Hver eneste dag, så å si hele livet, har vi hatt det på kroppen, vi har smurt det på huden og vi har vasket opp i det. Vi har holdt i det, tatt i det, sittet på det, sittet ved det, ligget på det, trykket på det og sparket det. Vi har oppbevart mat og drikke i det, spist av det og drukket av det. Vi har til og med pustet det inn, fått det i kroppen, og i blodet!

Det er laget av polymerer, i hovedsak fossile ressurser, inkludert råolje, naturgass, salt, kull og cellulose. Og en rekke andre kjemikalier, som f.eks bisfenol A (BPA) og ftalater.

Helt fra vi ble født, og før det, har vi vært i kontakt med det. I mors mage, via det hun spiste, drakk, kledde seg i og tok på. Vi ble matet med dette, fra tåteflaske til skjeer og kopper. Smokken. Klærne vi hadde på. Stellemattene vi lå på, klutene vi ble vasket med og i bleien. Lekene vi lekte med. Og til og med i såpene vi ble vasket og i kremene som ble smurt på huden vår.

Så, hva er det jeg prater om? Har du skjønt det? Og ja, det er selvsagt plast det er snakk om her.
På 60-tallet ble plast for første gang skikkelig populært. Og siden den gang har det bare blitt mer og mer plast. Det produseres så utrolig mye at det. Nå, er det et stort (og farlig) miljø- (og helse-) problem.
Bare her i Norge kaster vi store mengder plast, faktsik kaster vi 540 000 tonn med plast, hvert år. Det er i snitt 101 kg plast per nordmann! Av all plasten som lages, brukes mest til emballasje, som utgjør 40 % av alt plastavfall i Norge. Og dette er altså plast som vi er i direkte kontakt med, i og på maten vi spiser.

Plast finnes i klær og tøy, kremer, sminke og såper. Engangsbestikk og takeaway-beger er laget av plast. Vi spiser og drikker mye av plastfat, glass og kopper. Oppbevaringsbokser -og esker er i hovedsak laget av plast, og vi oppbevarer mye mat i matbokser og div. tupperware. Og vi bruker plastposer og plastfolie som er i direkte kontakt med maten vi spiser. Brus, vann, alkohol og andre leskedrikker kommer i plastflasker, og mange av disse drikker vi direkte fra også. Og hva med sugerør, bind og tamponger, kontaktlinser, Q-tips, tannkrem, kondomer, tabletter og piller. Siden det er så mye plast i naturen og i havet vårt nå, finnes det mye plast i dyr, fisker og fugler -og mange av disse spiser vi mennesker, og da spiser vi også litt av denne plasten.

Hva er så konsekvensen av dette? Og det aller skumleste, det er at forskere og vitenskapsfolk ikke vet, helt sikkert. Det gjøres tester og forsøk hele tiden, og enda er det flest antagelser. Noe av det forskerne hittil tror, er at plasten kan føre til kreft, ADHD, fertilitetsproblemer og sterilitet. Noen spekulerer også i at jenter kommer i puberteten tidligere og at unger generelt blir “dummere”. Hvorfor er det så skummelt at de ikke vet? -tenker du kanskje. Og det verste med dette, tenker jeg, er at når de vet, helt sikkert, så er det for sent å gjøre noe med det!

Tenker du over hvor mye plast du er i kontakt med, i løpet av èn dag?

Samspillet vi har med naturen er utrolig viktig. Naturen trenger balanse. Og vi mennesker er en del av denne balansen.

Før i tiden var beite og slått en viktig del av gårdsdriften. Dèt er det selvsagt fortsatt, i dag, men i dag har kraftfôr og kunstgjødsel tatt over det meste av maten til norske dyr. Kunstgjødsel gjør nemlig at man har kunnet øke produksjonen av gress. Og selvsagt også mengden kjøtt som selges til mat.

Kulturlandskap er landskap som er formet av menneskers liv og virke opp gjennom tidene, altså natur vi mennesker har slått til dyrefôr eller der vi har hatt dyr på beite. Slåttemark er enger med blomster og gress, eller utmarksområder som blir slått hvert år. Slåttemarker er ikke oppdyrka og tilsådd og ikke gjødsla på moderne vis.

