Jeg lurer på hvorfor vi har en normal som legger opp til at vi skal se ut som barbiedukker. Og hvorfor det ikke skal vises at vi blir eldre. Hvorfor skal vi “dekke til” hvordan vi ser ut, med kremer, hårfarger og sminke. Eller noe så ekstremt som botox og andre fysiske inngrep.
Hvorfor skal vi skjule, og hvorfor skal vi skjemmes over å få rynker og grått hår? Og er det egentlig noe feil med grått hår, rynker, fregner, litt kviser og rød hud?
Jeg tror ikke at god selvtillit og et godt selvbilde kommer fra utseende. Sminke og en ny hårfarge er så kortvarig, jeg tror slett ikke at dèt endrer på hva vi tenker om oss selv.
Selv så liker jeg mennesker som ikke er så opptatt av hvordan man ser ut. Som ikke sminker seg, som ikke bryr seg om håret er bustete. Jeg liker fregner og roser i kinnene. Jeg liker skitt under neglene og generelt hender som vises har blitt brukt. Jeg liker mennesker som bruker gjenbruk. Hjemmelaget er minst like bra, om ikke bedre.
Er det ikke et privilegium å bli gammel? Kan det ikke da også vises litt at vi faktisk har levd?
