Jeg har alltid vært glad i film og serier. Og jeg kan sluke mange episoder i løpet av en uke. Noen serier, og filmer, kan jeg se igjen og igjen, og igjen. Men dette innlegget skal ikke handle om underholdning. Det skal handle om noe jeg har lagt merke til gå igjen i flere (forholdsvis) nye serier jeg har sett i det siste. Akkurat hvilke serier det er er ikke poenget her. Poenget er at det snakkes nedlatende og negativt om noe vi burde fremsnakke som respektfullt og positivt.
Og dette noe er å leve et enkelt liv, et liv uten masse luksus, å ikke leve overdådig og eksklusivt. Uten høyt forbruk. Men å dyrke mat selv. Å sy sine egne klær. Å kjøpe møbler og ting brukt, eller å pusse opp gamle møbler og gi de nytt liv.
Dessverre er dette noe jeg ser gå igjen, ikke bare på film og i serier, jeg ser det i det daglige liv. Det har alltid vært en gjenganger, i alle de år. Blant venner, folk på gata, på butikken, venterom, på kafè, ja overalt. Folk hever øyenbrynene og himler med øynene.
På noen av seriene jeg har sett blir folk som lever enkle, men god og positive liv, sammenlignet med eller henvist til å være dumme, eller tilbakestående, mindre verdt. I en serie gikk de til og med så langt å profilere en person som levde et enkelt liv, på en gård med drivhus og høns i hagen, med gjenbrukte møbler og klær, til å måtte være en serimorder. Nettopp på grunn av det “enkle livet”.
Og det er da jeg blir kvalm og får vondt i magen. Det er klart at slike meninger, selv om man bare ser dem i en film (eller serie), påvirker!
Jeg er da ingen seriemorder. Ikke er jeg dum og tilbakestående heller. Jeg ønsker det som er best for naturen og jorda vår. Jeg sparer også masse penger på å leve et sånn liv. Og det gjør meg mer tilfreds og lykkelig.
Det er ikke “only in the movies” denne holdningen og negativiteten finnes. Og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke har kommet lengre enn dette??
