Mange henviser til å flytte ut på bygda, gjerne til et småbruk, som “et enklere liv”. Å dyrke litt mat i pallekarmer, drivhus, noen høns i hagen, plukke frukt og bær og lage syltetøy selv. Dette livet blir kanskje romantisert med bare føtter i gresset, klær blafrende til tørk på snor mellom to trær, hengekøye og kaffe ute på terrassen. Mange drømmer, i alle fall av og til, om et slikt “roligere liv” når man blir lei av asfalt, bråkete trafikk, mas og krav og hverdagens stress og forventninger.
Flere og flere ser mot å være selvberget med noen tomater og jordbær på balkongen eller urter i kjøkkenkarmen. Kanskje spesielt etter å ha opplevd nedstengninger i forbindelse med korona, krig i Europa og dyrtid. Og akkurat dette er veldig bra, at flere får tilbake fokuset på å være selvberget. Fordi selvberging er så utrolig viktig. Mange har dessverre glemt gamle kunster med å lage mat, virkelig lage mat.
Men jeg skal si deg èn ting, det man henviser til, det enkle livet ute på bygda, dèt er virkelig ikke SÅ enkelt, eller rolig. Faktisk er det mye vanskeligere enn det livet mange lever nå i dag. Jeg tror at det livet de aller fleste lever akkurat nå, den såkalte “normalen” det er dèt som er det “enkle liv”.
Det er nemlig mye enklere å stikke innom butikken, kjøpe en pakke Fjordland-kjøttkaker som man varmer i mikroen, klipper opp og heller på et fat, og spiser. Enn det er å først dyrke poteter, gulrot og løk, gå ned i jordkjelleren og hente disse, vaske, skrelle, koke eller steke. Eller å jakte elg eller hjort, gjøre den opp, kverne kjøttet, blande, rulle og lage kjøttkakene.
Det er nemlig mye enklere å stikke innom butikken og kjøpe seg et glass med syltetøy eller en flaske saft, ta det med hjem, åpne, smøre på skiva, eller helle i glasset og blande med vann. Enn det er å først gå i skogen (eller i egen, eventuelt andres, hage), plukke alle bærene, renske og koke (eller røre) til syltetøy. Eller koke bærene (evt. frukten) til saft og ha på flasker.
Det ligger mye jobb bak å dyrke og lage sin egen mat. Det er likevel verdt det, og jeg vil ikke bytte det mot noe annet i verden. Jeg lever det “rolige” livet på bygda, det er utrolig gøy og jeg elsker det. Men enkelt er det ikke!
