Har du lest: Tanker rundt det å anmelde, en bok.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg fikk denne boken av ei god venninne. Helt uten å vite hva jeg gikk til, eller å ha hørt om forfatter Arne Dahl før. Jeg visste heller ikke at denne boken er første bok i en serie med flere bøker.
Og “gud bedre” jeg ble hekta, nå er jeg helt frelst i Arne Dahl -og denne serien om (bl.a) Sam Berger.
Arne Dahl skriver forklarende og jeg føler ofte at jeg virkelig er til stede i handlingen. Boken er vanskelig å legge fra seg, da Dahl aldri gir helt slipp på spenningsmomentene -eller spørsmålene som dukker opp underveis jeg bare MÅ få svar på. Dette er heller ikke en bok jeg leste på sengen før jeg skulle sove, fordi den var rett og slett for spennende!

Bok: Utmarker

Skrevet av: Arne Dahl, som er et pseudonym for Jan Arnald

Oversatt til Norsk av: Einar Blomgren

Utgitt: 2016

Forlag: Cappelen Damm

Emnekategori: Krim

15 år gamle Ellen Savinger blir kidnappet utenfor ungdomsskolen hun går på. En mann i kassebil blir observert før skolestart den dagen. To vitner, uavhengig av hverandre, er enige om rekonstruksjonen av ansiktet hans.
Men etter tre uker har politiet i Stockholm fortsatt ikke greid å finne femtenåringen.

Etterforsker Sam Berger, knapt 40 år, høy, ølvom og med tendenser til grå hår i både skjegg og hår. Ambisiøs. “Overmenneskepurk”. Tar saken sammen med sin partner Desiré Rosenkvist. Eller Deer som han kaller henne, fordi en purk kan for faen ikke hete “Desiré Rosenkvist”. Men kanskje aller mest på grunn av hennes store, brune øyne, akkurat som et rådyr -Deer.

De blir ledet til et hus. Et hus, som en labyrint, og med feller. Et hus som lukter, avføring, urin og kanskje blod. Og det er her, vi leserne, blir sugd inn i historien og den fantastiske fortellerstemmen til Arne Dahl.

“Trinn for trinn, mørket overmannet ham igjen. Lommelykten skjulte mer enn den avslørte. En fragmentert verden som ikke var mer enn trange kjellervegger og lave dører som sto halvåpne mot nytt mørke, et annet mørke og likevel det samme.”

I huset finner de blod etter Ellen Savinger, men kriminalførstebetjent Allan Gudmundsson mener at Sam Berger bare kjører sitt eget løp. Gudmundsson har ingen tro på at det finnes en seriemorder, han tror ikke en gang at det har blitt utført et mord. Rettsmedisineren har ikke funnet mer enn tre desiliter blod, og dèt er ikke noe man dør av.

Men Sam Berger føler på seg at dette ER snakk om en seriemorder, han kobler nemlig to jenter til i saken, som også er forsvunnet.

Så dukker det opp en kvinne, på sykkel. Den blonde, mystiske, Nathalie Fredén. Hvem er hun egentlig? Heter hun Nathalie Fredén? Og har hun mer innsikt i saken enn ved første øyekast?

Og hva har Bergers klokkesamling med saken å gjøre? Hans Patek Philippe 2508 Calatrava? Og Sams klokkeskrin, med det hemmelige rommet, under klokkene, der det ligger små bevisposer, med ett tannhjul på ikke mer enn en centimeter i diameter, i hver?

Er du glad i krim og ikke har lest Utmarker enda, anbefaler jeg virkelig det! Uhyre spennende.

Har du lest denne: Jeg fabler videre…

Da har jeg skrevet min første bokanmeldelse (Du kan lese den HER!). Og siden jeg aldri har gjort akkurat dèt før måtte jeg gjøre litt research først. Fikk noen tips fra min gode venninne. Sjekket hva Google hadde å si, og leste noen blogger som anmelder bøker.

Og det finnes selvsagt ingen fasit, dèt gjør det vel egentlig ikke om noe. Men det som går igjen er at jeg bør ha med; en presentasjon av boken der jeg inkludert tittel, forfatter, forlag og sjanger. Jeg bør fortelle kort om handlingen. Si noe om hva jeg synes om boken, min oppfatning av den. Og om jeg anbefaler den.

Uavhengig av hva jeg må og bør gjøre (jeg liker nok å gjøre ting litt på min egen måte), synes jeg personlig at det viktigste med en bokanmeldelse er å få noen andre til å ønske og lese!
Og da velger jeg å gjøre det slik jeg selv hadde villet lese det, for å finne ut om jeg også ville ha leste den boken.

Forrige helg var jeg på restaurant. Vi var åtte stykk som feiret en bursdag og hadde bestilt bord. Vi spesifiserte i bordbestillingen at vi ville sitte et sted i lokalet mest mulig uforstyrret og med minst mulig lyd. Vi hadde flere i reisefølget med spesielle behov, og mye lyd og støy gjør restaurant-opplevelsen slitsom, og også krevende.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Har du tenkt over hvor mye lyd, støy og bakgrunnsmusikk vi omgir oss med?
Har du noen gang vært inne på et kjøpesenter, kafè eller en restaurant uten at det har vært lyd i bakgrunnen? Om det er radio, eller musikk med eller uten tekst. Typ taffelmusikk. Har du tenkt over hvor slitsomt dèt egentlig er?

