Jeg har blitt kalt noen stygge ting i mitt liv. De aller fleste ord kan vel brukes til noe negativ -eller stygt hvis noen ønsker det. Det å putte på “jævla”… eller “din forbannede”…. foran ord har også en “god effekt” for å såre.
Jeg opplevde mest i ungdomstiden og som tenåring å bli kalt slike stygge ting. Heldigvis har jeg i voksen alder sjelden eller så å si aldri opplevd det på samme måte,  helt til nå. Men noen ord kan såre, selv om. “Nå er du dum”, “så rar du er” eller “nå er du litt irriterende”. Kan i riktig setting føles ganske vondt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg prøver alltid å være til lags for alle. Man vil bli godt likt, vil man ikke? Men jeg blir stadig minnet på at det er helt umulig å please alle.
Som jeg skriver om i innlegget Nøytral – Upartisk også, så er jeg litt konfliktsky. Ofte trekker jeg meg tilbake heller enn å ta tak i ting der og da. Noe som, selvsagt, også kan bli feil.

Helt til nå altså, bare denne uka har jeg fått servert noen ord som slett ikke føles bra. Heldigvis kommer dette fra kun èn person. Likevel har jeg litt vanskelig for å prosessere det. Det føles vanskelig å bare skulle “gå videre som vanlig” med noe sånn hengende over meg. Jeg er ikke så tøff. Jeg lar meg lett påvirke. Og den dårlige selvtilliten min forteller meg også at jeg fortjener det. Jeg tror på det som blir sagt -selv om det kanskje ikke er det.

Men jeg vet også at det kun er jeg som kan ta tak i -det jeg føler, og psyken min. Jeg kan ikke legge ting over på noen andre. Jeg har ansvar for eget liv, og kun jeg. Det er ingen andre som kan løse det. Det er kun meg selv. Så nå prøver jeg å “skrive det av meg”. Og så gå videre. Tenke over hva jeg kan gjøre annerledes. Lære noe. Prøve, i alle fall.