Jeg har lest en del selvhjelpsbøker i det siste. En av disse bøkene er; Når Sjelen Kaller (-skap det livet du lengter etter) av Gitte Jørgensen, og det er nok denne boken som har hjulpet meg mest.
Jeg har henvist til denne boken tidligere her på bloggen. Les mer HER!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noe av det hun skriver, som jeg har tatt tak i og prøver å bruke i livet mitt, er dette:
“Du kan gi slipp på fortiden ved å leve i fremtiden din – det vil si å skape handlinger der du viser deg selv at du vil noe nytt.
Hva er det minste jeg kan gjøre for å bevege meg i riktig retning? De små skrittene skaper en kontinuerlig forbedring og omgår hjernens tendens til å reagere med frykt når noe nytt skal skje.
Tenk enkelhet fremfor motivasjon. Din nye vane skal være så enkel at du i overført betydning kan strekke ut hånden og få satt den ut i livet.”

Så dette har jeg tenkt mye i det siste: “Hva er det minste jeg kan gjøre”.

– Jeg elsker å skrive, tenkte jeg for litt over en måned siden. Jeg liker å dikte og leke meg med ord. “Da må du begynne å blogge igjen” tenkte jeg neste. “Huff. Jeg har ikke lyst til å blogge. Det er ikke sånn jeg vil skrive.” Men så måtte jeg snu på det, jeg vil jo skrive noe som andre også kan lese. Og bloggen er det eneste stedet jeg har. Så da ble Fableriene til.
Det gir meg så mye å kunne dikte, med hjelp av ord som du som leser har gitt meg. Det har faktisk gitt meg mer glede enn jeg først trodde!

Og sånn må jeg bare fortsette; “Hva er det minste jeg kan gjøre”? Så blir det bedre, skritt for skritt.

Har du lest de siste Fableriene?
* Bare et lite dikt
* Den merkeligste drøm!