Sitter man helt alene på en kafè tenker man kanskje ikke så mye over at det er musikk i bakgrunnen. Da kan det kanskje være hyggelig også, med litt “støy”. Men sitter man sammen med andre, og skal prate sammen og faktisk få med seg det de andre sier, blir bakgrunnsmusikken veldig forstyrrende, og slitsom.
Det som også skjer er jo at det er flere folk i lokalet, som også prater. Og så må de prate over musikken, og da må neste bord prate enda litt høyere for å høre hverandre, og neste bord, og neste bord. Og sånn blir restaurantbesøket ekstra slitsom, selv for en “normal person”. Tenk så på noen med spesielle behov!

Vi gikk og spurte om de kunne skru av, eller i alle fall dempe musikken betraktelig. Noe de kunne gjøre, men å skru den helt av “fikk de ikke lov til”..!

Jeg har alltid vært visuell når det kommer til underholdning. Jeg elsker film og serier, helt siden jeg var barn. Å kryppe opp i en sofa, godstol eller rett og slett på gulvet med puter og pledd, kan jeg bare “ta i mot” det som skjer på skjermen. Jeg lever meg inn i de fantastiske bildene, musikken, og handlingen.

Har du lest: Jakter på flere gleder.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da jeg var ung, og til og med tidlig ungdom, brukte moren min å lese for meg. Det var liksom min og hennes spesielle stund. Hun leste ikke til meg bare på kvelden før jeg skulle sove, hun kunne lese til meg når som helst på dagen. Det var liksom kosen vår det. Hun leste, og jeg lyttet.

Hun hadde jo selvsagt et stort ønske om at jeg skulle bli glad i bøker, og skulle få lyst til å lese selv også. Men jeg har alltid hatt litt “maur i rompa” og problemer med å sitte stille. Og det å lese bok “krever” litt mer oppmerksomhet, enn det visuelle på en TV.

Nå i voksen alder har jeg flere gode venner som er (over gjennomsnittet?) glad i å lese, og kan lese både en -to -og tre bøker i uka. Og jeg vet at, spesielt disse to, ønsker å dele bok -og lesegleden med meg. De har snakket med meg om bøker i mange år, og jeg har flere ganger prøvd meg på ei bok sånn her og der.

Og ja, jeg har funnet flere bøker jeg liker. Men ingen har liksom “trukket meg helt inn” i bokverdenen. Helt til nå. Nå tror jeg at jeg har funnet den, lesergleden.

Siden jeg også er glad i å skrive, faller det seg naturlig å begynne med bokanmeldelse her på bloggen! Og jeg sier som Pippi Langstrømpe: “Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert”.

Fanget i en hetebølge
Så varm, klam, svett og så sliten at føttene subber i den varme asfalten
Høytrykk etter høytrykk etter høytrykk
Lever mellom vindpust til vindpust, ååå for et deilig vindpust

Fanget i en hetebølge
Brunsvidd plen
Tørste margeritter, petunia og pelargonia
Og tørste meg

Fanget i en hetebølge
Ikke lenger smidig, dansende og lett på tå
Foretrekker skyggetilværelsen
Lengter etter mørkere skyer, litt regn og kjøligere temperatur

Fanget i en hetebølge
Tenker på franske folk, spanjoler og italienere som ofte har det så varmt
Prøver å ta lærdom, tar siesta
Og avkjøler meg ved å stupte ut i det glitrende havet

Fanget i en hetebølge
Nyter det som best jeg kan
Mmmm isen smakte som nyplukket jordbær med fløte
Og deilig aircondition på togturen

Fanget i en hetebølge
Men kan også glede meg over
Fosser, små tjern, skog, vakker natur
Og det vakreste smilet, som reddet hele dagen

Takk til Mettejosteinsdatter, Pensjonistgunna og Frodith for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet.

Jeg orker ikke så mye disse varme dagene. Har du lest: Så rart at vi er SÅ forskjellige.
Men jeg både liker -og har godt av å skrive. Så kanskje du har lyst til å gi meg noen stikkord igjen, som jeg kan bruke til å skrive en ny fortelling, eventyr eller kanskje et dikt?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Disse fableriene var et konsept jeg begynte med i mai. Fordi jeg hadde, og fortsatt har, et behov for å dikte historier og fortellinger. Jeg har gått, og går fortsatt, gjennom en litt tøff tid fordi jeg skal skilles fra mannen min. Og for å takle noe av denne prosessen har jeg behov for å dikte og skrive. Derfor ba jeg deg som leser bloggen om stikkord, som jeg kan bruke til å dikte “fablerier”.

Og nå spør jeg altså, nok en gang, om du har lyst til å legge igjen noen ord i kommentarfeltet her, som jeg kan bruke til å dikte noe nytt og spennende(?) med.

Og her finner du resultatet: Fanget i en hetebølge!

