Du skriver aldri om natur og miljø lenger! -tenker jeg med meg selv. For det er jo noe i det. Jeg startet med blogging for å skrive om natur og miljø, det skulle være hovedfokuset. Det eneste fokuset. Jeg brenner for dèt. Bloggen skulle ikke handle, sånn direkte, om meg. Det skulle ikke være meg, meg, meg. Jeg skulle bare bruke meg selv som eksempel, og hva jeg faktisk gjør som er smart å gjøre for å få en bedre klode. Og det jeg lærer som er viktig å dele videre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men, nå handler det plutselig om, meg. Nå skriver jeg om ting jeg føler. Jeg langer ut om skilsmisse. Om tunge og vanskelige dager. Om hva som gleder meg. Om turer jeg går. Og nå føler jeg meg plutselig, veldig egosentrert!

Jeg har slett ikke sluttet å brenne for -og å bry meg om jordkloden vår. Jeg gjør fortsatt de samme tingene jeg gjorde før, og mer. Og jeg ønsker at flere skal få opp øynene, og kanskje endre på noe de gjør i hverdagen.

Men for å være ærlig, så følte jeg at jeg var sint og kanskje litt streng. Og det er nok fordi jeg har vært, og fortsatt er, oppgitt og lei meg over å se bilder med hauger av søppel og land som blir ødelagt av utgravinger (etter bl.a mineraler) og all forurensningen, bare fordi vi menneskene ønsker oss nye ting og vil ha det nyeste hele tiden.
Av og til er det vanskelig å legge frem noe sånn “på en fin måte”. Uten at noen skal føle seg “tatt” eller angrepet på noe vis.

Jeg ønsker fortsatt å skrive mer, mye mer, om naturen og miljøet vårt. Men litt usikker på hvordan jeg skal legge det fram på en bra måte. Noen innlegg vil nok ende opp med å bli skrevet i sinne, fordi jeg lærer noe eller ser grufulle bilder. Tiden vil vise, men det blir så absolutt skriverier om natur og miljø igjen.

Har du lest Fableriene om Furustubben? Her finner du de: Del 1  og  Del 2