“Du må akseptere at fortiden er borte. Du må ta ansvar for å skape endringer, i stedet for å vente på at noen skal redde deg. Du må hente deg selv tilbake til det tidspunktet i tiden der det er meningen at du skal være. Du kan ikke tilbringe utallige timer med å lure på om du kommer til å vinne tilbake hjertet til mannen du vil ha. I stedet må du overgi deg til det som er sant NÅ. Du kan ikke vente til det perfekte livet ankommer i henhold til spesifikasjonene dine, i stedet må du leve ditt beste liv nå!

Du må legge igjen bitterhet og nag etter at du har innsett at du selv er med på å holde dem i live. Du må være oppmerksom på hvordan du skal fundere over fortid og fremtid på en sunn måte. Hvis du gjerne vil oppleve nostalgi, kan du glede deg over minnene en stund, men så må du konsentrere deg om nåtiden igjen. Skaper du nye og bedre minner nå? Hvis ikke, hvordan kan du gjøre det?”

Disse ordene er hentet fra boken Ditt Magiske Livskart skrevet av Colette Baron-Reid. Jeg har lest dette om igjen og om igjen så mange ganger.
Det å sitte fast i fortiden og i minner, og å ikke greie å gå videre, sammenligner Baron-Reid med et spøkelsesland. Og det er der jeg har vært, og til tider fortsatt oppholder meg. I spøkelseslandene.

Jeg har lest en del selvhjelpsbøker i det siste, og har henvist til en slik bok tidligere her på bloggen. Les mer HER!

Spøkelseslandene er slett ikke et blivende sted. Jeg har vært inn og ut der en del ganger dette året. Men jeg har ikke tenkt å bo i et spøkelsesland. Så jeg har, inne i hodet mitt, tatt noen valg. For jeg må gå videre. Jeg må begynne og leve igjen.