare det? Eller skal vi slutte helt å forklare utseende på noen?
Kan vi ikke si “same” til en som er same? Eller “homo” til en person som er homofil?
Og hvorfor er det rasistisk å kle seg ut som f.eks urfolk eller en mexicaner hvis man er hvit i huden selv? Er ikke Pocahontas, Jasmine eller Mulan “innafor”? Selv for ei norsk, hvit, jente som er glad i Disney prinsesser som er mørkere i huden enn seg selv?
Hvor langt skal vi gå??
Kanskje du vil like disse også:
– Er det kroken på døra for standup-komikeren?
– Uten kvinner stopper Norge…
– Få kvinnen tilbake på kjøkkenet!
– Nei, til hijab i politiet!
– Vil ikke ha en nasjon med prinser og prinsesser!
Jeg blir alltid engstelig når folk sier de har sluttet å lese mainstream-media. Litt usikker på hvor de da henter sin informasjon fra. Det er mye rart som mener å forfekte sannheten.
Jeg var litt overrasket over at uttalelsen kom fra deg, fordi jeg alltid har oppfattet deg som relativt smart i evnen til å reflektere. Det betrygger meg litt. Du hopper ikke på det største tøvet som finnes i alternative medier.
Jeg er enig med deg i at mange saker slås opp på en slik måte at det er egnet til å “narre” folk til klikke på lenken. Veldig irriterende. At folk med ressurser og penger og kan styre nyhetsbilde er og en sannhet, men slik har det vært lenge. Jeg driver for tiden og leser boka På BA-HR bakke. Litt usikker på hvor ung du er, men du husker kanskje Tønne-saken, som egentlig på mange måter var en Gjelsten-sak. Det kom ikke så tydelig frem i mediene den gang.
Også i Norge kan man bli fengslet for hatefulle ytringer. Strafferammen er 3 år for å ha kommet med slike ytringer offentlig, slik sosiale medier jo er. Det synes jeg er bra!
Men man trenger kanskje en gjennomgang på hva en hatefull ytring er. Det er ikke det samme som å krenke noen. Ytringen skal være egnet til å skape frykt.
Krenkehysteriet er jeg derimot enig med deg i at har gått alt for langt. Spesielt alle som blir krenket på andres vegne.
Jeg kan gi et eksempel. Under en pause i et politisk møte kalte jeg varaordføreren for guttungen. Helt klart hersketeknikk, noe ei dame fra Høyre oppbragt påpekte. Varaordføreren lo og sa at det hadde hun muligens rett i, men at an overhode ikke reagerte. Han hadde kjent meg siden han var en guttunge, og det var en helt grei sjargong mellom oss.
En godt voksen mann fra Arbeiderpartiet sa at han pleide å kalle en politiker fra opposisjonen for jentungen. Jeg tippet på hvem det var. Ei ung jente som gjør det utrolig bra i lokalpolitikken for Høyre. Jeg spurte henne neste gang jeg traff henne om det var henne- Hun sa at det var det, men at det var ikke noe å reagere på. Det var bare en greie mellom de to, deres sjargong. Ikke noe hu så på som krenkende.
Jeg tror at det er opp til den som har grunn til å føle seg krenket å avgjøre om en uttalelse er en krenkelse, ikke alle andre som leter med lys og lykte etter grunner til å bli krenket på andres vegne.
Når det er sagt så tror jeg noen vandrer rundt med svømmeføtter og blir litt fort krenket og klager over at folk tråkker de på tærne.
Beklager lang kommentar, men du skriver bra og tar opp tema som engasjerer.
Først vil jeg si takk for at du synes at det jeg skriver er bra og engasjerende, det setter jeg pris på. Og jeg vil vel si at jeg også ser på meg selv som relativt smart i evnen til å reflektere. Haha… Helt upartisk selvsagt. 😛
Jeg tror du (dessverre) har helt rett i at det er folk med mye penger og ressurser som styrer nyhetsbildet, og at mye skrives for at vi skal tro på ting som ganger noe til å tjene mer penger.
Media er også alt for flink til å finne syndebukker, og/ eller ta pari med noe(n) og så få “folk flest” til å tro på noe som kanskje slett ikke er slik.
Det kan godt hende at jeg fortsatt ser/ leser det som kalles “mainstream media”, jeg har bare “gått ut” av landet og leser/ ser heller en del utenlandske kanaler.
Jeg må forresten også henge på å si at journalister ikke lenger tør å si det som det er, nettopp fordi de er redde for at det kanskje kan krenke noen. For samfunnet vårt har jo kommet dit, at man må passe seg for hva man uttaler. Stadig må noen gå ut og unnskylde seg fordi noen ble krenket for noe.
Jeg savner de tøffe journalistene før i tiden som var litt mer rebelsk og turte å faktisk lete opp sannheten og publisere det. Og stå for det.
Gravende journalistikk kunne det være mer av. Men du vet, det tar tid og ressurser. Kanskje må en dyktig journalist arbeide nærmest full tid med en sak i flere uker eller måneder for virkelig å få en god sak. Det har kke redaktørene, eller de som styrer mediehusene råd og tid til.
Andre ganger kan det vær interesser med makt og eller penger som sørger for at slike saker aldri kommer på forsidene – eller blir offentlige i det hele tatt.
Jeg tror man i like stor grad kan bebreide redaktørene som den enkelte journalist for den utviklingen.
De store oppslagene handler liksom om hva kjendiser har på seg, og hvem som har blitt sammen med eller gått fra hvem. Og det aller meste nå er politisk korrekt. “Alle” er redde for å ytre seg feil. Og så er det jo greit å svartmale og henge ut kjente fra andre land, eller er det ikke sånn..?
Ok. De mainstream-mediene er det lenge siden jeg leste regelmessig.
I det minste klikket meg inn på. Ja, det med politisk korrekthet er jeg enig i, Jeg er jo rød og radikal og rett som det er kommer jeg med en uttalelse noen i miljøet rundt eg hever på øyenbrynene av. Ikke nødvendigvis fordi jeg sier noe feil, hvis man da ikke overtolker det jeg sier.
For ordens skyld: Gato Negro betyr bare “svart katt” på spansk, som er det dominante språket i Chile. Det er ordet negro på alle andre språk enn de latinsk baserte som ofte har en historisk nedsettende/rasistisk konnotasjon.
Jeg er fullt klar over at Gato Negro betyr svart katt. Ordet neger betyr jo egentlig bare svart det også. Det er mennesker som har gjort ordet nedsettende og rasistisk. Og det er akkurat dèt jeg mener, at alle ord kan gjøres negative. Men skal vi likevel la være å bruke dem, eller fjerne dem. Hva skjer med språket da, til slutt?
Jeg er ikke rette person til å uttale meg om hva som skjer med språket.