Pollinerende insekter elsker slåttemark og kulturlandskap. Bier, deriblant humler, er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Men fordi landbruket har endret seg så mye, er vi nå dessverre i ferd med å utrydde flere av dem.

Den kjøttproduksjonen som i størst grad utnytter de gode norske ressursene, altså drøvtyggerne -som spiser gress og skaper slåttemark og kulturlandskap, er redusert med 15 prosent de siste 30 årene. Problemet i seg selv, når vi tenker på miljøproblemer og klimakrise, er ikke at vi spiser kjøtt, men mengden kjøtt som produseres. Og at dyreholdet nå gjørs for intensivt.
Produksjonen av dyr som hovedsakelig spiser kraftfôr har økt betraktelig de siste årene, svin har økt med 61 prosent og kylling med hele 498 prosent. Dette er produksjon som tilfører få verdier til landskapet og biene, humla, blomsterfluer, biller og sommerfugler.

Menneskenes gårdsdrift før i tiden har på grunn av slått og beite gitt rom for tusenvis av planter og insekter. Nå i dag er insekter her i Norge spesielt truet av utbygging, oppdyrking og gjengroing av landskapene de lever i. Kulturlandskapene og slåttemarka er på vei til å dø ut, og med dem, de pollinerende insektene.

Mange hevder at alle burde bli veganere, og at vi skal fokusere på å dyrke grønnsaker i stedet for dyrehold til kjøtt. Problemet er bare det at her i Norge har vi lange vintre, og mye landskap som ikke egner seg til annet enn gress fordi vi har mest dype daler og høye fjell. Men vi må tenke på at slåttemarkene og kulturlandskapet var med på å gi liv til alle de pollinerende insektene, og at drøvtyggerne også var delaktige i dette.

Det er mange som har meninger om hva som er best, og hva som burde gjøres i en tid det er mye snakk om klimakrise og miljøproblemer. Min stemme er kanskje ikke den som verken er høyest eller “teller mest”. Men det jeg tror er lurt dèt er å støtte den Norsk bonden, å velge lokalt. OG å ha et variert kosthold med både kjøtt og grønnsaker.

Når er man egentlig gammeldags, og hva er det som gjør noe helt utdatert?

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg eier kun en dumbphone, bruker ikke en eneste App eller internett med mobilen. Jeg har hatt smartphone, det er ikke det, jeg vet hva jeg “går glipp av” og etter min mening er ikke det mye. Jeg savner det ikke et sekund og er superfornøyd med den dumme mobilen min. Den gir meg akkurat det jeg trenger.

Har du lest: JEG vil være den som er smart!

Jeg opplever ganske ofte at andre mener at jeg går glipp av noe, og at jeg er skikkelig utdatert og gammeldags.
Hvordan betaler jeg regninger? Holder meg oppdatert? Tar bilder? Chatter med andre? Kommer meg frem uten GPS? Blogger?
Ja, tenk at det er mulig. De greide det “før i tiden” også.

Men noen ganger kan jeg faktisk føle litt på å være både gammeldags og litt utdatert. Ikke bare når det gjelder hvilken mobiltelefon jeg bruker kanskje.

For ja, det er enklere å ha Vipps og å kunne betale en person med èn gang i stedet for å overføre penger på konto eller å gi kontanter (for kontanter dèt er utdatert det). Det er praktisk å kunne Google det man lurer på med èn gang, med mobilen. Det er fint å ha alt på ett sted, som internett, kamera, nettbank, avis og blogg. Og det er mange steder som benytter en App for å f.eks betale for parkering, ferje, mat, lading av elbil osv.

Nå er det sjelden jeg har behov for å bruke slike Apper. Heldigvis finnes det, fortsatt, andre måter å betale for seg på. Ja, slik som man betalte for det før i tiden. Den dagen det ikke er mulig lengre, da, da blir jeg gammeldags da. Og utdatert. Men den dagen har ikke kommet, enda.