Vi mennesker er forskjellige, det er sikkert og visst! Og jeg både godtar og skjønner at vi har ulike tanker, følelser og meninger. Dèt forstår jeg godt, fordi ingens oppvekst er helt lik. Vi opplever og går gjennom forskjellige miljøpåvirkninger, sosiale forhold, normer og tradisjoner. Vi blir påvirket av alt og alle rundt oss. Vi blir “formet” og “skapt” av våre omgivelser, menneskene vi treffer, samt dyr og natur. Hjernen er unik og kompleks! Jeg forstår det.

Men det jeg ikke skjønner helt, dèt er at kroppene våre, sånn ellers, kan være SÅ forskjellige. Da vi alle (stort sett) har de samme organene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvorfor filosoferer jeg over dette, lurer du kanskje på?
– Jeg har en kropp som “fungerer” litt annerledes enn alle andres (føles det ut som). Jeg takler og greier ikke det samme som det som er “vanlig”, selv om jeg har all verdens lyst! Kroppen vil ikke det samme som hodet og hjertet.

Blant annet så takler jeg ikke varme, og greier ikke å være i sola når det er varmere enn 20 varmegrader. Selv om jeg har lyst, så går det altså ikke. Jeg blir fysisk dårlig, og kan besvime. Jeg ser folk på sykkel, jogge/ løpe rundt i varmen, ligge å sole seg eller bare “gå helt vanlig rundt omkring”. Mens jeg må sitte i skyggen eller på et svalt sted inne, og må bruke alle mulige hjelpemidler for å leve.

Jeg har flere “ting” ved kroppen min som også fungerer helt annerledes enn det ser ut som “alle andres” kropper takler og greier. Men akkurat nå er det varmen vi opplever her i Norge, og hvor forskjellig mennesker takler denne varmen -selv om vi alle har de samme organene, som gjør at jeg filosoferer over dette, akkurat nå.
Synes ikke du også at dette er litt rart?

Det er varmt! Og jeg har en kropp som ikke takler varme. Vanligvis har jeg problemer så snart kvikksølvet så vidt bikker over 20 varme. Kan du da tenke deg hvordan det går når nåla viser 30 rød??
Jeg klager sjelden, så og si aldri, på været. Men når jeg ikke greier å være ute, og kan besvime bare ved å være i skyggen, ja da klager jeg litt. Det er en grunn til at jeg liker vinter bedre enn sommer.

I dag kjøpte jeg meg salttabletter. I går ble jeg reddet fra å besvime med salttablett, av gode venner. Og fant ut at det er lurt å ha sine egne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg er så lite jeg kan i sola. Jeg sitter kun i skyggen, eller inne med full trekk og/ eller vifte (ingen jeg kjenner har aircondition). Jeg går i svale klær. Drikker masse vann. Våter på kluter med kaldt vann jeg holder mot hode og nakke, og har anskaffet meg håndholdt vifte. Det hjelper, litt.

Jeg prøver å nyte, som best jeg kan, selv om kroppen slett ikke spiller helt på lag!

Vennepunkt
et sted for å treffe venner
kanskje en, to, eller flere du kjenner.

Vennepunkt
et punkt for å møtes
der nye vennskap også kan fødes.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vennepunkt
det er så mye vi kan gjøre sammen
aktiviter, tur og spill i fryd og gammen.

Vennepunkt
det er godt å ha et nettverk
et som gjør deg glad og sterk.

Vennepunkt
et stabilt miljø og med trygge rammer
å kunne være seg selv helt uten anger.

Vennepunkt
fyller på med glede og lykke
vennskap er livets smykke!

Jeg føler for å oppklare en liten misforståelse. Jeg mistolket et ord jeg hadde fått av Irene. Et ord jeg brukte for å skrive: Jeg kan velge endring! Jeg trodde Irene mente; vendepunkt, men dèt mente hun slett ikke. Hun mente vennepunkt, og da måtte det selvsagt bli et nytt Fableri! Takk for ord Irene.

For et par dager siden pratet jeg med to av mine beste venninner. Om sorgen min. Om den tøffe tiden jeg har vært -og fortsatt er i. Jeg fortalte at jeg ikke forstår det helt, at jeg skal skilles. At jeg har “stått fast” i gamle minner og synes det er vanskelig å gå videre. Å skulle løsrive meg fra et 24 år langt kjæreste -samboer -og ekteskap er vanskelig!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da kom den ene venninnen min plutselig på et ordtak, som virkelig traff…

“Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår.”
– Kinesiske ordtak –

Og det er virkelig helt riktig, og det var derfor det traff meg sånn. Jeg kan altså ikke unngå å være trist eller å ha vanskelige tanker! Men jeg kan bestemme meg for å styre de triste tankene mine, som best jeg kan, til å ikke ta overhånd. Til å ikke dominere alt jeg tenker, og føler. Og til å ikke styre dagene mine, og livet mitt helt og holdent.

Har du lest: 95 prosent gjenbrukte tanker

Og jeg er på vei, jeg er på god vei. Jeg har det mye bedre i dag enn i går, enn i forrige uke og forrige måned.